­ Må ha faglig bredde


Nytt Rikshospital:

Professor Per Teisberg tror grunnlaget for å drive allminnelig undervisning av medisinerstudenter ved det nye Rikshospitalet kan bli truet. Sterke krefter arbeider for å gjøre Rikshospitalet til et høyteknologisykehus. (Foto: Eva C. Mortensen)

For at medisinerstudentene skal få undervisning i alle disiplinene i studiet, trenger det nye Rikshospitalet et bredt pasientgrunnlag. Dette må universitetet kjempe for å beholde.

­ Sykehuset er i dag både et landsdekkende sykehus, et regionsykehus og et sentralsykehus for Akershus. Særlig er sentralsykehusfunksjonen viktig for studentundervisningen. Det har underveis i arbeidet med nytt Rikshospital vært reist tvil om sykehuset får beholde bredden av medisinske funksjoner. Vi er nå midt i en politisk prosess der dette spørsmålet står sentralt, sier professor Per Teisberg, som har vært Det medisinske fakultets representant i styret ved Rikshospitalet i mange år.

Løsningen må etter hans mening være at sykehuset beholder de funksjonene det har i dag.

­ Da er vi avhengige av midler for å drive denne virksomheten og avtaler med nærliggende områder. I dag har vi avtale med Akershus, sier han.

DET KOMPLETTE SYKEHUS

Rikshospitalet skal ifølge Stortinget være «et komplett sykehus», det vil si et sykehus der de fleste medisinske spesialiteter skal være representert.

­ Vi som representerer universitetsoppgavene til sykehuset har slåss for en slik profil fordi et bredt pasientgrunnlag er nødvendig for å gi studentene skikkelig undervisning. Hovedbegrunnelsen for å legge det nye Rikshospitalet til Gaustad, var at det skulle ligge i nærheten av resten av universitetet. Da er det litt bakvendt om man fjerner funksjoner som er vesentlige for Det medisinske fakultet, sier Teisberg.

Medisinerstudent lytter på pasient. Det er den allminnelige medisinen som grunnutdanningen av leger må ta utgangspunkt i. (Foto: Eva C. Mortensen)

HØYTEKNOLOGI ELLER BREDDE

Det har vært uenighet om Rikshospitalet skal være et sykehus som skal prioritere høyteknologimedisin eller et bredt spekter av mer grunnleggende medisinske disipliner. Eksempler på høyteknologimedisin er transplantasjonskirurgien, store deler av hjertemedisinen, nevrokirurgisk behandling av epilepsi og in-vitro-fertilisering.

­ Det nye Rikshospitalet blir mindre enn det nåværende Rikshospital. Er det dette som gjør at det oppstår uenighet om hvordan sykehuset skal brukes?

­ Det at sykehuset har færre senger, betyr ikke at det kan ta imot færre pasienter. I dag behandles stadig flere pasienter poliklinisk, det vil si at de ikke overnatter på sykehuset. For at pasientene skal slippe å reise lange veier, planlegges det nå et sykehotell ved Gaustad, sier Teisberg. Han mener dessuten at det er et stort potensial for å utvide antall senger på selve sykehuset, om det skulle vise seg å være nødvendig.

­ Bør det nye Rikshospitalet bedrive høyteknologimedisin?

­ Selvsagt skal Rikshospitalet fortsatt ha et høyteknologimiljø, men også dette er avhengig av et basismiljø som holder på med «vanlig» medisin. Det er viktig at det er kontakt mellom de miljøene som holder på med høyteknologimedisin og de som holder på med mer generell medisin, slik det er på Rikshospitalet i dag, mener Teisberg.


Publisert 24. jan. 1996 21:10 - Sist endra 1. sep. 2014 13:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere