Vaktmestrenes mangslungne hverdag

Uniforum04-97
«Vaktmestrene» i Teknisk avdeling tar seg av de mindre omtalte oppgavene ved universitetet, men de gjør en stor innsats for at det resterende arbeidet ved universitetet skal flyte så smertefritt som mulig. I løpet av en arbeidsdag løses utallige små og større problemer i de mange bakrommene få andre er forunt å besøke.

AV MARIT SCHULSTOK (TEKST OG FOTO) Så lenge alt går som det skal, er det få som tenker over hvorfor det er den riktig behagelige temperaturen på kontoret uansett årstid. Få stopper opp for å reflektere over at heisene går, eller over om noen hører oss hvis den stopper. Og hvordan håndterer man egentlig brysomme personer ved skrankene på studentkontoret? Hvem måker snøen eller leverer posten?

I mørke kjellere og på snøfylte tak, i maskinrommene og heisrommene på universitetet ferdes bare de som er utstyrt med spesialnøkler; personalet i Teknisk avdeling. HEMMELIGE GANGER

Knut Erik Olsen er driftsleder for Vestre Blindern, av sine kolleger for enkelthets skyld kalt vaktmesteren.

Han har ansvaret for alle bygningene fra Administrasjonsbygningen til Henrik Wergelands hus, og dessuten Ullevål stadion. Avdelingen hans har primært ansvaret for varme-, ventilasjons- og sanitæranleggene ved Vestre Blindern, men det er flere oppgaver som må løses.

Og for å se hvor mange rom som besøkes, og hvor mangslungne oppgavene er, følger vi Olsen på hans langbeinte ferd gjennom et utall kontorer, maskinrom og mørke ganger. Dypt nede i kjelleren er det nedstøvede ganger som løper på kryss og tvers under hele universitetsområdet og følger rør av varmt vann. TYV PÅGREPET

Olsen starter opp klokken 6.30 om morgenen. Da er det morgenmøte med avdelingen, før han og kollegene tar den daglige kontrollen med maskinrommene og heisene. I disse moderne tider har arbeidet hans blitt lettere. Olsen har en PC på kontoret, og derfra kan han følge med på varme- og ventilasjonsanleggene, diverse alarmer osv. over hele området sitt. Ved et klikk med musa kan han sette temperaturen på kontoret ditt til 21 grader.

Men fortsatt er det viktigst å være rundt på området og følge med maskinene selv. Alle driftsmedarbeiderne er utstyrt med calling og walkietalkies. Olsen viser fram ventilasjonsanlegget i et maskinrom på Sophus Bugges hus da han får inn en melding fra Vaktsentralen over walkietalkien: «En tyv er pågrepet i Administrasjonsbygningen. Kan du ta deg av det til politiet kommer?». Og Olsen er raskt nede ved Administrasjonsbygningen. Tyven holdes allerede i sjakk, men Olsen venter på plassen helt til politiet kommer.

Det var en av de mer sjeldne oppgavene, men karene (det er ingen kvinner i Olsens avdeling) må alltid være beredt på å slippe alt man tilfeldigvis holder i hendene, for å se etter en kjølemaskin eller vifte som har stanset eller et kloakkavløp som er tett. Noen ganger kan meldingen komme fra enkeltpersoner, ansatte som studenter, som klager over at det er for varmt, for kaldt eller for dårlig luft i rommene de oppholder seg i. Og Olsen ser det som en av sine viktigste oppgaver å bistå når noen har problemer. AULAEN, DET ER MEG

I et kontor ved siden av Universitetets Aula i Sentrum holder fungerende avdelingsleder for driftsbetjentene, Jan Erik Ripel, til. Dette var i sin tid kong Haakons bakrom, hvor kongen kunne trekke seg tilbake og røyke sin sigar før forskjellige arrangementer.

I Aulaen er det doktorkreering denne dagen, og hele 62 doktorander skal kreeres.

­ Det er ikke fritt for sommerfugler i magen min nå. Det er så lite som skal til før noe går galt, sier Ripel om den forestående seremonien. Han skal sørge for at rommet blir holdt i orden, blant annet at podiet er ryddet og at belysningen er riktig, foruten å sørge for sikkerheten under arrangementet.

På døren til kontoret hans henger det kun én beskjed: Alle henvendelser til Aulaen her. Noen kolleger av ham kommer innom kontoret for å levere materiell til doktorkreeringen. Dette skal til Aulaen, sier de, og Aulaen, det er deg. SNØMÅKING OG POSTSORTERING

Men en avdelingsleders hverdag består av mer enn å ha ansvaret for aulaen. Han administrerer de ansatte i bygningstjenesten, som sørger for sikkerheten i bygningene. De holder orden på låserutinene, har daglig ettersyn med atkomstveier til bygningene og dessuten ansvar for å få kjørt vekk avfall.

­ Den viktigste oppgaven vår er likevel å få posten fram. Her i Sentrum må vi i mye større grad enn på Blindern detaljsortere posten og sørge for at den kommer fram til de rette personene. Dette skal vi bli bedre på, lover Ripel.

Han viser oss rundt i Urbygningen og det praktfullt restaurerte taket i Gamle festsal, mens han snakker om hvor dårlig forfatning bygningen ellers er i.

­ Dette er en spennende jobb, og når man ser på hvilken stand bygningene er i, kan det nesten bli for spennende noen ganger. Urbygningen er så nedslitt at det er på grensen til det forsvarlige.

Og det er selvsagt pengene det skorter på, både til bemanning, drift og oppussing, her som andre steder. Men Ripel må videre. Det er mye som må ordnes før kreeringen.


Uniforum04-97

Publisert 28. feb. 1997 15:24 - Sist endra 1. sep. 2014 13:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere