FRA LEDELSEN

ForrigeInnholdNeste Uniforum 16/95

Ingolf Kanestrøm, dekanus

I de siste årene har Universitetet i Oslo satt søkelyset på lederrollen. Gjennom Lederforum har man satt fokus på både valgt og administrativ ledelse. Jeg antar at flere er blitt mer bevisstgjort gjennom denne prosessen. Dette er spesielt viktig for valgt ledelse, der lederrollen er temporær og lederen primært har sine hovedinteresser knyttet til forskning og undervisning.

Fakultetene har fått tilsendt et notat som skal bidra til å klargjøre bestyrerfunksjonen. Høringsuttalelsene fra instituttene og diskusjonen i fakultetsrådet viser at notatet er for mye fokusert på kontrollfunksjonen og for lite rettet mot rollen som stimulator og tilrettelegger. Universitetet er ikke en produksjonsbedrift, men staben er sammensatt av individuelle mennesker som gir mye av seg selv i en altoppofrende forskningsinnsats. Da er trivsel, oppmuntring og tilretteleggelse av arbeidsforholdene vesentlige faktorer. Vår tidligere fakultetsdirektør har uttalt at forskerne legger ned så mye av seg selv i sitt forskningsvirke, at forskningsledelse og kontroll må utøves svært skånsomt. Jeg er enig med ham i dette. En streng styring kan avskjære idérike personer fra en ny banebrytende forskning. Men det finnes naturligvis tilfeller der klar styring er nødvendig, for eksempel der det er nødvendig med store investeringer eller høye driftskostnader.

De fleste miljøene ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet påpeker at de vil prioritere grunnforskningen. Dette gjenspeiler seg i fakultetets strategiske plan for perioden 1995-99, hvor det blant annet heter: «Grunnforskning skal prioriteres». «Fakultetene mener at en sterkere fokusering på oppdragsforskning på bekostning av en god grunnforskning er lite ønskelig. Et moderne samfunn overlever ikke uten grunnforskning og de høyt kvalifiserte forskere den skaper. De fleste vitenskapelige fremskritt har fått sitt utspring ved at forskere fritt har kunnet bearbeide sine ideer. Det er derfor viktig at vi også i fremtiden tar vare på universitetenes særpreg.»

Nå kan det med rimelighet hevdes at skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning er diffust. I mange tilfeller er metodene og utstyret som benyttes de samme, det er siktepunktet og tidsperspektivet som er noe forskjellig. Et tilbakeblikk på siste års forskningsresultater styrker denne hypotesen. Under Blindernkonferansen ble det utdelt tre «fornypriser» og tre ekstrapriser. Forskere ansatt ved fakultetet var delaktige i alle disse prisene.

Uniforum av 21. september forteller en «solskinnshistorie» der professor i kjernefysikk, John Rekstad, sammen med fem kvinnelige studenter fra ulike fagområder, har utviklet et solpanel som er klart for utstilling og salg på vedensbasis. De har benyttet prinsipper fra fysikken på en enkel måte, men som utnytter solenergien svært effektivt.

Andre forskere arbeider med prosjekter og forskningsprogrammer støttet av blant annet Norges forskningsråd, der det er innlagt prosjekter med lisensiering. Ved kreeringen av fakultetets doktorander leser jeg gjennom alle sammendrag av doktoravhandlingene. Da kan man ikke unngå å se at mange av disse arbeidene har ført til utvikling av nye metoder eller nytt utstyr som nesten umiddelbart kan benyttes i anvendelser.

La meg til slutt nevne noen eksempler fra historien der ikke-målrettet forskning har fått enorm betydning. Basis for oppstartingen av norsk Hydro var et arbeidsuhell, eller om en, vil et mislykket fysikkeksperiment i universitetets gamle festsal i Sentrum. Penicillin er et viktig legemiddel som også kan sies å være basert på et uventet «biprodukt» av grunnforskning. Som et siste eksempel kan jeg nevne at røntgen og radioaktiv stråling ble oppdaget ved «arbeidsuhell» innen grunnforskning, ikke som et produkt av styrt anvendt forskning.


ForrigeInnholdNeste Uniforum 16/95
Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere