Ser de vitenskapelige ned på de administrative?

Uniforum04-97
­ De vitenskapelig ansatte har liten respekt for administrasjonens arbeid. Viktige skriv blir ofte oversett eller kastet i søppelkassen. Prestisje og egen forskning er kollektivt akseptert som viktigere enn å skape teamarbeid.

AV GRO LIEN GARBO

Det hevdet studiekonsulent Elin Harriet Wyller ved Institutt og museum for antropologi i et debattinnlegg i forrige nummer av Uniforum, som et apropos til Effektiviseringsprosjektet. Service er «noe som skjer mellom to parter». Uten god kommunikasjon vil det ikke være mulig å bedre servicen overfor de vitenskapelig ansatte, understreket hun.

­ Er det et problem at de vitenskapelig ansatte ikke respekterer de administrativt ansattes arbeid, personaldirektør Grethe Fjeld Heltne?

­ Jeg tror at mange vitenskapelig ansatte har vanskeligheter med å se at universitetet er en statsinstitusjon og at vi skal forvalte et regelverk, besluttet av stat og storting. Mange tror at det er administrasjonen som har funnet på dette for «å gjøre dem vondt».

­ Er det et iboende motsetningsforhold mellom de vitenskapelige og de administrative?

­ På det personlige plan tror jeg ikke det. Kommunikasjonen mellom enkeltpersoner er ofte god, men som gruppe betrakter mange vitenskapelig ansatte administrasjonen som et nødvendig onde. Som noe som helst ikke skulle vært der, og ­ om den var der ­ helst ikke skulle koste noe.

­ Det er jo ikke akkurat et strålende utgangspunkt...

­ Nei, det kan du si. Men velger man å jobbe på en spennende arbeidsplass som et universitet, må man som administrativ ha en profesjonalitet og en ydmykhet overfor primæraktivitetene. Dersom administrasjonen opptrer firkantet og utvider arbeidet sitt utover det å være støttefunksjon, kan vi bare trekke ned gardinene. De som bare står på krava, ber om bråk. Man må kjenne sin rolle. Administrasjonen må ikke glemme at forskning, undervisning og formidling er det grunnleggende ved universitetet. Uten dét hadde ingen av oss jobbet her.

BLIR DEPRESSIVE

Fjeld Heltne understreker imidlertid at administrasjonen til tider kan få vel mye motbør.

­ Mange av oss, fra høy til lav, blir depressive av og til og lurer på hva galt det er vi gjør. Når vitenskapelige og administrative er sammen i formelle sammenhenger, er det påfallende hvor lite de administrative åpner munnen. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg tror mange er redde for å bli misforstått, eller for å være til bry.

Fjeld Heltne synes det er interessant at kritikken av de vitenskapelige kommer fra en som er ansatt på et institutt.

­ Selv har jeg aldri følt meg så verdsatt som da jeg jobbet ved Oldsaksamlingen. Jeg trodde at misnøyen fra de vitenskapelige først og fremst var rettet mot sentraladministrasjonen.

Fjeld Heltne sier at hun gjennom Effektiviseringsprosjektet kan øyne «lyset i tunnelen» for de administrativt ansattes aktelse.

­Effektiviseringsprosjektet innebærer at vi for første gang ser administrasjonen ved universitetet under ett. Når dét er avsluttet håper jeg at vi vil sitte igjen med den administrasjonen vi skal ha og som vi fortjener. Jeg ser en framtid i møte der de administrative ikke blir uglesett, men verdsatt som en del av et fellesteam.

­ For å oppnå det må antakeligvis de administrative kopiere og fungere mer som sekretærer for de vitenskapelige. Synes du det er en riktig utvikling?

­ Jeg synes det er riktig at hver og en skal gjøre det han/ hun er kompetent til. Jeg synes ikke det er naturlig at en professor skal bruke sin tid ved kopimaskinen. Samtidig kan ikke hver professor ha sin sekretær. Vi må finne gode løsninger slik at de vitenskapelige får støtte til det de har mest behov for.

Jeg synes for øvrig det er interessant at Effektiviseringsprosjektet har fått så mange vitenskapelige imot seg, at de rykker ut mot noe som skal være til deres fordel.

­ Kunne man fra sentralt hold ha gjort noe mer for å bedre kommunikasjonen mellom de vitenskapelige og de administrative?

­ Kommunikasjon er så individuelt betinget. Det er vanskelig å gjøre noe med det fra sentralt hold. Men vi har jo lederopplæring. Vi vet at måten den valgte og den administrative ledelsen oppfører seg på, preger dem som er under dem. Kiving på toppen fører til kiving nedover i rekkene. Da er det bedre å ha en god tone og la den smitte av.

HULEBOER OG FLOKKDYR

Fjeld Heltne understreker at man må være klar over at de vitenskapelige og de administrative har svært ulike roller. Forstår man dét, blir det lettere ikke å misforstå eller å bli unødvendig såret av hverandres væremåte.

­ Karikert kan du si at den vitenskapelige ansatte er som en huleboer: fri, individualistisk, kritisk. Den administrativt ansatte er mer som et flokkdyr: oppdratt til å tilpasse seg flokken og lederen. Den kritiske kultur er selve fundamentet for universitetet. De administrativt ansatte må forstå at det ikke er vondt ment når de vitenskapelige uavlatelig setter spørsmålstegn ved ting. Det å være kritiske, er en del av deres natur.

MOTBØR: Mange av de administrativt ansatte føler at de bare møter motbør fra de vitenskapelige. (Illustrasjonsfoto: NTB)


Uniforum04-97
Publisert 28. feb. 1997 15:24 - Sist endra 1. sep. 2014 13:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere