Camus - på ny aktuell

Uniforum 13/95

Felles har de interessen for Camus: Fra venstre oversetterne Christine Amadou og Bernt Vestre, redaktør Jean Daniel og Nina Sjursen og Karin Holter fra Klassisk og romansk institutt. (Foto: Gro Lien Garbo)

­ Den franske forfatteren Albert Camus' stemme er igjen nærværende og aktuell ­ både moralsk og politisk, sier professor ved Klassisk og romansk institutt, Karin Holter.

AV GRO LIEN GARBO

Da Camus ble drept i en trafikkulykke i 1960, ble det uferdige manuset til Det første menneske funnet i bilen hans. Romanen, som nå er oversatt til norsk av Christine Amadou, har klare selvbiografiske trekk.

­ I sentrum står beskrivelsen av en gutts (Camus') oppvekst i en gate med analfabeter i Alger, hans møte med gatens rettferdighetskodeks, med havet og med bøkene. Romanen gir også innblikk i franske «nybyggeres» bakgrunn og livsvilkår i Algerie i det 19. århundre og etter Algeriekrigens utbrudd. Koloniseringsprosjektets fallitt er innskrevet fra første setning, forteller Holter.

Hun betegner utgivelsen som en formidabel posthum suksess; boken som kom ut i 1994, er allerede oversatt til om lag 30 språk, blant dem serbo-kroatisk. Når også Opprøreren i år er utgitt på norsk i Bernt Vestres oversettelse og både Myten om Sisyfos og Pesten foreligger i nyutgivelser, ser Holter dette som en aktualisering av Camus på det norske bokmarkedet. Sammen med kollega, amanuensis Nina Sjursen, tok hun derfor initiativet til et større seminar om Camus på universitetet i slutten av august.

ALGERIE OG BOSNIA

­ Camus foreslo aldri enkle løsninger på politiske spørsmål, men gikk inn for dialog. I dag går mange intellektuelle tilbake til hans tekster for å forstå mer av situasjonen både i Algerie og i Bosnia, sier Holter.

­ Camus var imot et uavhengig Algerie, men gikk inn for en føderativ modell med selvstyre innad. Han ønsket at det flerkulturelle Algerie, som i 1960 også inkluderte oml ag én million innbyggere av europeisk avstamming, skulle fortsette å eksistere og fryktet for et totalitært regime og det han kalte «det bolsjevistiske islam», forteller Holter

Den kjente journalisten og redaktør av Le Nouvel Observateur, Jean Daniel, deltok på Camus-seminaret i Oslo. For mange som har fulgt Frankrike i en årrekke, står Daniel for «selve den franske samvittighet». Han har kommentert de politiske begivenhetene og moralsk tatt stilling siden Le Nouvel Observateur ble grunnlagt i 1964.

Daniel var en nær venn av Camus inntil de to ble uenige om Algerie-spørsmålet og Camus valgte å bryte vennskapet.

Daniel understreket i sin forelesning at Camus har fått rett i mange av sine verste antakelser.

­ Det er ikke nettopp det flerkulturelle som applauderes innad i Algerie i dag, men for de fleste av oss var likevel Algeries frigjøring og selvstendighet en irreversibel prosess og den eneste mulige løsningen, sa Daniel. Han understreket imidlertid at Algerie og Frankrike fortsatt er bundet til hverandre med spesielt sterke bånd og at mange intellektuelle i lys av dagens begivenheter har fått et annet syn på Camus` tanker om Algerie.

­ Hans synspunkter er i den senere tid blitt mer stuerene og leses på en mer nyansert måte enn under kampens hete da Camus sto på kollisjonskurs med mange av sine tidligere politiske og intellektuelle allierte, fortalte Daniel.


Uniforum 13/95

Publisert 24. jan. 1996 21:11 - Sist endret 1. sep. 2014 13:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere