Effektivisering - av hva og hvorfor?

Innhold Uniforum 06/97
I disse effektiviseringstider viser den høyere administrasjon rystende liten evne til effektivitet, mener professor Asbjørn Vøllestad.

Vi er alle nå i innspurten av et stort effektiviseringsprosjekt; dette har kostet mange mennesker mye tid og ergrelse. Derfor håper både jeg og andre at det skal komme noe nyttig ut av denne innsatsen, til glede for alle ansatte og samfunnet.

Det er da med undring jeg nettopp i disse tider opplever stor mangel på effektivitet i enkeltsaker, der den høyere administrasjon faktisk har muligheter til å vise effektivitet. Jeg er på bakgrunn av en enkeltsak faktisk rystet over mangelen på effektivitet og den ansvarsfraskrivelse som finner sted. Eksemplet er: På Biologisk institutt er vi så heldige at vi har fått finansiert en professor II-stilling fra en ekstern samarbeidspartner. Etter mange og lange forhandlinger ble UiO og denne eksterne partner enige om kontrakt, stillingen ble lyst ut, instituttet laget innstilling, fakultetet behandlet innstillingen og Kollegiet fattet også vedtak. Hele denne prosessen tok selvfølgelig lang tid (problem 1), men etter at Kollegiet hadde fattet sitt positive vedtak og ansatt en person i en professor II-stilling, så burde vel saken være avklart. Men nei. Det har nå gått over to måneder uten at den eksterne institusjonen har fått noen tilbakemelding fra UiO, personen som er ansatt har ikke hørt noe (han har undersøkt selv for å finne ut hva som har skjedd), Biologisk institutt har ikke hørt noe, fakultetet har heller ikke hørt noe. Dette holder ikke !!! Her er det toppadministrasjonens ansvar å sørge for at et fattet vedtak iverksettes, og det skal da skje med et minimum av hastighet. Våre samarbeidspartnere må holdes orientert om hva som skjer og når kostnader begynner å påløpe etc. Dessuten hadde vi faktisk planer med denne professor II-stillingen - vi leker ikke butikk! Instituttene er sterkt presset når det gjelder undervisning og studenttilstrømming, pengene kuttes og vi får høre at bare dumsnille ikke sørger for å få nok tid til forskning.

Før vår øvre administrative ledelse klarer å lage administrative rutiner om sørger for et minimum av framdrift i denne og liknende saker, så er det vel vanskelig å forvente at vi lenger ned i systemet vil legge ryggen til og bli så veldig effektive. Det er noe som heter å lede ved eksempel - dette er meget dårlig eksempel til etterfølgelse. Det nevnte eksemplet er ikke det eneste, det finnes mange andre eksempler fra andre saksområder - jeg skal la disse ligge. Saker skal behandles og avgjøres. Sakene blir ikke enklere eller bedre behandlet ved å ligge og modne; alle veit hva som skjer med frukt som ligger for lenge.

Effektiviseringen gjør mest nytte dersom den fører til at den daglige drift går raskere og bedre. Den sendrektighet som nå ligger i systemet, må bort, sannsynligvis må det forenklinger til. Dessuten må det klargjøres ansvar i større grad, nå er det for mange parter involvert i for mange saker; dette fører til ansvarsfraskrivelse. Det er også mulig at det må holdningsendringer til - saker skal behandles raskt og effektivt, det er viktig å få ned saksbehandlingstiden.

Til orientering er toppadministrasjonen raske med å påklage dersom vi er for seine. Vi flommes jo over av høringsutkast, rapporteringsskjemaer etc. Alle disse har tydelige frister. Det er viktigere at det settes frister på saker som angår den daglig drift og de ansattes tilfredshet. Bruk mer tid på driften og mindre tid på luftige planer og prosjekter!

Asbjørn Vøllestad
frustret professor, Biologisk institutt


Innhold Uniforum 06/97
Publisert 11. apr. 1997 09:59 - Sist endra 1. sep. 2014 13:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere