Forskning bak klosterets port

Uniforum03-97
«Nonner i Norge var eksotiske fremtoninger med språk og atferd fjernt fra norsk dagligliv. Slikt egget fantasien og inspirerte. De ble gjenstand for fabulering og spenning.»

AV MARIT SCHULSTOK OG STÅLE SKOGSTAD (FOTO)

Slik summerer boka «Bak klosterets port» opp mye av spenningen ved synet av nonner i Norge i store deler av det tyvende århundre. Bak boka står to forskere ved Universitetet i Oslo: Knut Aukrust ved Institutt for kulturstudier og Else-Britt Nilsen ved Institutt for systematisk teologi. Boka består av samtaler med 20 nonner, utenlandske som norske, fra ulike søsterordener, om forskjellige stadier av deres liv.

FORSKER OG NONNE

Else-Britt Nilsen er selv nonne og priorinne. Hun kombinerer forskerarbeidet ved Det teologiske fakultett med å bestyre 15 søstre ved Katarinahjemmet.

­ Det er klart det var lettere å få innpass blant nonnene, siden jeg selv er nonne. De åpnet seg kanskje lettere for meg til å begynne med. Men Knut og jeg supplerte hverandre bra. Han stilte uten forkunnskaper, og søstrene var nødt til å fortelle mer inngående om sin egen hverdag, sier hun.

­ Jeg trodde nonner var noen unnselige, bortgjemte vesener før jeg startet dette prosjektet. Else-Britt derimot er så langt fra det. Hun er meget kompetent med en solid faglig bakgrunn. Hun forsker på egen historie så å si, skyter Aukrust inn.

Else-Britt Nilsen forsker videre på katolske ordenssøstres møte med det norske samfunnet i det 19. og 20. århundre. Hun frykter at mye at søstrenes historie vil bli glemt. De lever et skjult liv og begynner å komme i høy alder. Rekrutteringen er liten, og mye kildemateriale er i ferd med å forsvinne fra Norge.

ÅPENT OM DAGLIGLIVET

Som en del av et større forskningsprosjekt hadde forfatterne samtaler med nonnene. De fant ut at søstrene hadde så mye spennende å fortelle at de fortjente å få komme mer eksplisitt til orde.

­ Det som slo oss aller mest under arbeidet med boka, var hvordan disse kvinnene har beholdt sin individualitet. De gir avkall på så mye, men de er alle bevisste og tenkende mennesker. De lever et tilbaketrukket liv og er svært beskjedne. Først ble vi møtt med en viss mistro, men etter hvert løsnet stemningen, og søstrene virket glade for at noen interesserte seg for deres hverdagsliv.

Og det er nettopp det som preger denne boka: hverdagslivet og de vanlige gjøremålene. Den tar i liten grad for seg de spektakulære hendelsene og de store filosofiske grubleriene over tro og tvil. Den forteller om et tyvetalls nonner og deres barndom, kallstanker, møte med klosteret og det norske samfunnet.

­ Hverdagsliv er et honnørord innen både humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning, sier Aukrust. Han driver blant annet med livsløpsintervjuer og selvbiografier i sin studie av kirkelig-sosialt arbeid i Norge.

DRISTIGE NONNER

­ I boka stiller dere spørsmålet: Hvem var og er disse kvinnene som har gått løs på slike oppgaver, ofte i fremmede land? Og dere svarer med at de må ha vært handlekraftige og dristige. Hva mener dere med det?

­ De som valgte å gå i kloster kastet seg inn i noe ukjent. Klosteret var tidligere en lukket verden i enda større grad enn nå. Nonnene ble gjerne sendt til ulike steder av verden, til klostre i land hvor de ikke kjente kulturen. De engasjerte seg alle i noe totalt, på livstid, sier de to.

Aukrust peker på at kvinnene på mange måter bryter et normsett. Norske nonner er som oftest konvertitter som har brutt med det protestantiske samfunnet de er oppvokst i. Å gå i kloster kunne være et stille opprør mot kvinnerollen. I katolske land var det vanlig med store barneflokker, der kvinner ikke hadde tid til annet enn å være husmødre.

­ Det er noe antiborgerlig over livet i klostrene. Samtalene med nonnene har gitt meg et nytt perspektiv på det å leve et «vanlig liv», sier Aukrust.


Uniforum03-97
Publisert 14. feb. 1997 15:43 - Sist endra 1. sep. 2014 13:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere