Skal bare fagfilosofer ansettes ved ex.phil./ex.fac.?

Det nye førstesemesterstudiet ex.phil./ex.fac. angår alle fakulteter og institutter ved UiO. Studiehåndboka sier blant annet følgende om målsetningen med studiet: «Et overordnet siktepunkt med examen philosophicum er at man skal bli mer bevisst vitenskapenes grunnlagsproblemer og dermed skjerpe sin kritiske sans. Studiet til examen facultatum skal gi et innblikk i viktige forutsetninger for vitenskapelig virksomhet, slik at studentene blir kjent med gjeldende normer for fruktbar og redelig forskning.» Vi mener det ville være en fordel om en institusjon med en slik målsetning hadde plass til forskere med kompetanse fra andre vitenskapelige disipliner enn ren filosofi. De må selvfølgelig også ha en grunnleggende filosofisk skolering. Det er i dag 35-40 fast ansatte ved Avdeling for examen philosophicum. Så godt som alle har en høyere grad i filosofi eller idéhistorie som bakgrunn. Det skal nå ansettes fem nye førsteamanuenser og åtte nye førstelektorer. En komité, bestående av fem filosofer, har innstilt tretten filosofer til stillingene. Deres hovedforskningsområder er hhv. kontinental filosofi (6) (dvs. Kant, Hegel, Husserl, Habermas), antikkens filosofi (2), «analytisk» språkfilosofi (4) og vitenskapsfilosofi (1). Ingen av de tretten innstilte søkerne har ifølge innstillingen bakgrunn og kompetanse utover grunn- og mellomfagsnivå i andre fag enn filosofi. Søkere til stillingene som ikke har minst hovedfag eller magistergrad i filosofi, er uten unntak utdefinert av komiteen med den begrunnelse at de ikke har tilstrekkelig bred bakgrunn til å undervise ved det nye tverrfakultære førstesemesterstudiet. Dette gjelder også søkere som har mellomfag i filosofi, høy forskerkompetanse på andre felt enn filosofi og i tillegg har internasjonale forskningsbidrag i ex.phil./ex.fac.s kjerneområder som filosofi, logikk og vitenskapshistorie.

Det nye førstesemesterstudiet er inne i en prøveperiode på to år. Etter denne perioden kan det tenkes å være et ønske om å legge mer vekt på for eksempel vitenskapshistorie og spesifikk vitenskapsteori med relevans for de ulike fakultetene. Dersom staben ved Avdeling for examen philosophicum har en ensidig fagfilosofisk kompetanseprofil, kan det bli vanskelig å få til slike endringer.

Fordi UiO har ordningen med ex.phil./ex.fac., har universitetet også Europas desidert største filosofiske institutt (60 ansatte, ca. 10 ved Avdeling for filosofi og ca. 50 ved Avdeling for examen philosophicum, de 13 nye stillingene inkludert). Vi har stor respekt for filosofi, men kan det rettferdiggjøres at UiO i tillegg til Avdeling for filosofi skal ha en stor avdeling med ren fagfilosofisk profil? Avdeling for examen philosophicum bør vel, både ut fra sin målsetning og UiOs behov, ha en mer tverrvitenskapelig sammensatt stab enn hva tilfellet er i dag?

Fakultetsstyret ved HF skal ta endelig stilling til innstillingen den 16. april. Vi er selv søkere til stillingene og har egeninteresser i komiteens innstilling. Likevel, en viktig grunn til at vi skriver dette innlegget (før saken er endelig avgjort), er at vi mener saken har stor prinsipiell betydning. Instituttene ved UiO får ikke mulighet til å uttale seg i den ordinære saksbehandlingen. Det vil være både interessant og relevant å få deres synspunkter på at ex.fac./ex.phil. fortsatt skal ha en så ensidig fagfilosofisk profil som bedømmelseskomiteen legger opp til. Vi tror mange også vil være interessert i å vite hvorfor Filosofisk institutt ikke ønsker en mer tverrfaglig sammensetning av Avdeling for examen philosophicum.

Geir Kirkebøen,

fakultetsstipendiat, Institutt for lingvistiske fag Lars Kristiansen,

postdoktorstipendiat, Matematisk institutt