Et levende universitetsarkiv

Uniforum04-97

Kari Høgevold:

­ Du må ikke skrive at jeg er en del av Forum for universitetshistorie, jeg bare tyder gotisk håndskrift for Elin Strøm, sier 78-åringen Kari Høgevold, som selv er et lite stykke universitetshistorie.

AV MARGARETH B. BENTSEN Kari Høgevold var ansatt ved universitetet fra 1939 til 1989, bare med et lite avbrekk under krigen, da Universitetet i Oslo ble stengt. Det var i denne pausen hun lærte å lese gotisk.

I 1939 begynte hun på universitetet, som den gang holdt til i de gamle universitetsbygningene på Karl Johan. Den første jobben hun fikk, var å kopiere brev. Kopieringen foregikk slik at det ferdige brevet ble lagt i press sammen med noen våte kluter, mellom silkepapirene i store protokoller. Når brevet hadde smittet av på silkepapiret, ble det tørket og sendt ut. ­ Det var den tids kopiering. Seinere gikk vi over til å skrive gjenparter med blåpapir på skrivemaskin. Først mange år senere kom kopieringsmaskinen, forteller Kari Høgevold. Hun har vært med på det hele.

ARBEIDENDE PENSJONIST

Nå er hun pensjonist, men har ikke forlatt universitetet ennå. Hun hjelper førstekonsulent Elin Strøm ved Historisk institutt med å tyde håndskrifter fra forrige århundres vitenskapsmenn.

Kari Høgevold viser fram en kopi av et håndskrevet brev fra Balthazar Mathias Keilhau, som var professor i geologi fra 1834 til -57. Brevet er datert 29. mars 1828. Skriften er liten, så brevet hadde vært vanskelig å lese selv om det ikke hadde vært skrevet med gotisk skrift.

­ Synet mitt er det ikke noe i veien med. Men jeg må bruke forstørrelsesglass en gang iblant. Og så har jeg fått låne en skrivemaskin fra universitetet for å transkribere til vanlig skrift, sier Kari Høgevold. Hun er innom på sitt ukentlige besøk på Blindern, da hun alltid stikker oppom Informasjonsavdelingen og Universitetsdirektørens kontor, som vet å utnytte det levende universitetsarkivet.

Datamaskiner er ikke noe for henne. Hun sitter hjemme ved skrivemaskinen og arbeider, innimellom slår hun opp i det gamle Salmonsens leksikon fra århundreskiftet eller Knud Knudsens ordbok, Unorsk og norsk - eller fremmedords avløsning (1881). I dokumentene er det mange gamle ord og uttrykk hun ikke kjenner. Særlig har Knud Knudsens ordbok vært til god hjelp.

FRA LITE TIL STORT

Da Kari Høgevold begynte på universitetet, var Det teologiske, Det juridiske, Det historisk-filosofiske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsadministrasjonene samlet under én fakultetssekretær. (Det medisinske fakultet hadde sin egen administrasjon.) Det var bare 3000 studenter ved universitetet. Ved universitetssekretærens og fakultetssekretærens kontor var det ca. ti ansatte. Kari Høgevold fikk etter hvert ansvaret for forelesningskatalogen. Den fulgte henne da hun i 1963 valgte å bli ved Det teologiske og Det historisk-filosofiske fakultet, etter at de ble skilt ut som én administrasjon, og endelig da hun ble overført til Universitetsdirektørens kontor i 1972. I 1977 ba rektor Bjarne A. Waaler og Universitetsdirektøren henne om å forberede sakene for møtene i Det akademiske kollegium og skrive protokoll etter møtene.

­ Så hadde jeg forelesningskatalogen da, og påtok meg å finne fram gamle saker i arkivet for å avlaste arkivlederen, sier hun. Mange visste å benytte seg av hennes sans for universitetshistoriske godbiter.

Korrektur på forelesningskatalogen ble lest på fritida. ­ Jeg kunne vel fått for 200 overtidstimer i året, anslår hun, men jeg skrev dem aldri opp. Det brydde jeg meg ikke om, forteller hun. Hun ble etter hvert fritatt for arbeidet med katalogen. Ved universitetsdirektørens kontor var hun ansatt helt til hun gikk av. I 1985, tre år før hun sluttet, ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Arbeidskapasiteten hennes er kjent. Det ryktes at hun står opp klokken fem om morgenen. Før klokken er sju har hun gjerne bakt en kransekake.

TYSKERNE JAGDE OSS UT

Et helt liv har hun viet universitetet. Det mest dramatiske hun har opplevd, var stengningen av universitetet under krigen. 15. oktober 1943 foretok tyskerne en razzia, og mange studenter og professorer ble arrestert. Enda flere ble arrestert 30. november.

­ Jeg husker tyskerne kom inn på vårt kontor i ti-elleve-tiden og jagde oss ut, sier Kari Høgevold. Hun er snar til å legge til: ­ Sverre Steen har skrevet en fin historie om universitetet i ildlinjen i verket Norge i krig 1940-1945.

­ Da universitetet ble stengt, var det ikke noe mer for meg å gjøre her. Bare Kvesturet, det som i dag kalles Regnskapsseksjonen, og kassererkontoret var i drift. De ansatte skulle fortsatt ha sine lønninger.

Jeg måtte jeg si opp stillingen min. Jeg fikk ikke permisjon av «rektor». Den nazistiske kirkeministeren hadde utnevnt ny rektor ved universitetet etter Didrik Arup Seip som ble arrestert i 1942, og internert i Tyskland sammen med sin egen familie og familien Hjort, sier Kari Høgevold.

I GRUVENE På KONGSBERG

Da hun hadde sagt opp, reiste Kari Høgevold til Kongsberg og begynte i arkivkontoret i Kongens gruve i Saggrenda utenfor Kongsberg. Hit var de viktigste arkivsakene i Riksarkivet og de fem statsarkivene evakuert. Det var skutt ut et digert rom i gruva, der den unge Kari Høgevold fikk sin arbeidsplass.

­ Vi bodde i Lia pensjonat i Saggrenda. Hver morgen i halv-sju-tida iførte vi oss gruvefrakker og dro inn i gruva med gruvetoget. Vi holdt hver vår karbidlykt, forteller hun.

Hun arbeidet her fra februar 1944 til krigen var slutt. Lars Hamre, seinere professor i historie, lærte henne å lese gotisk.

­ Det er ikke noe vanskelig. Det er bare trening som skal til, bare trening, gjentar hun.

Hun understreker enda en gang at hun ikke er involvert i Forum for universitetshistorie, men hun følger da en og annen forelesning som de har. ­ De (lukkede) tirsdagskollokviene deres er veldig spennende. Jeg hørte for eksempel nylig professor Arthur Sandved forelese om engelskfagets historie. Du har vel sett programmet til Forum for universitetshistorie for dette semestret, spør hun engasjert.

AKTIV UNIVERSITETSPENSJONIST: Det ble for kjedelig å sitte foran TV-skjermen for pensjonisten Kari Høgevold. Hun takket ja til mer arbeid for universitetet. (Foto: Ståle Skogstad)


Uniforum04-97

Publisert 28. feb. 1997 15:24 - Sist endra 1. sep. 2014 13:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere