Underdal tilbake til langdistanse

ForrigeInnholdNeste Uniforum 20/95

Foto: Ståle Skogstad

­ Som prorektor føler jeg at jeg stadig driver intervalltrening. Som forsker må jeg venne meg til å løpe lengre distanser igjen, sier avtroppende prorektor Arild Underdal. Han skal tilbake til forskertilværelsen.

AV ANETTE B. WOLLEBæK

Stafettpinnen overlates til Knut Fægri fra 1. januar 1996, som skal ta fatt på sin etappe på tre år. En etappe som Underdal mener er litt for kort til å gi universitetet en god nok ledelse.

­ Det første året er en læringsperiode. Først i det andre året begynner du å få grep på jobben, og da er det bare ett år igjen. Men av hensyn til mitt virke som professor ved Institutt for statsvitenskap er det nok bra at jeg ikke sitter én periode til, tror Underdal. Han er redd for å bli en byrde for sitt fagmiljø om han blir borte fra det for lenge. Det er lett å bli isolert i 9. etasje i Administrasjonsbygningen og miste kontakt med fagmiljøets hverdag. Samtidig er han glad for at rektor blir sittende i en periode til.

­ Det har stor betydning for meg at Lucy Smith fortsetter. Det gjør at universitetet er sikret en viss kontinuitet. Den retningen vi har staket ut, blir noenlunde den samme. Nå er poenget for meg å stå på ut min etappe, overlate stafettpinnen til nestemann og så komme meg ut av banen.

­ Har du noen gode råd til din etterfølger?

­ Thorvald Stoltenberg ble stilt det samme spørsmålet da han overlot utenriksministerstolen til Johan Jørgen Holst. Svaret hans var at det er viktig ikke å la alle andre fylle timeplanen din helt. Man må gi seg selv kontroll over egen tid. Etter en periode som prorektor ser jeg at det var et veldig godt råd. Tiden blir fort spist opp, og du får ikke anledning til å trekke de lange linjer i ditt eget arbeid. Blant annet bør ikke en prorektor gå inn i for mange nasjonale utvalg. Særlig det siste året har jeg blitt lokket for mye ut i det. Når noen ringer meg nå for å snakke om «Underdal-utvalget», vet jeg ofte ikke med én gang hvilket de sikter til.

UIO I NETTET

Det Underdal-utvalget som det i det siste har vært mest oppmerksomhet rundt, avga i høst en innstilling om Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU). Dette universitetet er en del av Norgesnettet, som også vil påvirke Universitetet i Oslo. Tanken bak nettet er at hvert lærested skal ha sine områder med spisskompetanse, og dermed utfylle hverandre på landsbasis.

­ Høyskolene er kommet lengre enn universitetene når det gjelder å finne ut hva de skal konsentrere seg om. Universitetene har ideer om hva de skal bygge opp, men vet ikke helt hva de skal bygge ned, sier Underdal.

­ Universitetet i Oslo kan ikke bli veldig spesialisert. Men noe må vi nok endre på.Vi må tenke på hvordan vi kan profilere fagene ut ra våre fortrinn ved universitetet eller ved behov i omgivelsene, sier han.

­ Siden Universitetet i Oslo er et storbyuniversitet, har vi en særlig forpliktelse til å ta for oss bysamfunnets problemer. Enten de nå finnes i helsesektoren eller i skolen. Vårt universitet er også et hovedstadsuniversitet, og hovedsteder har behov for blant annet jurister, flere typer samfunnsvitere og folk med språkkunnskaper. Oslo er dessuten relativt rik på kulturinstitusjoner som er viktige for forskning og undervisning.

SISTE OPPTREDEN

Underdal hadde sin siste opptreden i sort kappe i forrige uke. 83 nye doctores ble kreert i Universitetets Aula, og prorektor hadde æren av å overrekke diplomene. Han synes selv at han aldri har hatt taket på representasjonsoppgaver. Og ser det som en lettelse at rektor har tatt så mange av dem. Men er det én seremoni han trives med, så er det denne siste.

­ Jeg synes vi har funnet en form på denne seremonien som viser at vi setter pris på dem som har tatt universitetets høyeste grad. At vi kan samle doktorrandene på den måten, viser det mangfoldet som Universitetet i Oslo representerer. Kombinasjonen av mangfold og fellesskap representerer på mange måter universitetets idé.

AKTIV FORSKER

Det er nok av oppgaver som venter professor Underdal når han vender tilbake til sitt institutt. Han skal blant annet avslutte et EU-finansiert prosjekt som startet før han ble valgt til prorektor og som han har fulgt fra sidelinjen i tre år.

­ Det dreier seg om iverksetting av internasjonale miljøavtaler, forteller statsviteren. ­ Dessuten er jeg nestleder for et stort internasjonalt program med tittelen «Human Dimensions of Global Environmental Change». Programmet er under omstrukturering.

I 1996 skal Underdal ha forskningstermin. Han tror selv han må lære seg hvordan det er å lese tidsskrifter og drive faglig arbeid igjen.

­ Blir det helt mislykket, får jeg heller finne på noe annet, sier Arild Underdal, professor i statsvitenskap.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 20/95
Publisert 24. jan. 1996 21:14 - Sist endra 1. sep. 2014 13:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere