En hardere hverdag

Uniforum 01/97
Det er grå vinterformiddag i Moskva. På et matmarked står gamle koner og selger plastposer for å spe på pensjonen. Andre kommer for å handle, maten er billigere her enn i de fleste butikkene, og vanlige russere har knapt med penger.

Skaut og varme pelsluer til tross ­ vinteren har alltid vært hard i Russland. For de fleste er hverdagen også blitt hardere.

AV MARIANNE TøNNESSEN (TEKST OG FOTO)

Et lite stykke fra matmarkedet ligger Universitetet i Oslos medisinske senter, på et lite kontor i lokalene til Institutt for genbiologi. Ved første øyekast er det bare et messingskilt som viser at UiO er involvert i russisk forskning og medisin. Men Universitetet i Oslo er et kjent navn for over to tusen russiske leger og sykepleiere. De har nemlig deltatt på symposier som UiOs medisinske senter i Moskva har vært med på å arrangere.

EPIDEMIER På FRAMMARSJ

Helsesituasjonen i Russland er blitt stadig verre de siste årene, og lønnen til helsepersonell er svært lav. Medisiner er dyre og vanskelige å få tak i mange steder. Levealderen for russiske menn har sunket til bare 58 år, og det er lavere enn i Pakistan.

­ Epidemier og infeksjonssykdommer er på frammarsj. For eksempel var difteri helt forsvunnet tidligere, men nå har vaksineprogrammet blitt betydelig svekket. Dermed blomstrer difterien opp igjen i Sør- og Sentral-Russland, forteller professor Sjur Olsnes, som er leder for forskningsdelen av det medisinske senteret. ­ Vannet i Moskva, som før var helt trygt, må nå kokes før man drikker det. Livsstilssykdommene er også mange, folk røyker og drikker kolossalt mye.

Olsnes forteller at helsestellet er særlig dårlig på landsbygda. Der er det som regel ikke apotek, og da er det vanskelig å få tak i medisiner. Den russiske egenproduksjonen av medisiner har sviktet, og derfor må mye importeres.

ETIKK-UNIVERSITETET

I løpet av de tre årene UiOs medisinske senter i Moskva har eksistert, har de arrangert til sammen ni symposier i samarbeid med Sechenov-akademiet i Moskva. Temaene for symposiene har variert fra gynekologi og diabetes til samfunnsmedisin og radiobiologi, og fagfolk fra både Norge og Russland har holdt foredrag. Til sammen har mer enn to tusen russiske leger og sykepleiere deltatt på disse symposiene.

­ Formålet er å utveksle informasjon mellom fagfolk fra Norge og det tidligere Sovjetunionen, sier professor Frode Lærum, som er styreformann for senteret. ­ Nå har vi tilgang på russiske forskningsresultater som tidligere var utilgjengelige for oss. For eksempel kan hviterussiske forskere dokumentere at stråleskadde foreldre oftere enn andre får barn med leppe-ganespalte eller flerfingerhet.

­ Det er mange russiske helsearbeidere som får kjennskap til Universitetet i Oslo gjennom disse symposiene, sier han. ­ På et symposium vi hadde om etikk i forskningen, kalte russerne UiO for «etikk-universitetet».

SEKRETæR VAR ALTERNATIVET

I tillegg til å arrangere symposier skal senteret hindre talenttapping av unge forskere. I dag er det så godt som umulig å leve på den russiske statens forskerlønn. Derfor reiser mange russiske forskere til utlandet eller de finner seg andre jobber i Russland.

Universitetet i Oslos medisinske senter gir stipend til åtte unge forskere ved Institutt for genbiologi og Institutt for molekylær biologi i Moskva. En av dem er Anna Polesskaya, som forteller at de fleste av vennene hennes arbeider i USA eller Vest-Europa. Selv ville hun antakelig tatt seg jobb som sekretær i ett av de mange utenlandske selskapene i Moskva hvis hun ikke hadde fått stipendet fra Norge.

­ Når jeg har dette stipendet, kan jeg konsentrere meg om vitenskapen. Det er jeg svært glad for, sier hun. ­ Nå klarer jeg meg bra økonomisk, og trenger ikke tenke meg om to ganger lenger før jeg kjøper en banan.

NETTVERK TIL NYTTE

Etter en tre års prøveperiode er det nå bestemt at senteret skal bli permanent. Frode Lærum mener senteret vil være nyttig også i framtiden, uansett hvordan situasjonen i Russland utvikler seg:

­ Dersom det går riktig galt, og for eksempel bli borgerkrig eller hungersnød, er det viktig at vi som naboland har kontakter så vi blir tidlig orientert om den helsemessige siden av situasjonen. Nå vet vi dessuten hva russisk medisin står for og kan lettere hjelpe i en vanskelig situasjon. Og hvis det skulle gå oppover og Russland blir attraktiv for utlandet, da sitter vi på den grønne gren og har et godt nettverk innen forskning og klinisk medisin.

Lærum er optimist når det gjelder Russlands framtid:
­ Kanskje ikke med én gang, men om noen år vil det nok bedre seg. Russland er et enormt rikt land, både på naturressurser og intellektuelle ressurser.

FÅR STIPEND: Anna Polesskaya er en av de åtte unge russiske forskerne som får stipend fra UiOs medisinske senter i Moskva. Hun arbeider med molekylær biologi.

MEST I MOSKVA: På markedene i Moskva er det mat nok, men utover på landsbygda er mange mennesker feil- eller underernærte.

TØFFERE TILVÆRELSE: Levestandarden og helsetilstanden til den vanlige russer har sunket. Nå er levealderen for menn nede i bare 58 år.

OPTIMIST: Styreformann for UiOs medisinske senter i Moskva, Frode Lærum, tror situasjonen i Russland vil bedre seg om noen år. Årsrapporten for senteret vitner om at UiO har noe å bidra med i en vanskelig situasjon. (Foto: Ståle Skogstad)


Uniforum 01/97

Publisert 17. jan. 1997 10:54 - Sist endra 1. sep. 2014 13:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere