Norges fremtidige plass i EUs forskningsprogram

Innhold Uniforum 06/97
Norske forskningsmiljøer må posisjonere seg for å sikre sine interesser i forhold til EUs femte rammeprogram, skriver EU-rådgiver, Jan Erik Grindheim.

EU-kommissær for vitenskap, forskning og utvikling, Edith Cresson, la i slutten av februar frem hovedlinjene i EUs femte rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling for perioden 1999-2002. Programmet bærer preg av at EU er inne i en omdanningsprosess hvor også forskningen sees på som et middel i forsøkene på å skape «en stadig tettere sammenslutning mellom de europeiske folk». Norge har i ti år vært fullverdig medlem i EUs forskningsprogrammer, og Universitetet i Oslo mottok i 1996 41,2 millioner kroner fra disse programmene. Men Norge står utenfor unionen og har derfor liten innflytelse på utviklingen av det nye programmets overordnede målsettinger. Det er derfor viktig at norske forskningsmiljøer allerede nå posisjonerer seg for å sikre sine interesser når programmet skal detaljbehandles i de ulike komiteene før endelig vedtak i Rådet høsten 1998. FORSKNING OG POLITIKK

Iverksettelsen av Traktaten om Den europeiske union (Maastricht-traktaten) og forsøkene på å innføre en økonomisk og monetær union har mobilisert atskillig folkelig motstand i de enkelte medlemslandene i EU. Kommisjonen har svart med en motoffensiv der målet er å utvikle direkte bånd mellom EUs overnasjonale nivå og den enkelte EU-borger. Subsidiaritetsprinsippet, at politiske beslutninger skal tas så nærme dem disse gjelder som mulig, og innføringen av et europeisk medborgerskap, er viktige tiltak i denne sammenheng. Men tanken om å føre unionsprosjektet nærmere den enkelte EU-borger har også fått innpass i femte rammeprogram: EU-finansiert forskning skal være et middel til å fremme integrasjonsprosjektet ved at forskningen kommer den enkelte EU-borger til gode.

Den sterke koblingen mellom forskning og politikk vil bli møtt med skepsis og motstand i det internasjonale forskningsmiljøet, så vel som i de enkelte nasjonalstatenes politiske miljøer og i Rådet ­ EUs mellomstatlige og lovgivende organ. Men selv om EU forventer at det enkelte forskningsprosjekt skal kunne vise til muligheter for kommersiell utnyttelse og spredning av resultatene til beste for europeiske borgere, er ikke dette ensbetydende med politisk styring verken av søknadsprosedyrene for EU-finansierte prosjekter eller selve forskningen. Det stilles ingen politisk-normative krav til resultatene av de enkelte prosjektene eller hvordan de skal utnyttes. Målet er at de skal kunne spres og anvendes til beste for den enkelte EU-borger. Spørsmålet er derfor om det er mulig for den enkelte forsker å ha et pragmatisk forhold til en slik problemstilling, og se mulighetene for EU-finansiering og utviklingen av europeiske nettverk som et supplement til nasjonalt finansiert og definert forskning. Det dreier seg totalt om 13,1 milliarder ECU til forskning og teknologisk utvikling over en periode på fire år. TEMATISK OG HORISONTAL INNDELING

Kommisjonens forslag er basert på en tematisk og horisontal inndeling i seks hoveddeler hjemlet i Traktaten om Den europeiske union. De tematiske programmene skal åpne for større grad av grunnforskning og utvikling av ny teknologi, de horisontale programmene skal sikre en bedre utnyttelse og anvendelse av resultatene for den enkelte EU-borger.

De tematiske programmene er konsentrert om: (1) biosfære og økosystem, som inkluderer forskning på mat og helse, virus- og infeksjonssykdommer, celler, vannkvalitet, miljø og helse, agrare og marine forhold, (2) informasjonssamfunnet, som inkluderer forskning på tjenester for den enkelte borger, elektronisk handel og arbeidsmetoder, multimedier, og teknologisk infrastruktur, og (3) konkurransedyktig og bærekraftig vekst, som inkluderer forskning på produkt-, prosess- og organisasjonsutvikling, bærekraftig mobilitet og transportsystemer, luftfart, marin teknologi, avanserte energisystemer og tjenester, og det som er blitt kalt morgendagens by.

De horisontale programmene skal dekke følgende tre områder: (1) EU-forskningens internasjonale rolle, som skal fremme vitenskapelig og teknologisk samarbeid mellom organisasjoner og forskere fra EUs medlemsland og land utenfor EU på en måte som gir et balansert utbytte til begge; lette europeiske laboratoriers og firmaers adgang til vitenskapelig kunnskap utenfor EU av nytte for EU; og styrke europeisk industris konkurransedyktighet og markedsandeler utenfor EU og bedre mulighetene for industrielt forskningssamarbeid med land utenfor EU, (2) innovasjon og små- og mellomstore bedrifter, som skal fremme økonomisk og sosial utnyttelse av forskningsresultater ved å utvikle mekanismer for spredning og anvendelse av slike resultater; bedre finansieringsmulighetene for innovativ forskning som spesielt skal komme små- og mellomstore bedrifter til gode; og stimulere slike bedrifters deltakelse i EUs forskningsprogrammer, og utviklingen av ny teknologi ­ spesielt de som har lite ressurser til selv å drive slik forskning og utvikling og/eller de som er plassert i mindre utviklede regioner, og (3) menneskelig potensial, rettet mot å opprettholde og videreutvikle menneskelige ressurser i Europa ved å fremme utdanning og forskningsmobilitet, og utviklingen av ny metodologi og teknologi; å tiltrekke seg forskere og forskningsinvesteringer, og å fremme den europeiske identitet i internasjonale forskningsmiljøer; og å utvikle nødvendig kunnskap for en bedre forståelse av utviklingen i de europeiske samfunn, den europeiske integrasjonsprosessen, og spørsmål knyttet til implementeringen av vitenskap og teknologi i den forbindelse.

Programmet vil ikke bli vedtatt i Rådet slik det foreligger i dag. Til det er det for generelt og kontroversielt. Men det kan være interessant å se nærmere på de endringene som er foreslått, for på den måten å forberede norske forskningsmiljøer på hvilke muligheter og problemer som vil bli diskutert i den politiske beslutningsprosessen frem mot endelig vedtak høsten 1998. DEN POLITISKE BESLUTNINGSPROSESSEN

I november 1996 stilte Yves Farge, leder for Kommisjonens rådgivende komité for industriell utvikling og forskning, spørsmål ved om Cresson våget å fremme et forslag til nytt rammeprogram som gikk på tvers av de etter hvert mange økonomiske og personlige interesser som har utviklet seg i forhold til det fjerde rammeprogrammet, og i stedet fokusere på at europeisk industri er inne i en omstillingsprosess preget av globalisering av produksjonen, innføringen av ny teknologi, tiltakende spesialisering og kortere produksjonssykluser, som vil medføre en industriell og sosial revolusjon i årene som kommer.

Slik programmet foreligger, virker det som om industrien har fått gjennomslag for sine interesser. Men samtidig bærer det preg av en konservativ holdning til industriell og teknologisk utvikling, og det er flere som har kritisert programmet for å være sterkt preget av Cressons sosialdemokratiske bakgrunn. Men forslaget skal til førstegangs behandling i Rådet den 10. november 1997 og deretter til Europaparlamentet, Den økonomiske og sosiale komité og Regionskomiteen, før det går til andre gangs behandling i Rådet og eventuelt ender i et lovvedtak, eller mest sannsynlig i forlikskomiteen hvor Europaparlamentet og Rådet kommer til enighet om rammebetingelsene en gang på nyåret 1998. Dette vil utvilsomt endre programmets overordnede målsettinger.

Deretter foregår den konkrete utformingen av de enkelte delprogrammene i ulike komiteer, og det er først her norske forskningsmiljøer har mulighet til å øve direkte innflytelse på utviklingen. For å bedre effektiviteten i iverksettelsen av femte rammeprogram har imidlertid Kommisjonen pekt på behovet for omorganiseringer i form av dannelsen av seks styringsgrupper, som skal knytte utviklingen av forskningsprogrammene sterkere opp mot de politiske institusjonene i EU og føre til en bedre koordinering av forskningsprogrammene og struktur- og regionalfondene. En slik utvikling vil kunne virke negativt inn på norske forskningsmiljøers mulighet til å påvirke utviklingen av de enkelte delprogrammene. Det er derfor viktig at den forskningspolitiske ledelsen i Norge allerede nå begynner å arbeide for norske interesser direkte eller indirekte i de fora dette er mulig. «BORGERNE FøRST»

Selv om det fremlagte forslaget til nytt rammeprogram vil bli endret før endelig vedtak, er det klart at i forlengelse av Maastricht-traktatens innføring av et unionsborgerskap, og forsøkene på gjennom dette å styrke arbeidet med utviklingen av en europeisk identitet, har Kommisjonen vist at den har behov for også gjennom forskningen å gi EU-borgerne et mer håndfast bevis for hvorfor den europeiske integrasjonsprosessen må fortsette. I tråd med utviklingen i de enkelte medlemsland ser vi derfor en tendens til økt personorientering av både forskningstemaer og strategier for utbredelse og anvendelse av resultater. Dette har gitt seg uttrykk i en sterk fokusering på felter som helse, mat og miljø, på bekostning av andre forskningsfelter hvor norske miljøer tidligere har vært engasjert. Det er i tillegg en uttalt målsetning i det fremlagte forslaget at forskningen må bli mer forbrukerorientert enn tidligere.

Norsk nærings- og legemiddelindustri skulle her ha spesielt gode muligheter til å hevde seg, men det er viktig at også andre forskningsmiljøer og ansvarlige myndigheter ser den bebudede utviklingen som en utfordring og ikke bare en trussel. Norske interesser er til en viss grad blitt hørt i den politiske prosessen som har ført frem til forslaget til femte rammeprogram, spesielt gjelder det forskning på marine forhold og forskning innenfor det målrettede sosioøkonomiske programmet. Selv om Norge står utenfor det politiske samarbeidet i Den europeiske union, er norske forskningsmiljøer sterkt engasjert i EUs forskningsprogrammer. Det er derfor viktig at Norge ikke blir sittende på gangen i den viktige politiske påvirkningsprosessen som nå står for døren.

Jan Erik Grindheim
EU-rådgiver, Forskningsadministrativ avdeling


Innhold Uniforum 06/97
Publisert 11. apr. 1997 09:59 - Sist endra 1. sep. 2014 13:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere