Kvinneforskningens «mødre»

ForrigeInnholdNeste Uniforum 20/95

­ Det er fremdeles store uløste oppgaver innen likestillingsarbeidet, sa Harriet Holter (til høyre), da hun møtte sine nordiske kolleger Rita Liljeström fra Sverige (i midten) og Elina Haavio-Mannila fra Finland. Alle tre har hatt stor betydning for kvinneforskningen i Norden. (Foto: Xenia Isaksen)

Mannen er det største samfunnsproblemet globalt. Det var konklusjonen til nordisk kvinneforsknings tre «mødre» innen samfunnsvitenskapelige fag, da de møttes under Senter for kvinneforsknings seminar forrige tirsdag.

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

Sosiologene og professorene Elina Haavio-Mannila fra Finland, Rita Liljeström fra Sverige og vår egen psykologiprofessor Harriet Holter har i hvert sitt land vært foregangskvinner innen sitt felt. På seminaret fortalte de om hvordan de opplevde utviklingen innen kvinneforskning. Liljeström viste til at vold, voldtekt, misbruk av barn, voldspornografi og mange andre problemer viser at menn er et «uhyggelig globalt problem» - og fikk støtte av Holter og Haavio-Mannila.

Professor Karin Widerberg ved Institutt for sosiologi, som ledet paneldiskusjonen, spurte om det var ensomt å være kvinneforsker.

­ I begynnelsen var det sparsomt med oppbacking. Jusprofessor Torstein Eckhoff var en støtte, men ellers måtte jeg slåss i jobben på Institutt for samfunnsforskning. Men jeg fikk støtte fra andre nordiske kvinneforskere, fortalte Harriet Holter. Hun sa at støtten hun fikk hos noen menn, ofte kom på tross av at hun var kvinneforsker, og at flere menn ikke tok seg bryet med å lese det hun hadde skrevet. Liljeström fortalte at hun hadde fått stor respekt for det hun gjorde med tiden, men at mannlige kolleger samtidig rettet en pekefinger mot henne: «Du er allerede anerkjent og kan gjøre som du vil. Men ikke lær for mye bort til eller «forfør» de unge».

OPPRøRSKE DøTRE

De tre «mødrene» fortalte at deres «døtre», kvinneforskerne som er kommet til senere, har vært uregjerlige og opprørske «barn», som syntes mødregenerasjonens forskning har vært ubrukelig og konservativ. Disse tendensene var sterkest på 1970-tallet. Senere har samarbeid preget kvinneforskningen.

­ Yngre kvinneforskere forsker ofte på det som er «in» - følger trendene. Det er en uheldig måte å bruke kreftene på, sa Holter.

De tre forskerne mente at mer forskning om hvert av kjønnene og interaksjonen mellom dem burde være et interessant satsingsområde i fremtiden.

­ Bare tenk på hvor mange problemer som dukker opp fordi menn og kvinner ikke forstår hverandre, sa Haavio-Mannila.

MANNEN - ET PROBLEM

Holter understreket at selv om vi er kommet langt innen likestillingsarbeidet, er det fremdeles store oppgaver som har med kjønn å gjøre som ikke er løst.

­ Mange kvinner som har kommet seg frem, er blitt sosialisert til nesten å bli menn, sa hun.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 20/95
Publisert 24. jan. 1996 21:14 - Sist endra 1. sep. 2014 13:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere