Ansvaret for å ta opp uredelighet i forskningen hviler først og fremst på universitetene, og i særlig grad på instituttnivået. Det sa professor Fredrik Engelstad på en pressekonferanse tirsdag, der forskerne Dag Elgesem, Kjetil Kolsrud Jåsund og Matthias Kaiser presenterte sin undersøkelse om fusk i norsk forskning.
AV MARGARETH B. BENTSEN Undersøkelsen «Fusk i forskning. En studie av uredelig og diskutabel forskning ved norske universiteter» setter fokus på forskersamfunnets manglende evne til å korrigere seg selv. De korrigerende instansene, for eksempel tidsskriftenes fagfellevurdering, fanger ikke opp det som forekommer av fusk.
BEREDSKAP FOR å TAKLE FUSK
Instituttene må ha en beredskap for å takle fusk når det oppstår. Hvis de ikke har rutiner for å ta opp uredelighetssaker, kan det lett føre til at rykter, rettmessig eller urettmessig, ødelegger for den forskeren som har vært mistenkt for fusk. Det er rensligere å ta opp saken offisielt, enn å bygge på rykter, sa Fredrik Engelstad. Han er leder av den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Det er NESH og tilsvarende komité for naturvitenskap og teknologi, som står bak undersøkelsen.
Engelstad ønsker ikke at det skal opprettes noe rettssystem på siden av det ordinære rettssystemet.
ETISK BEVISSTGJøRING
Engelstad ser det som de etiske komiteenes oppgave å arbeide med bevisstgjøring overfor forskersamfunnet. Men de som har ansvaret for forskningen, må også ha ansvaret for den etiske siden, mente han.
Universitetene har også et ansvar for å formidle de etiske normene til forskerne, blant annet gjennom doktorgradsutdanningen, mente Matthias Kaiser.
Forekommer også i Norge
Undersøkelsen om fusk i forskning viser at uredelighet forekommer. Den er ikke vanlig, men forekommer så ofte at det er nødvendig å vise aktsomhet. Uredelig og diskutabel forskning finnes på forskjellige måter i ulike fag.Seks forskjellige fag ved tre universiteter er blitt undersøkt. De seks fagene er: generell biologi, historie, informatikk, litteraturvitenskap/nordisk, molekylærbiologi og biomedisin og sosiologi.
Tidligere har fokus vært satt på fusk innen medisinsk forskning. Nå rettes også oppmerksomheten mot forskningsfelter der det tidligere har vært lite diskusjon om uredelighet.
BRUDD På ETISKE NORMER
Sannhetssøken, originalitet og kreditering er normer som står sentralt innen forskning. Disse normene kan brytes på mange forskjellige måter, noen mer alvorlig enn andre.
Undersøkelsen omfatter følgende brudd på normene: æresforfatterskap, utelatelse av medforfattere, villedende søknad etter forskningsmidler, oppkonstruering av datamateriale, plagiat av ideer, plagiat av data, avskrift av andres arbeid, bevisst feilaktig fremstilling av andres arbeid, brudd på konsesjonsregler i forskning, manglende utlevering av data, fabrikkering av hele eksperimenter og utelatelse av relevante data.
MANGE KJENTE TIL UREDELIGHET
Den empiriske delen av undersøkelsen bygger på et spørreskjema som høsten -96 ble sendt til vitenskapelige ansatte, doktorgrads- og hovedfagsstudenter innen de utvalgte fagene. Av de 1203 som mottok skjemaet, hadde 12 prosent kjennskap til uredelig forskning og 14 prosent til diskutabel forskning ved norske universiteter de siste ti årene. Undersøkelsen hadde en lav svarprosent.
Matthias Kaiser understreket at undersøkelsen tross alt viste at det meste av forskningen er etisk uproblematisk.
Dag Elgesem, Matthias Kaiser og Kjetil Kolsrud Jåsund har påvist at fusk er mer utbredt enn det man hadde trodd innen samfunnsvitenskap, humaniora, naturvitenskap og teknologisk forskning. (Arkivfoto)
Innhold Uniforum 06/97
Logg inn for å kommentere