Ytringsfrihetens grenser og begrensninger

Innhold Uniforum 05/97

Humanioradagene:

­ Ytringsfriheten må ikke bli stående som en solidaritetserklæring for utgrupper, advarte professor i idéhistorie, Trond Berg Eriksen. Mens jus-professor Eivind Smith understreket at ytringsfriheten er til for de upopulære ytringer ­ for «det vi ikke liker å høre».

AV GRO LIEN GARBO

Ytringsfrihet og offentlighet var tema for en paneldebatt under Humanioradagene, som fant sted i VG-auditoriet forrige fredag.

­ Et historisk møte. At universitetet skulle komme hit til Akersgata ­ til Fleet Street, sa Arve Solstad, professor II i medievitenskap, seniorredaktør i Dagbladet ­ og levende til stede som debattleder.

Og programvert for sesjonen, historieprofessor Francis Sejersted, kunne ta med seg flere nye innspill til arbeidet som formann i kommisjonen som fram mot sommeren 1999 skal utrede ytringsfriheten.

UNDERHOLDNINGSPARADIGMETS SEIER

Berg Eriksen var bekymret over det han kalte underholdningsparadigmets seier på alle fronter.

­ Næringsfriheten kan invalidisere ytringsfriheten, advarte han og viste til at mediene likner hverandre til forveksling ­ særlig i eteren. Berg Eriksen pekte på det paradoksale i at ytringsfriheten kanskje er blitt sin egen nærmeste fiende når den brukes til å forsvare folk som Jack Erik Kjuus. Han understreket at ytringsfriheten er til for demokratiets del.

Informasjonssamfunnet har snarere ført til et større albuerom for stereotypier enn til vidsyn, mente Berg Eriksen, som tok til orde for bevisste politiske inngrep for å sikre ytringsfriheten.

FOR MYE BLEST

Eivind Smith understreket at ytringsfriheten er til nettopp for å sikre dem man «ikke liker å høre». Og understreket at det er problematisk å nekte folk å ytre seg av flere grunner, blant annet fordi det kan skape mer blest om vedkommendes sak enn hva den er verdt.

Smith understreket at det er viktig å skille mellom moralsk fordømmelse og juridisk fordømmelse av ytringer.

Han var ellers forundret over at det her i landet nesten ikke har vært satt søkelyset på «den lange rekke av A/S-ifiseringer av offentlige oppgaver, uten at unntak fra Offentlighetsloven er blitt diskutert».

INJURIER I MILLIONKLASSEN

Sjefredaktør i Bergens Tidende (BT) og leder for Norsk Redaktørforening, Hans Erik Matre var opptatt av grenselandet injurier/ åpenhet. Kanskje ikke rart, i og med at BT i fjor måtte punge ut med åtte millioner kroner i forbindelse med injuriesøksmål.

­ Ofte havner saker i retten, som man absolutt ikke ville trodd hadde noe der å gjøre, mens de som kanskje burde vært der, ikke havner der, sa Martre. Han var helt uenig med Berg Eriksen i at avisene «drukner i likskap» og var også uenig i at avisene av salgsgrunner bare dekker det sære.

IKKE OMBUD

Leder av Norsk Journalistlag, Diis Bøhn, mente imidlertid at pressen må være mer selvkritisk enn hva den er i dag, men hun var imot et offentlig ombud. ­ Hvem skal vokte ombudet? spurte hun. Bøhn tok imidlertid til orde for at journalister også må kunne kritisere kolleger. ­ Dagsrevyen burde ikke ha stoppet diskusjonen som gikk mellom Alf R. Jacobsen og Hans Wilhelm Steinfeld, sa hun.

­ I likhet med universitetene har vi journalister vært flinke til å diskutere problemer om egen yrkesetikk internt, men dårlige til å komme ut med det. Bøhn tilbakeviste imidlertid beskyldningene folk ofte retter mot pressen om «å mele vår egen syke mor».

­ Som journalister jobber vi på vegne av folket ­ og ikke på vegne av pressen, understreket hun.

Professor Trond Berg Eriksen, professor Eivind Smith, professor og seniorredaktør Arve Solstad, leder for Norsk Journalitlag, Diis Bøhn og sjefredaktør og leder for Norsk Redaktørforening, Hans Erik Matre. (Foto: Xenia Isaksen)


Innhold Uniforum 05/97
Publisert 14. mars 1997 14:19 - Sist endra 1. sep. 2014 13:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere