Utstyret kommer

Uniforum03-97
Selv om det så mørkt ut for utstyrsbevilgningene før jul, vil Universitetet i Oslo sannsynligvis få oppfylt fem av sine utstyrsønsker i 1997.

AV MARIANNE TøNNESSEN

I salderingsproposisjonen før jul foreslo regjeringen å stryke Norges forskningsråds pott på 40 millioner kroner til tungt vitenskapelig utstyr. Men Stortinget sørget for å fylle potten igjen med 30 millioner kroner, og nå blir disse pengene fordelt mellom institusjonene. Antakelig får Universitetet i Oslo nærmere sju millioner, og sammen med en egenandel på om lag 2,6 millioner er dette nok til fem av universitetets utstyrsønsker.

BLIR SANNSYNLIGVIS VEDTATT

Et rådgivende utvalg i Forskningsrådet har gått inn for denne fordelingen, og nå gjenstår bare sluttbehandlingen i områdestyret for naturvitenskap og teknologi.

­ Det er stor sannsynlighet for at de følger opp innstillingen fra det rådgivende utvalget, mener spesialrådgiver Bjørn Bjørnsen i Forskningsrådet. Ordningen med en felles nasjonal pott til utstyr har eksistert i to år nå, og Bjørnsen mener ordningen er god:

­ Vi får satt utstyrssaken på den forskningspolitiske dagsorden, og ledelsen ved universitetene blir mer bevisste på institusjonenes behov. Forskere med samme behov må koordinere sine innkjøp og blir dermed klar over hva kollegene ellers i landet driver med, sier han.

ERSTATTET MUSEUMSUTSTYR

Kjemisk institutt er blant dem som fikk nytt utstyr fra Forskningsrådets pott i fjor. Nå er røntgendiffraksjonsutstyr til 8,5 millioner kroner så å si klart til drift, noe professorene Arne Kjekshus og Helmer Fjellvåg er svært fornøyde med:

­ Utstyrsmessig er vi blant de beste i verden på vårt felt. Med dette gode hjemmelaboratoriet og tilgang til avanserte laboratorier på Kjeller og i Grenoble, er vi i en helt unik situasjon, sier de. ­ Nå gjelder det bare å bevise at vi fortjener det ved fortsatt å forske på internasjonalt toppnivå.

Det nye utstyret har erstattet 20-30 år gamle maskiner. Den eldste som ble erstattet, kom til universitetet i 1948 som en del av Marshall-hjelpen. Nå har den havnet på Teknisk museum.

Ustyret brukes til å bestemme krystallstrukturer innen uorganisk kjemi, materialvitenskap og petrokjemi.

­ Takket være det nye utstyret kan vi lettere og raskere forstå sammenhengen mellom egenskapene til et stoff og hvordan atomene er arrangert, sier professorene, som er svært fornøyd med hjelpen de fikk fra Innkjøpsavdelingen til å forhandle om utstyret.

VELUTSTYRTE: Avdelingsingeniør Per Fostervoll, professor Helmer Fjellvåg og professor Arne Kjekshus ved Kjemisk institutt fikk nytt røntgendiffraksjonsutstyr i fjor. Det gamle utstyret havnet på Teknisk museum. (Foto: Xenia Isaksen)

Boks:

Ønskelista

Her er utstyret som universitetet etter all sannsynlighet vil få penger til i 1997:

1) Analytisk transmisjonselektronmikroskop (TEM) til Fysisk institutt/Senter for materialforskning

2) Utstyr for studier av synapsedannelse og eksitasjons-transskripsjonskopling til Nevrofysiologisk institutt, Instituttgruppe for medisinske basalfag

3) Utstyr for digital radiologi til Klinikk for odontologisk røntgenologi

4) Røntgendiffraktometer til Mineralogisk-geologisk museum

5) Konfokalmikroskop til Anatomisk institutt, Instituttgruppe for medisinske basalfag


Uniforum03-97
Publisert 14. feb. 1997 15:43 - Sist endra 1. sep. 2014 13:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere