Funksjonshemmede ofte glemt

Uniforum 14/95
Hva ville du synes om å spise en nydelig anrettet dessert uten smak? For mange av de funksjonshemmede studentene blir undervisningen «smakløs» fordi den ofte ikke er godt nok tilrettelagt.

AV SVEIN ARTHUR KALLEVIK

Alle universitetets ansatte må bli mer oppmerksomme på at studentene har ulike individuelle behov, mener seksjonsleder Else Momrak Haugann ved Seksjon for funksjonshemmede studenter. Ved semesterregistreringen i fjor høst krysset 700 studenter av i rubrikken for behov for spesiell tilrettelegging i studier eller til eksamen. Dette er en sterk økning i løpet av få år. Funksjonshemmede kan deles inn i fem grupper: synshemmede, hørselshemmede, bevegelseshemmede, personer med lese- og skrivevansker og med skjulte handicap.

­ Blir man oppmerksom på hvilken funksjonshemning studenten har kan man komme et stykke på vei. Er studenten hørselshemmet kan det hjelpe at foreleseren snakker mot auditoriet eller studenten, sørger for godt lys på ansiktet og har en rolig visuelle bakgrunn - fordi dette letter munnavlesningen. Og for synshemmede er det viktig at man sier hva man skriver eller peker på når man bruker tavle eller overhead-fremviser. Eventuelt gi studenten en kopi av transparenten, sier hun.

Miljøet er ofte med på å forsterke en funksjonshemning, eller minske den hvis det er godt tilrettelagt. Tilrettelegging av undervisningen vil også være en fordel for andre studenter. Seksjonen har laget et eget hefte om slik tilrettelegging som er sendt til alle ansatte.

Må SELV SI IFRA

Studentene må selv gi beskjed hvis de vil ha tilrettelagt undervisning. Mange tar direkte kontakt med Seksjon for funksjonshemmede studenter, men det finnes også studenter som ikke får den støtten de har krav på.

­ Vi synes det er viktig at studenten selv viser initiativ. Vi ønsker ikke å være «reiselærere», men samtidig må vi være flinke på informasjonssiden slik at folk vet om oss. Universitetssamfunnet må vise at det er mulig å fungere på ulike nivåer, sier Haugann.

SPESIALOPPLEGG På EX.PHIL.

På ex.phil. har man tilrettelagt et eget studieopplegg for funksjonshemmede studenter.

­ Jeg synes dette er et riktig fordi ex.phil. er en studiesituasjon med store grupper og ikke minst at dette er studiestarten. Men det er ikke vårt mål å lage slike ekstratilbud ellers på Universitetet, sier hun. Prinsippet er at funksjonshemmede skal følge den ordinære undervisningen.

Mange steder er det problemer rent fysisk for funksjonshemmede studenter å komme frem både inne og ute. Mye kan gjøres for å forbedre fremkommeligheten, men en del har blitt gjort. Og det er alltid mye bedre å komme inn på planleggingsstadiet enn å reparere feilene etterpå, mener Haugann.

­ Brosteinsbelegningen er problematisk for rullestolbrukerne. Likeledes er tunge dører og dårlig belysning i ganger og auditorier et problem, sier hun.

Haugann understreker at det overhode ikke er snakk om å stille mindre krav til studenter med funksjonshemninger, men gjøre det mulig at kravene kan oppfylles på forskjellige måter.

­ Alle studenter skal vurderes likt til eksamen, selv om det kan finnes ulike måter å ta eksamen på, sier hun.


Uniforum 14/95
Publisert 24. jan. 1996 21:12 - Sist endra 1. sep. 2014 13:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere