Uniforum

Uniforum04-97

Hvorfor det ofte går galt

­ Den klassisk inspirerte professor er en selvstendig kunstner, ikke en funksjonær eller kunnskapsarbeider. Han eller hun lar seg vanskelig styre av «fremmede».

Det sa professor i helseeadministrasjon, Ole Berg, i et foredrag for Forskerforbundets forening for administrativt personale før jul. Temaet var dialog og ledelse i en universitetskultur.

Berg advarte mot å «dressere» professorene og gjøre dem til funksjonærer. Han mente imidlertid at de vitenskapelige må legge av seg en del av arven fra det embetsaristokratiske universitet. Dette blant annet fordi universitetet ikke lenger tilhører eliten, men massen. Økende styringsbehov har, ifølge Berg gjort at administrasjonen har vokst opp som et hierarki ­ «som det ytre demokratis forlengelse inn i det tidligere autonome akademi».Kanskje måtte det gå galt. Berg forklarer det slik:

­ Den vanlige professor/lærer viser ved sin atferd ofte en viss (dannet) forakt for administrasjon og administratorer ­ «disse regelrytterne». Skulle administratorene nærme seg det faglige for mye, får de et rapp over fingrene. Og jo mer professorene ydmyker administratorene, jo mer tilbøyelig blir disse til å klamre seg til regler og annen fjernstyringsteknologi: Her er de eksperter i forhold til professorene og kan «ta » dem uten at det kan sies å være uttrykk for personlig gjengjeldelse.

Dialogen forvitrer altså ved begge parters bistand. Begge parter bidrar til å skape mer av det de misliker: fjernarroganse hos den annen part.


Uniforum04-97
Publisert 28. feb. 1997 15:24 - Sist endra 1. sep. 2014 13:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere