Ny CICERO-direktør med ny strategi

Uniforum 07-97

---

­ Senter for internasjonal klima- og miljøforskning (CICERO) skal være både en god forskningsinstitusjon og en god rådgiver for samfunnet, sier nyansatt direktør, Knut H. Alfsen.

AV MARIT SCHULSTOK

Knut H. Alfsen overtok direktørstillingen i CICERO etter Helga Hernes i januar, og han har sine visjoner for hva som bør gjøres på senteret framover.

­ Det blir i tiden som kommer viktigere å profilere forskningen rundt de emnene vi har eller kan utvikle spisskompetanse på, sier Alfsen. Han trekker særlig fram forskning på atmosfærekjemiske prosesser, og forskning på hvordan man kan iverksette miljøtiltak.

­ Dessuten må vi rydde opp i våre administrative ordninger. Fra senteret startet opp i 1990 med én ansatt, til i dag med over tjue ansatte, har organisasjonen ikke helt klart å holde tritt med sine egne rutiner, sier Alfsen.

­ Hvordan var det å ta over direktørstillingen etter en politisk markant skikkelse som Helga Hernes?

­ Jeg tror det er positivt for senteret at det er kommet inn en person med mer tverrfaglig bakgrunn. Den politiske erfaringen var viktigere i en oppstartingsfase. For å overleve som institusjon er det nå viktigere å styrke den faglige delen. Helga Hernes fikk ryddet opp i økonomien ved senteret, og det har frigjort tid og ressurser til å tenke strategisk, sier Alfsen.

PROFILERING AV FORSKNINGEN

CICERO har klimaproblemer i videste forstand som utgangspunkt for sin forskning, men Alfsen ønsker i sterkere grad å snevre inn forskningsfeltene på to områder der senteret har nådd særlig langt.

Det første gjelder forskningen på atmosfærekjemiske prosesser, for eksempel virkningen av NOx-utslipp (nitrogenoksider) fra fly, som er den rene naturvitenskapelige delen av CICERO. Forskerne samarbeider med internasjonale forskningsgrupper som bygger opp hele modeller for klimautvikling.

­ Forskere fra CICERO gjør seg i stor grad bemerket i denne sammenhengen, forteller han.

For det andre samarbeider økonomer og statsvitere om forskning på feltet «implementering av klimatiltak». De ser på hvorfor klimatiltak, tross samlet økonomisk og miljømessig gevinst, i så liten grad blir iverksatt. Dette henger gjerne sammen med byrdefordelingen, og hvem som må betale kostnadene for miljøtiltakene.

­ Forslagene fra Grønn skattekommisjon, for eksempel, vil føre til at det blir billigere å redusere CO₂-utslippene i Norge, men det vil samtidig bety at det blir dyrere for kraftkrevende industri, sier Alfsen.

TVERRFAGLIG ERFARING

Knut H. Alfsen er utdannet fysiker ved Universitetet i Oslo og har arbeidet som forskningssjef i Statistisk sentralbyrå. Også der drev han blant annet med forskning på klimaproblemer. Han mener selv at den tverrfaglige erfaringen hans derfra gjorde ham aktuell som ny CICERO-direktør.

CICERO favner om forskere med bakgrunn fra naturvitenskap, økonomi og statsvitenskap/sosiologi. Alfsen understreker at tverrfagligheten er absolutt nødvendig for å forske grundig på klimaproblematikken.

­ Men det er alltid en risiko forbundet med tverrfaglig arbeid. Forskere kan være så opphengt i sin egen fagkrets at det kan bli samarbeidsproblemer, og det er vanskelig å få skaffet til veie økonomiske midler. Tverrfagligheten blir gjerne berømmet i flotte festtaler, men fortsatt har fagkretsene sine økonomiske «beskyttere» som ikke belønner tverrfaglige prosjekter, forteller Alfsen.

TVERRFAGLIG KLIMAFORSKNING: ­ CICERO er en viktig del av det norske samfunnet, og vår styrke og vår utfordring framover ligger i tverrfagligheten, sier nyansatt direktør i CICERO, Knut H. Alfsen. (Foto: Xenia Isaksen)

---

Uniforum 07-97