En artikkel i Uniforum 9. mars 1995 refererer evalueringen som nylig er foretatt av Senter for utvikling og miljø (SUM). SUM får kritikk for lite original forskning, liten internasjonal publisering, manglende tverrfaglighet og for dårlig kontakt med de andre fagmiljøene ved universitetet. Som stipendiater ved SUM føler vi et behov for å imøtegå deler av denne kritikken. Dette innebærer ikke at vi påstår at alt er bra ved SUM. Som ved de fleste andre faglige miljøer ved universitetet, arbeider vi med å gjøre ting bedre, og i den sammenhengen kan kritikken i evalueringen virke som en spore til økt innsats.
Med hensyn til punktet om lite original forskning og internasjonal publisering er det viktig å merke seg følgende: SUM har en kort historie (opprettet i 1990) og er fremdeles i en oppbyggingsfase. En stor del av forskningen ved SUM skjer i forbindelse med doktorgradsprosjekter med tre-fireårig finansiering. Dette og senterets korte historie forklarer langt på vei at SUM i liten grad kan skilte med original forskning og internasjonal publisering. Flere av stipendiatene er nå i ferd med å avslutte sine doktoravhandlinger. Dette begrenser muligheten til å arbeide med andre publikasjoner. Noen av stipendiatene ved SUM publiserer til tross for dette allerede internasjonalt.
Vi vil i denne sammenhengen også påpeke at evalueringsutvalget i sitt arbeid kun har sett på oversikten over publikasjoner i SUMs egne notatserier samt publikasjoner utgitt av programmer SUM koordinerer. Øvrige publikasjoner i tidsskrifter og bøker utgjør en betydelig del av den totale publiseringen fra SUMs medarbeidere. Dette har ikke blitt tatt med i utvalgets vurdering.
Hva så med påstått mangelfull tverrfaglighet og dårlig kontakt med universitetets fagmiljøer? Som stipendiater kjenner vi oss ikke igjen i denne beskrivelsen. SUM er et møtested for en rekke fagdisipliner; stipendiatene ved SUM kommer fra ressurs- og samfunnsgeografi, filosofi, sosialantropologi, sosiologi, statsvitenskap, sosialøkonomi og historie. Vi har god kontakt med våre respektive faginstitutter gjennom dr.gradskurs, veiledning m.m. Mange av oss utfører også veiledning og undervisning ved våre faginstitutter, ofte om temaer vi arbeider med ved SUM. Flere stipendiater er også involvert i tverrfaglige prosjekter som innebærer interfakultært samarbeid ved UiO, samt med institusjoner utenfor universitetet og i utviklingsland. Naturfagene er dessverre for tiden dårlig representert blant stipendiatene. Dette betyr imidlertid ikke at naturfaglig kompetanse ikke finnes ved SUM; i alt fem biologer er på ulike måter knyttet til senteret, hvorav tre på full tid.
Aktiviteten ved SUM er organisert i tre hovedsatsingsområder som alle definerer områder for tverrfaglig samarbeid. Som eksempler på tverrfaglig samarbeid innenfor disse områdene kan vi nevne følgende prosjekter og programmer der stipendiater er involvert: En gruppe arbeider kritisk med den dypøkologiske tenkemåten utviklet av filosofen Arne Næss, som også har sin arbeidsplass ved SUM. Et viktig tema er økofilosofiens historiske og teoretiske grunnlag og dens politiske implikasjoner. Andre prosjekter fokuserer på biologiske og samfunnsmessige forutsetninger for bærekraftig ressursbruk i utviklingsland. Disse involverer samarbeid mellom biologer og samfunnsvitere i Norge så vel som i de respektive land. Et annet felt som mange av stipendiatene ved SUM arbeider med, er miljøkonsekvenser som følge av liberalisering av verdensøkonomien. Felles for disse prosjektene er at de omfatter tverrfaglig forskningssamarbeid som vanskelig kan gjennomføres innenfor rammene av tradisjonelle universitetsinstitutter.
SUM ble opprettet for å imøtekomme Brundtlandkommisjonens anbefaling om forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og utvikling. Tverrfaglighet byr imidlertid på store faglige utfordringer fordi det krever solid forankring i eget fag så vel som innsikt i de disipliner man samarbeider med. I tillegg er etableringen av et senter for tverrfaglig forskning innenfor en universitetsramme en vanskelig og, ikke minst, tidkrevende prosess. Universitetet er bygd opp rundt en klar faglig segregering. Fakultets- og instituttoppdelingen bygger på ideen om ett fag, en institusjon. Fordelen ved en slik organisering ligger i at det bygges opp sterke faglige bånd som fremmer ren faglig kompetanse. Ulempen er at båndene mellom fagene blir svake. Både Norges forskningsråd og universitetene har i flere år påpekt at man må forsøke å kompensere for denne sektoriseringen, og at mye av potensialet for god, problemorientert forskning ligger i å kunne bygge bro mellom forskjellige fag.
Mange av problemene evalueringsrapporten påpeker, henger utvilsomt sammen med institusjonaliseringen av tverrfaglig samarbeid. Alikevel er det muligheten for tverrfaglig forskningssamarbeid som har fått oss som stipendiater til å velge SUM som vår arbeidsplass fremfor faginstitutter ved UiO eller andre forskningsinstitusjoner.
Til tross for kritikk konkluderer evalueringsrapporten med at SUM bør
videreføres. Stipendiatene ved SUM støtter fullt og helt denne
anbefalingen.
Gunvor Berge, Morten Bøås, Jo Helle-Valle,
Christian Krohn-Hansen, Arne Magnus, Mette Masst, Kristen Nordhaug, Audun Ruud,
Simon Rye, Hanne Svarstad, Randi Veiberg, Hege Westskog,
Stipendiater ved Senter for Utvikling og Miljø
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere