Ny CICERO-direktør med ny strategi
Senter for internasjonal klima- og miljøforskning (CICERO) skal være både en god forskningsinstitusjon og en god rådgiver for samfunnet, sier nyansatt direktør, Knut H. Alfsen.
AV MARIT SCHULSTOK
Knut H. Alfsen overtok direktørstillingen i CICERO etter Helga Hernes i januar, og han har sine visjoner for hva som bør gjøres på senteret framover.
Det blir i tiden som kommer viktigere å profilere forskningen rundt de emnene vi har eller kan utvikle spisskompetanse på, sier Alfsen. Han trekker særlig fram forskning på atmosfærekjemiske prosesser, og forskning på hvordan man kan iverksette miljøtiltak.
Dessuten må vi rydde opp i våre administrative ordninger. Fra senteret startet opp i 1990 med én ansatt, til i dag med over tjue ansatte, har organisasjonen ikke helt klart å holde tritt med sine egne rutiner, sier Alfsen.
Hvordan var det å ta over direktørstillingen etter en politisk markant skikkelse som Helga Hernes?
Jeg tror det er positivt for senteret at det er kommet inn en person med mer tverrfaglig bakgrunn. Den politiske erfaringen var viktigere i en oppstartingsfase. For å overleve som institusjon er det nå viktigere å styrke den faglige delen. Helga Hernes fikk ryddet opp i økonomien ved senteret, og det har frigjort tid og ressurser til å tenke strategisk, sier Alfsen.
PROFILERING AV FORSKNINGEN
CICERO har klimaproblemer i videste forstand som utgangspunkt for sin forskning, men Alfsen ønsker i sterkere grad å snevre inn forskningsfeltene på to områder der senteret har nådd særlig langt.
Det første gjelder forskningen på atmosfærekjemiske prosesser, for eksempel virkningen av NOx-utslipp (nitrogenoksider) fra fly, som er den rene naturvitenskapelige delen av CICERO. Forskerne samarbeider med internasjonale forskningsgrupper som bygger opp hele modeller for klimautvikling.
Forskere fra CICERO gjør seg i stor grad bemerket i denne sammenhengen, forteller han.
For det andre samarbeider økonomer og statsvitere om forskning på feltet «implementering av klimatiltak». De ser på hvorfor klimatiltak, tross samlet økonomisk og miljømessig gevinst, i så liten grad blir iverksatt. Dette henger gjerne sammen med byrdefordelingen, og hvem som må betale kostnadene for miljøtiltakene.
Forslagene fra Grønn skattekommisjon, for eksempel, vil føre til at det blir billigere å redusere CO2-utslippene i Norge, men det vil samtidig bety at det blir dyrere for kraftkrevende industri, sier Alfsen.
TVERRFAGLIG ERFARING
Knut H. Alfsen er utdannet fysiker ved Universitetet i Oslo og har arbeidet som forskningssjef i Statistisk sentralbyrå. Også der drev han blant annet med forskning på klimaproblemer. Han mener selv at den tverrfaglige erfaringen hans derfra gjorde ham aktuell som ny CICERO-direktør.
CICERO favner om forskere med bakgrunn fra naturvitenskap, økonomi og statsvitenskap/sosiologi. Alfsen understreker at tverrfagligheten er absolutt nødvendig for å forske grundig på klimaproblematikken.
Men det er alltid en risiko forbundet med tverrfaglig arbeid. Forskere kan være så opphengt i sin egen fagkrets at det kan bli samarbeidsproblemer, og det er vanskelig å få skaffet til veie økonomiske midler. Tverrfagligheten blir gjerne berømmet i flotte festtaler, men fortsatt har fagkretsene sine økonomiske «beskyttere» som ikke belønner tverrfaglige prosjekter, forteller Alfsen.
TVERRFAGLIG KLIMAFORSKNING: CICERO er en viktig del av det norske samfunnet, og vår styrke og vår utfordring framover ligger i tverrfagligheten, sier nyansatt direktør i CICERO, Knut H. Alfsen. (Foto: Xenia Isaksen)
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere