Med 500 000 bind for øynene

Uniforum 14/95

Slik vil det nye Universitetsbiblioteket se ut når det er ferdig. (Foto: Ståle Skogstad/Montasje: Arnt Sommerlund)

Over en halv million bøker vil stå synlige i de åpne samlingene i det nye Universitetsbiblioteket på Blindern. Tradisjonelle lesesaler vil bli erstattet av grupper av leseplasser i store, åpne arealer, i en bygning hvor estetikken skal tillegges mye vekt.

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

Nå foreligger forprosjektet til det nye Universitetsbiblioteket, tegnet av arkitektfirmaet Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S. Plantegningene viser en bibliotekbygning de fleste av oss vil oppleve som utradisjonell. Det blir store, åpne arealer med bøker og leseplasser. Forskerne vil kunne sitte å arbeide i ro og fred i spesielle, små kontorer - kalt «forskerceller». Universitetsbiblioteket blir et topp moderne bibliotek med godt utbygd informasjonsteknologi.

­ Planløsningen vil bli fastlagt før jul, og det er viktig å fange opp flest mulig innspill fra brukerne i denne fasen, sier overarkitekt Helga Sagsveen i Økonomi- og planavdelingen.

Etterpå skal man arbeide med detaljmateriale for anbudsdokumentene.

HJERTET På BLINDERN

Den nye bygningen er spesielt utformet for å bli selve hjertet på Blindern, og er innpasset i Blindernaksen. Bygningen vil bli et monumentalt blikkfang med en stor, kurvet fasade bestående av mye glass, stenfasade i sort labrador og med moderne søyler som løfter brukerne inn i universitetsverdenen.

­ Kurven, søylerekken og en fasadehud av polert naturstein gir biblioteket en egen opphøyd verdighet og karakter som symbolsk avspeiler bokens sentrale plassering i bygningen, skriver arkitektfirmaet i sitt forprosjekt.

Området rundt «Villa Eika» planlegges å bli park, og mot denne parken skal undervisningsarealet og bibliotekarealet ligge. Det første som kommer til å møte brukerne av biblioteket, når det etter planen åpner sine dører om tre år, er en stor hall. Denne felles sentralhallen vil også være et lydskille mellom biblioteket og undervisningsdelen.

­ Dette er et utrolig spennende prosjekt. Det nye UB blir et komplisert bygg med kompliserte funksjoner, sier Sagsveen.

100 åRS HOLDBARHET

Førstekonsulent og bibliotekar Eirin Haugen er spesielt ansatt for å ivareta de bibliotekfaglige funksjonene i planleggingsarbeidet.

­ Det er helt entydige rammer for bygningen. Den skal romme de universitetsrettede samlingene og funksjonene i det gamle UB, samt fakultetsbibliotekene til Det historisk-filosofiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Egentlig planlegger vi et bibliotek for det neste århundre, som vil få en stor betydning for universitetet både i kraft av sin plassering og sin funksjon, sier hun.

Det nye biblioteket vil være på om lag 27 000 kvadratmeter, og blant annet inneholde 146 kontorer, ny kantine med plass til 250 personer, personalkantine og to auditorier.

­ Det største auditoriet vil også fungere som et festlokale som kan brukes til kulturelle aktiviteter og som kan være et supplement til Universitetets aula. Det nye Universitetsbiblioteket vil også ha et relativt stort utstillingsareal. Kort og godt blir det en kulturbygning, sier Haugen.

KUNSTNERISK UTSMYKNING

Komiteen for kunstnerisk utsmykning har foreløpig funnet to sentrale steder i bygningen man vil satse spesielt på. Det ene er den skråstilte veggen som sammenbinder biblioteketasjene i sør. Maleren Kjell Torriset skal komme med et forslag til denne utsmykningen. Det andre satsingsområdet er selve inngangsdørene til biblioteket fra hallen, hvor billedhuggeren Paul Brand skal forestå utformingen. Man vurderer også plasseringen av et maleri av Arne Ekeland i hallen.

GODT SAMARBEID

Haugen mener samarbeidet om planløsningen har gått svært godt, og Universitetsbiblioteket selv mener at de har fått gjennomslag for mange av sine ønsker.

­ Åtte brukergrupper med til sammen 60 personer arbeider med brukerkravene, sier Haugen.

UB håper på byggestart i september neste år og åpning høsten 1998.


Uniforum 14/95

Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere