Forskning til salgs

Uniforum04-97
Et helt salgsapparat står klart for forskere med gode ideer og lyst til å tjene ekstra penger. Professor i statsvitenskap, Arild Underdal etterlyser et regelverk for hvordan disse inntektene skal fordeles mellom forskeren og universitetet.

AV MARIANNE TøNNESSEN

Forskningsparken AS står klar til å ta imot ideer fra forskere som vil tjene penger på forskningsresultatene sine.

­ Foreløpig kommersialiserer vi om lag ett forskningsresultat i måneden. Men om to år tipper jeg at vi har dobbelt så mange, sier Gunnar Sælid, nyskapningsdirektør i Forskningsparken AS.

Sælid og hans kolleger ­ deriblant Johan M. Holst ­ har flere oppskrifter på kommersialisering av forskningsresultater: Man kan etablere en egen bedrift som selger produkter eller tjenester, eller man kan selge rettighetene til å bruke forskningsresultatene - såkalt lisensiering. Sælid og hans kolleger kan hjelpe til med begge deler, og dersom satsingen ikke blir vellykket, er det Forskningsparken ­ og ikke forskeren ­ som dekker utgiftene.

Dersom prosjektet blir vellykket, har Forskningsparken i de fleste tilfeller på forhånd forhandlet seg fram til en rett til andel av inntektene eller en eierandel i bedriften.

ØNSKER REGELVERK

Ifølge dagens regelverk har ikke universitetet noen automatisk rett til en del av eventuelle inntekter, selv om forskerne har fått både lønn og tilgang på utstyr fra universitetet.

Professor i statsvitenskap, tidligere prorektor Arild Underdal, mener universitetet bør utvikle et regelverk for hvordan inntektene skal deles mellom forsker og institusjon:

­ Den enkelte forsker bør få en personlig belønning, men institusjonen, som ofte har bidratt med infrastruktur og lønn, bør også ha sin del av gevinsten, mener han.

Sælid forteller at fordelingen av inntektene er en problemstilling som Forskningsparken også ser på:

­ Jeg ser for meg en modell som brukes ved en del utenlandske universiteter, der forskeren får en tredel, universitetet eller instituttet får en tredel og den siste delen brukes til å dekke utgiftene ved kommersialiseringen, sier Sælid.

VRIDNING AV FORSKNINGEN?

Underdal ser en mulig ulempe ved at forskere kan få økonomisk egeninteresse i bestemte resultater:

­ Teoretisk sett kan vi forestille oss at forskere som har laget et legemiddel de tjener penger på, ikke vil være så interesserte i å drive kritisk forskning på om dette legemiddelet fungerer som det skal. Det er mange grader her, fra direkte forfalskning av resultater ­ som heldigvis sjelden forekommer ­ til at man utsetter legemiddelet for svakere tester enn man ellers ville gjort, sier han.

­ Jeg tror ikke dette er noe stort problem når det gjelder legemidler, mener Sælid. ­ I utviklingsfasen må et legemiddel alltid gjennom mange utprøvinger og kontrollsystemer fra myndighetenes side.

IKKE REDDE FOR OVERKLASSE

Verken Underdal eller Sælid frykter at det skal bli en ny forskeroverklasse som tjener store penger på resultatene sine innen spesielt lønnsomme fagfelter.

­ Noen forskningsområder har alltid vært mer lukrative enn andre. Klassisk filologi produserer naturlig nok færre patenter enn mekanikk, sier Underdal.

­ Det behøver ikke bare være innen naturvitenskap at forskere kan tjene penger på resultatene sine, mener Sælid. ­ Det finnes for eksempel mange muligheter for kommersialisering innen multimedier og informasjonsteknologi. På disse områdene er det behov for lingvister og filosofer også. Det er opp til den enkelte å se mulighetene, sier han.


Uniforum04-97
Publisert 28. feb. 1997 15:24 - Sist endra 1. sep. 2014 13:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere