Kritiske til styringen av norsk forskning

Innhold Uniforum 06/97

Forskere fra UiO:

Før påske markerte to av forskerne fra Universitetet i Oslo seg med hver sin kronikk i Aftenposten, der de rettet sterk kritikk mot styringen av norsk forskning generelt ­ og mot styringen av Norges forskningråd spesielt. Uniforum finner kronikkene så interessante at vi velger å gjengi deler av dem.

Først ute var professor ved Filosofisk institutt, Nils Roll-Hansen, med kronikken «Forskning, evaluering og målstyring». Dagen etter fulgte professor ved Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder, tidligere områdestyreleder i Forskningsrådet, Magnus Rindal, opp med kronikken: «Forskningsrådet  ­ eit godt råd for forsking?».

MåLEMETODE UTVISKER KVALITET

Roll-Hansen advarer i sin kronikk mot uheldige og utilsiktede konsekvenser av evaluering og styring av forskernes arbeid. Han peker blant annet på at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) i sin proposisjon til statsbudsjett i flere år har rapportert universitetets forskningsresultater i form av tabeller med antall publikasjoner fordelt på de forskjellige fagområder. Alle vitenskapelige publikasjoner teller likt ­ bøker og kortere artikler.

«Det eneste disse tabellene tydelig signaliserer, er at det er et hovedmål for norsk forskningspolitikk å øke produksjonen av publikasjoner. Men kvalitetskriteriene utviskes», skriver Roll-Hansen.

At slike målesystemer er tatt i bruk, ser Roll-Hansen som ett av flere symptomer på fagkunnskapens avtagende innflytelse over forskningens utvikling. «Ikke minst innenfor politiske sensitive felter som miljø- eller samfunnsforskning ser man tendenser til at genuint faglig innsikt fortrenges av ønsketenkning og symbolpolitikk», skriver Roll-Hansen. Han ser med bekymring på at forskningsinstitusjoner i økende grad blir ledet av personer uten forskerkompetanse. «Besluttende organer som mangler forståelse for forskningens innhold og problemstillinger, kan neppe styre den på noen fornuftig måte. De nye byråkratiske styringsformene er egnet til å svekke offentlig innsikt og kontrollerbarhet og dermed øke rommet for opportunistisk manøvrering og manipulering i forskningspolitikken», konkluderer han.

FORSKNINGSRåD MED FOR MANGE ADMINISTRATIVE HENSYN

Professor Magnus Rindal går i sin kronikk også inn på at faglige hensyn skyves til side for administrative. Han tar for seg noen av årsakene til at det fortsatt er uro i Forskningsrådet: «Mange oppfattar også det nye rådet som fjernare frå forskerane enn dei gamle. Men dette er nok ikkje hovudforklaringane. Etter mitt syn ligg årsakene meir i den kultur og terminologi som blir knytt til NFR, og i spenninga mellom monolittisme og mangfald», skriver Rindal. Han viser til at mange mener at det nye rådet har fått et for sterkt preg av terminologi knyttet til økonomisk vekst og til eier- og kundeforhold. «Ein kan etterlyse ei sterkare vekt på forskingas bidrag til samfunnsutviklinga.»

Forskningsrådet bør organisere seg på en måte som tar hensyn til at mangfoldet i en del saker må være overordnet hensynet til sentral styring, synes Rindal. Han peker på at for eksempel området Industri og energi og området Miljø og utvikling samarbeider med vidt forskjellige miljøer, og derfor ­ ut i fra faglige begrunnelser ­ bør få drive sin virksomhet på forskjellige måter. Rindal understreker imidlertid at en slik måte å tenke på vanskelig lar seg forene med ønsket om en sterk sentral styring.

«Det har vore fleire eksempel på at saker i NFR har blitt behandla meir ut frå sentraladministrative behov enn ut frå faglege behov på områdenivå. Vi har også sett eksempel på at det har vore sett igang sentralt initierte prosessar utan at dei impliserte områdestyra har sett det som fagleg fornuftig. På denne måten kan sentrale aktivitetar krevje så mykje administrativ innsats at det reduserer områdas sjansar til å utvikle sine fagfelt,»skriver Rindal.

Han mener at det nå er helt nødvendig å finne en form som gjør at områdestyrene kan få konsentrere seg om den jobben de er satt til å gjøre. «Dette kan føre med seg at dei sentraladministrative prosessane må tonast noko ned, og at områdestyra og områdedirektørane får eit større handlingsrom innanfor eit samla NFR», konkluderer han.

G.L.G


Forsiden Uniforum 06/97
Publisert 11. apr. 1997 09:59 - Sist endra 1. sep. 2014 13:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere