Mange ambisjoner for nytt Rikshospital


Nytt Rikshospital:

Statssekretær Ellen Strengehagen i Sosial- og helsedepartementet innser at det er en konflikt mellom en satsing på bredde og høyteknologi. Men det må hele tiden være en avveining mellom de to interessene, mener hun. (Foto: Ståle Skogstad)

Statssekretær Ellen Strengehagen i Sosial- og helsedepartementet understreker at det nye Rikshospitalet både skal være en spydspiss i norsk helsevesen innen forskning og utvikling og et regionsykehus med bredt pasientgrunnlag.

AV MARGARETH B. BENTSEN

Ellen Strengehagen legger vekt på at det er den kvalifiserte pasientbehandlingen som er det sentrale:

­ Men pasientbehandlingen, forskningen og utdanningen er gjensidig avhengig av hverandre. Vi må prøve å få til en balanse mellom de tre funskjonene, slik at de kan holdes på et akseptabelt nivå. Det er ikke lett.

­ Hvordan kan man sikre at Universitetet i Oslo får godt nok og bredt nok pasientgrunnlag til å utdanne sine leger?

­ Dette sikres gjennom avtaler med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Slike avtaler har vi nå fått i stand.

Det er et problem at Rikshospitalet ikke har noe naturlig pasientgrunnlag der det ligger. Det er et regionsykehus for helseregion II (Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder). Men sykehuset ligger i helseregion I (Oslo). Det må derfor «låne» pasienter fra helseregion I, og fylkeskommunene må betale for dette. Fylkeskommunene ønsker helst ikke å kjøpe tjenester andre steder. De er opptatt av å sikre sine pasienter behandling, men ser ikke i tilstrekkelig grad de langsiktige perspektivene som utdanningen av nye leger representerer. Derfor har departementet måttet gripe inn for å sikre at Rikshospitalet får det pasientgrunnlaget det trenger i utdanningen av leger og annet helsepersonell.

Undersøkelse av fortstyrrelser i hjerterytmen. Laboratoriet er utstyrt for å kartlegge den elektriske aktiviteten i hjertet. (Foto: Eva C. Mortensen)

­ Professor Per Teisberg, som har vært Det medisinske fakultetets mann på Rikshospitalsaken i mange år, mener at et bredt medisinsk miljø er nødvendig som en basis for et høyteknologimiljø?

­ Ja, ellers henger høyteknologien i løse lufta. Jeg er enig med Teisberg i at sentret må bygge på et bredt miljø. Det er pasientbehandlingen som hele tiden må være det sentrale. Høyteknologien er til for å bedre pasientbehandlingen. Samtidig må vi være klar over at den teknologiske utviklingen går til himmels. Det vil alltid være krefter som ønsker at vi skal være fremst i utviklingen. Departementets oppgave er å bidra til at vi får en balanse her.

Vi må være oss bevisst hvordan vi fordeler midlene. Fordi vi har vært klar over at universitetsfunksjonene er spesielt utsatt i så måte, har vi nå øremerket tilskuddet som skal gå til disse funksjonene.

­ Er det ikke slik at universitetets behov har vært et stebarn i sykehusøkonomien?

­ Når en står i en situasjon der det er snakk om liv og død, er det ikke så lett å se de langsiktige perspektivene som for eksempel undervisningen inngår i.

­ Det er kanskje ikke så lett å slå politisk mynt på det heller?

­ Det gjelder det samme her som når det dreier seg om å sette forebyggende tiltak opp mot behandling. Det er vanskeligere å få gjennomslag når man vil satse på langsiktige formål.

­ Rikshospitalet skal ikke bare være et regionsykehus. Det skal også være et sykehus for hele landet. Hvilke funksjoner skal det ha som landssykehus?

­ Det skal ha flere høyspesialiserte funksjoner enn noe annet sykehus. Det skal være et slags referansesenter som skal holde seg orientert om utviklingen innen medisinen, og et appellsykehus der pasienter med usikker diagnose kan få prøvd sin sak. I tillegg skal det være en rådgivende instans for helsemyndighetene. Rikshospitalet skal være en spydspiss når det gjelder forskning og utvikling. Vi har lagt fram forslag om at det etableres et intervensjonssenter der, som et ledd i dette. Et senter med magnettomografi vil kunne bli et av de ledende internasjonalt innen dette feltet.

Intervensjonssenteret er tenkt som et kompetansesenter som skal drive med forskningsmetode-, prosedyre-, instrumentutvikling, undervisning og kvalitetssirkring av billed- og røntgenledet kikkhullskirurgi. Kikkhullskirurgi er kirurgiske inngrep i kroppens indre organer gjennom et tynt rør, en sonde. For å se hvor sonden skal føres, kan legen bruke ultralyd, røntgen eller magnettomografi.

­ Hvilket omfang skal intervensjonssentret ha?

­ Foreløpig er det bare et forslag.

­ Til syvende og sist er det vel spørsmål om det er plass til både dette sentret og de ordinære medisinske disiplinene som grunnutdanningen av leger krever?

­ Det vil hele tiden være en avveining mellom de to interessene. Det kan være at vi i fremtiden ikke klarer oss uten også å ta i bruk andre sykehus i medisinerutdanningen. Men dette er ikke et aktuelt tema i dag. Medisinerutdanningen må for øvrig også følge med i den teknologiske utviklingen.


Publisert 24. jan. 1996 21:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere