Skandinavia gir håp om demokrati

Forsiden Uniforum 02/97

Konferansen Teknologi og demokrati:

To amerikanske kapasiteter innen feltet vitenskap, teknologi og samfunn, professorene Langdon Winner og Andrew Feenberg, tok initiativet til konferansen Teknologi og demokrati 17.-19. januar. De la den til Senter for teknologi og menneskelige verdier ved Universitetet i Oslo. En begrunnelse var at Skandinavia er så demokratisk ...

AV MARGARETH B. BENTSEN ­ En grunn til at amerikanerne er så interessert i Skandinavia, er at forholdene her gir dem håp for deres eget samfunn, spesielt når det gjelder vilkårene til arbeiderne og kvinnene, sier førsteamanuensis Sissel Myklebust ved Senter for teknologi og menneskelige verdier. Amerikanske forskere innen feltet vitenskap, teknologi og samfunn har vært opptatt av at forholdene i Skandinavia er langt mer demokratiske enn i USA. Dette gjelder særlig for arbeidernes muligheter til å påvirke utviklingen og bruken av teknologi. At amerikanerne har denne oppfatningen, skyldes nok teknologiavtalene som LO og NAF inngikk på midten av 1970-tallet.­ Disse avtalene var blant de første som innførte begrensninger i adgangen til å overvåke og kontrollere arbeidstakerne ved hjelp av informasjonsteknologi. Også andre eksempler fra Skandinavia viser at arbeidstakerne har spilt en avgjørende rolle i utformingen av teknologi, sier hun. Hun tror imidlertid at den skandinaviske demokratiske modellen i dag bare er en myte.

På konferansen Teknologi og demokrati ønsker arrangørene ifølge Myklebust å sammenlikne utviklingen i en rekke land, snarere enn å sette Skandinavia opp som et ideal. DEMOKRATIET STåR SVAKT I USA

­ De demokratiske bevegelsene i USA er for svake til å stå imot den nye bølgen av effektivisering, rasjonalisering og teknologisk styring som velter over landet, sa historieprofessoren Mary Nolan på arrangementets første dag. Hun fryktet at forholdene som rådet i mellomkrigstiden, vil komme igjen. Nordmennene i salen oppmuntret henne. Det nytter å si nei til EU, var et av budskapene. Andre viste til vellykkede streiker og aksjoner.

­ I USA bruker man datamaskiner for å overvåke de ansatte. Datateknologien gir informasjon om hvor fort kassadamer og andre arbeidstakere jobber. Det er også vanlig at bedrifter avlytter telefonsamtalene til de ansatte. Begrunnelsen fra ledelsen er at de må vite om deres underordnede gir god service til kundene, forteller Myklebust.

De norske teknologiavtalene innebærer at det prinsipielt ikke er lov å overvåke folk via IT.

­ I de seinere årene er det imidlertid gjort mange særavtaler der dette er tillatt innen begrensede områder. Professor Kristen Nygaard fra Institutt for informatikk var en av pionerene på dette området for 20 år siden. Dette er bakgrunnen for at han har fått stor oppmerksomhet i USA, sier Myklebust. Kristen Nygaard ble da også en dominerende skikkelse på konferansen. DEMOKRATISERING AV TEKNOLOGISKE PROSESSER

­ På 1950- og -60-tallet trodde man helt og fullt på ekspertene. De hadde høy prestisje, både i USA, Europa og Sovjetunionen. I dag krever politikerne å få adgang til kunnskapen. I denne sammenhengen blir spørsmålet om hvordan teknologiske prosesser kan demokratiseres, meget aktuell. Spørsmålet er om det systemet vi har i dag kan utvikles videre eller om det må bli dannet nye institusjoner. De mer overordnede sammenhengene mellom økonomi, teknologi og politikk må imidlertid også trekkes inn i denne diskusjonen, hevder Myklebust.

Ett av forsøkene som har vært gjort på å lage alternativer til de tradisjonelle demokratiske institusjonene, er lekfolkkonferansene. Her i Norge arrangerte nylig de forskningsetiske komiteene og Bioteknologinemda en konsensuskonferanse med lekfolk om genmodifisert mat. Lekfolkkonferansene er imidlertid kontroversielle. Ett av spørsmålene som ble tatt opp på konferansen, var: Er det så sikkert at et tilfeldig utvalg lekfolk er bedre istand til å finne fornuftige svar enn demokratisk valgte stortingspolitikere? TEKNOLOGIEN INN I POLITIKKEN

­ Formålet med konferansen var å gjøre teknologispørsmålet til et sentralt tema i politikken. Politikerne er altfor lite opptatt av teknologiutviklingen i forhold til hvilken betydning den har. Og når politikerne er lite opptatt av det, er heller ikke mediene interessert, mener Myklebust.

Hun påpeker at mange har trodd at teknologiutviklingen har en gitt retning. Men erfaringen viser at utviklingen er mer åpen. Da kan politikerne spille en viktig rolle.

­ Statsminister Thorbjørn Jagland og SV-politikeren Erik Solheim forkynner at landet må være mest mulig moderne når det gjelder teknologi. Innen vårt miljø er vi mer kritiske til at teknologien løser alle problemer, sier Myklebust.

Teknologi og demokrati Konferansen Teknologi og demokrati hadde 115 påmeldte deltakere fra tolv land, særlig fra USA og Europa.

ARRANGEMENTSKOMITEEN: Fra venstre : Fungerende leder ved TMV, Torben Hviid Nielsen, professorene Andrew Feenberg, Langdon Winner og David Hakken fra USA, og Francis Sejersted, leder av TMV. Foran: Førsteamanuensis Sissel Myklebust. (Foto: Xenia Isaksen)


Forsiden Uniforum 02/97

Publisert 3. feb. 1997 08:44 - Sist endra 1. sep. 2014 13:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere