DEBATT

ForrigeInnholdNeste Uniforum 16/95
Situasjonen for en ordinær forsker ved Universitetet i Oslo kan best sammenlignes med en tigger og fattiglus, mener Kjell B. Døving

I ulike anledninger har forskningspersonale og andre ansatte ved Universitetet i Oslo blitt eksponert til strategiske planer, fremtidsplaner, målsetninger, stillingsstrukturplaner, etc. etc.

Planene er selvsagt laget av administrativt personale med liten eller ingen kontakt med realiteten i det forskningsmiljøet som eksisterer på universitetet. Situasjonen for en ordinær forsker ved Universitetet i Oslo kan best sammenlignes med en tigger og fattiglus som finner sin mat i søppelkasser. Han er godt illustrert i den statue som står mellom Sofus Lies auditorium og bokhandelen. Denne personen er ikke opptatt av å planlegge for fremtiden. Han tenker: «Hva kan jeg finne i neste søppelkasse? Er det noen som har i overflod, kan jeg spise noe av restene?» Han kan drømme, men realitetene er ytterst hårde.

Tiggeren og forskeren ved Universitetet i Oslo har samme motto: Ta hva du finner, gjør det beste ut av situasjonen, men planlegge: NEI!!

I dagens forskningsrealiteter kan man godt drømme, og vi vet at vi kan utnyttes meget bedre enn hva vi blir i dag, men vi avfinner oss med en situasjon hvor planlegging av forskningsaktivitet blir et abstrakt begrep. Vi er opportunister og tar ivare de minste fordeler som tilfeldighetene byr på, som f.eks. at en kollega har farmaka som kan brukes for identifikasjon av et viktig protein i transduksjonsmekanismene i reseptorcellene i et av våre sanseorganer. Det er et hån mot majoriteten av det vitenskapelige personale ved Universitetet i Oslo å be oss si at den og den målsetning kan opprettholdes når vi ikke har midler for å kjøpe det minste kjemikalium og det ikke fins teknisk personale til å hjelpe til med arbeidet. Selv arbeider vi 70 timer i uka med den samme lønnen som ledere av administrative stillinger som forteller oss hvorledes forskningsaktiviteten skal helfinansieres.

Noen tall er interessante. Økningen av studenttallet ved Universitetet i Oslo fra 1990 til 1995 er skremmende 30 prosent. Fra 1991 til 1993 økte studenttallet med 16 prosent. I sammen periode økte antallet høyere administrative stillinger med 19 prosent, antallet tekniske stillinger sank med 8 prosent, mens antallet vitenskapelige (les undervisnings-) stillinger økte fra 2863 til 3074 dvs. 7 prosent. I 1987 var forholdet mellom vitenskapelige stillinger og høyere administrativt personale ved Universitetet i Oslo 7.3, men i 1993 var det 4.4!

Nå tar administrasjonen overhånd. Jeg ber meg fritatt fra administrasjonens papirvelde. Om dere ikke kan gjøre noen nytte så la oss i det minste få leve i fred.

Uplanlagt og ikkestrategisk hilsen fra
Kjell B. Døving, professor ved Biologisk institutt


ForrigeInnholdNeste Uniforum 16/95
Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere