Første kvinne med doktorgrad i astronomi

Innhold Uniforum 06/97
Institutt for teoretisk astrofysikk har lenge vært et av få institutter uten en eneste kvinnelig doktorand å vise til. Nå har Hilde Erlandsen brutt barrieren med en doktoravhandling om satellitten ERS-1s bane 780 kilometer over jorden.

AV MARIT SCHULSTOK

Hilde Erlandsen har det hektisk den dagen hun møter Uniforum. Morgendagen er den store dagen. Da skal hun forsvare doktorgraden sin foran et panel av de fremste fagfolkene i Europa innen astronomi. Nesten fem år har arbeidet med avhandlingen tatt.

­ Jeg har jobbet mye den siste tiden. I morgen er det sannsynligvis over. Det er så deilig. Jeg tror ikke noen som ikke har forsøkt seg på en doktoravhandling, kan forstå den følelsen, sier hun fra kontoret på sin nåværende arbeidsplass, SINTEF.

Hun har studert og forsket ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Blindern i snart ti år. Nå har hun jobb innen anvendt matematikk på SINTEF og stortrives med det. Hun regner med å bli der i en god tid framover. Fra kontoret sitt har hun utsikt over Blindernområdet. Hvis hun lengter tilbake, kan hun kaste et blikk bort på sitt tidligere institutt i Svein Rosselands hus.

MÅLING AV SATELLITTBANER

Erlandsen har i doktoravhandlingen fulgt den europeiske satellitten ERS-1 og dens bane rundt jorden. ERS-1 går i en bane ca. 780 kilometer over jorden. Satellitten brukes til å holde øye med miljøet på jorden, deriblant utslipp av olje fra skip. Erlandsen har studert bruken av en bestemt type målinger i beregningen av satellittens bane, og brukt disse målingene til å si noe om banens nøyaktighet.

­ Jeg har alltid vært interessert i astronomi. Da jeg begynte på Blindern i 1986, ble jeg likevel etter hvert mer og mer opptatt av mekanikk, noe jeg også tok hovedfag i. Ved slutten av cand.mag.-graden troppet jeg opp på Institutt for teoretisk astrofysikk, banket på en vilkårlig valgt dør og ba om å få en oppgave jeg kunne arbeide med på hovedfaget.

Da ble hun henvist til Kaare Aksnes, som senere skulle bli veilederen hennes også på doktoravhandlingen. Det var på denne tiden ERS-1-satellitten ble skutt opp, og Erlandsen gikk i gang med å forske på den.

­ Det har vært interessant å samarbeide med Erlandsen. Hun er på mange måter en ener, som kan ha vært med på å øke rekrutteringen av kvinner til instituttet, sier Kaare Aksnes, professor ved instituttet. Han har vært Erlandsens veileder gjennom sju år.

MANNSDOMINANS INGEN HINDRING

Institutt for teoretisk astrofysikk, opprettet i 1934, er et av universitetets eldste institutter.

­ Instituttet regnes for å være ganske sært, med forskning på felter flerfoldige lysår borte og med fagområder som er lite matnyttige. Men jeg har hatt det trivelig, og fordi jeg valgte et mer jordnært emne, har jeg ikke hatt problemer med å få jobb etterpå, sier Erlandsen.

­ Hvordan har det vært å være eneste kvinne i et så mannsdominert miljø?

­ Gjør du det bra, er det flott å være kvinne i et mannsdominert miljø. Gjør du det dårlig, er det kjedelig. Man får så mye oppmerksomhet, sier hun.

­ Miljøet ved instituttet er bra. Det har ikke vært noe problem for meg å være eneste kvinne, sier hun, og forteller at hun ikke har hatt problemer med noen form for motstand eller sjåvinisme fra sine mannlige kolleger.

I den siste tiden har det kommet en kvinnelig stipendiat til ved instituttet. Flere kvinner enn før holder på med hovedfag. Erlandsen påstår at hun ikke har savnet kvinnelige rollemodeller, veiledere eller medstudenter.

­ Men jeg merker at det er annerledes nå som det har kommet en jente til på doktorgradsprogrammet. Praten oss imellom blir en helt annen. Jeg tviler ikke på at det er positivt å kunne henvende seg til en kvinne på likt eller høyere faglig nivå. Jeg håper det jeg har gjort, kan hjelpe til å motivere andre jenter til å gjennomføre doktorgraden ved Institutt for teoretisk astrofysikk, sier Erlandsen.

REALISTJENTE: ­ Jeg har alltid vært interessert i astronomi, sier den nybakte doktoranden ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Hilde Erlandsen. (Foto: Ståle Skogstad)

NB! Hvis bilde av satellitt, satellitten er den europeiske ERS-1 som fortsatt går i bane.


Innhold Uniforum 06/97

Publisert 11. apr. 1997 09:59 - Sist endra 1. sep. 2014 13:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere