VEKK MED DEMOKRATIET?

Foranlediget av den nye loven om universiteter og høgskoler av 1995, og i sammenheng med Effektiviseringsprosjektet, har Det medisinske fakultetsråd foreslått radikale endringer av styringsorganene innen fakultetet. Som et opplyst enevelde vil nok også de foreslåtte nyordninger på fakultetet kunne føre til store ressursbesparelser - så sant den makt som foreslås delegert til dekan, institutt(gruppe)bestyrer og kontorsjef, forvaltes av kloke mennesker med sans for den universitetskulturen de fleste av oss ønsker seg.

Ordningene bør sikre de demokratiske rettigheter alle personellgrupper ved universitetet har oppnådd de siste tiårene, og de må også etter min mening gi mulighet for - på demokratisk vis - å gripe inn overfor maktmisbruk og andre urimeligheter. Noen av forslagene fra fakultetsrådet tar etter min mening ikke høyde for disse styringsprinsippene, og jeg håper Kollegiet ser kritisk på forslaget fra fakultetet og betenkelighetene nedenfor før det tas endelige vedtak i saken.

Det skal bli ett styringsnivå innen fakultetet, nemlig fakultetsstyret. Grunnenhetene (instituttgruppene - noen av dem er omtrent så store som et lite fakultet!) får intet eget styre; også sekretariatene - som flere av oss er vel fornøyde med - fjernes. Grunnenhetene skal ledes av instituttgruppebestyrer og kontorsjef i fellesskap. Disse skal riktignok samrå seg med en uformell ledergruppe, men denne kan være utpekt og ikke valgt av fagmiljøene, og benyttes når bestyrer finner det hensiktsmessig. Bestyrers avgjørelser kan ankes til fakultetsstyret, men dette har et meget sterkt innslag nettopp av bestyrere (7 av 17 representanter). Bestyrerne skal velges omtrent som rektor velges - av studenter og alle ansatte, dvs. det vil ikke lenger innen Det medisinske fakultet være styrerepresentanter som velges av og blant det faste vitenskapelige personalet, slik regelen var i den siste egentlige universitetsloven (av 1989). Bestyrerne - som sitter i fakultetsstyret - vil få økte fullmakter, delegert fra dekanen og (sic) fakultetsstyret. En høgt kvalifisert kontorsjef skal styrke kontinuitet, arbeidskraft og bestyrers funksjon, blant annet ved at en del av bestyrers arbeidsoppgaver ivaretas av kontorsjefen.

Det er ikke plass her til å gå i detalj verken med forslagene eller med kritikken, men følgende betenkeligheter bør nøye overveies:

Instituttgruppebestyrer har i henhold til reglene formidable oppgaver, blant annet å foreslå fordeling av instituttgruppensrammebudsjett, koordinere økonomistyringen, overvåke at lærerressursene er tilstrekkelige og rimelig fordelt, bidra til å sikre gode rammevilkår for forskning, trekke opp langsiktige mål og strategiske prioriteringer, stimulere til stadig forbedring av enhetens studieopplegg, rekruttere dyktige forskere og undervisere, sørge for overholdelse av arbeidsplikten i henhold til avtaleverket, ha ansvar for konflikthåndtering, sørge for at det holdes medarbeidersamtaler, følge opp alle ansattes karriere- og lønnsutvikling og ha ansvar for fysisk og psykisk miljø. Hvilke personlighetstyper vil tiltrekkes av slike arbeidsoppgaver, som skal skjøttes uten ryggdekning i et formelt valgt styre?

Å redusere styringsorganene til ett forvaltningsnivå innen fakultetet og å frata det faste vitenskapelige personalet egen styrerepresentasjon («valgt av og blant») ville vært ulovlig i henhold til universitetsloven (1989), og det er i forarbeidene til den nye loven (1995), så vidt jeg kan se, ikke varslet noen kursendring her. Man kan derfor påstå at fakultetets hjemling av de foreslåtte forandringer i den vagere nye lov er tvilsom.

Det finnes intet i fakultetets forslag som kunne antyde at Det medisinske fakultet er del av et universitet. Ingen problematisering av at vi skal samvirke med resten av universitetet, hvis fakulteter for øvrig er helt annerledes konserverende i sine styringsforslag.

Ankeinstansen - fakultetsstyret - har et tungt innslag av bestyrere, som anker oftest vil angå. Hvem skal vokte vokterne?

Distinksjonen mellom den faglige og administrative ledelse på grunn-nivå synes å viskes noe ut. Dette må da være i strid med universitetsdirektørens klare holdninger gjennom flere år?

En gammel medisinerblødme sier at kirurger fjerner tilsynelatende unødvendige organer, og av parede organer opereres det ene bort. Vel og bra i et effektiviseringsprosjekt, men det er å gå for langt å kappe hodet av pasienten! Jeg håper Kollegiet stanser et potensielt tilbaketog til de før-demokratiske tider ved UiO.

Haakon Breien Benestad, professor

Instituttgruppe for medisinske basalfag