Doktorgradsstudenter trenger karriereveiledning

Er akademia for navlebeskuende og tar seg ikke bryet med å forberede doktorgradsstipendiater på verden utenfor?  83 prosent av doktorgradsstipendiatene har aldri fått karriereveiledning. 

- God karriereutvikling for yngre forskere – det er noe av det viktigste rektoratet skal angripe, sa Guro Elisabeth Lind, på frokostdebatten om midlertidige stillinger. Rektor Svein Stølen (t.v) og forskningsdekan ved MN-fakultetet, Finn-Eirik Johansen, var blant paneldeltakerne.

Foto: Ola Sæther


- Interessen blant unge som vil inn i forskeryrket er dalende. I en undersøkelse vi gjorde, svarte bare 53 prosent av de unge forskerne at de anbefaler andre forskeryrket. Ved UiO var tallet lavere, 45 prosent. Det er alvorlig, sa Guro Elisabeth Lind, tidligere leder for Akademiet for yngre forskere og forskningsleder, på et frokostmøte i dag i regi av Forskerforbundet.

Hun mener akademia må få bukt med en kultur der det å satse på unge forskere sees på som en risiko. 40 prosent av professorene er over 60 år.

En av fire i midlertidige stillinger

At andelen midlertidig ansatte er større i akademia enn andre deler i samfunnet, er stadig oppe til debatt. Forskerforbundet inviterte til frokostmøte og paneldebatt i dag hvor en av problemstillingene var;  Hvor står arbeidet for å få ned andelen midlertidig ansatte?

Ett av forbundets største kampsaker er at midlertidige ansettelser må ned. UiO og UiB er verstinger, med  24,9 og  25,2 prosent midlertidige ansatte, ifølge tall fra Forskerforbundet fra 2016. Dette inkluderer ikke åremålsstillinger som stipendiat og postdoktor.

Guro Elisabeth Lind er redd for at all midlertidigheten i forskeryrket gjør at interessen blant unge for å bli forsker er dalende.

UiO jobber med saken

Først ute i paneldebatten var rektor Svein Stølen. Han innrømmet at UiO ikke har lykkes særlig godt med å få ned midlertidige ansettelser
- Vi har ikke helt klart å bli enige om årsakene og hvordan en skal angripe dette og hva som bør gjøres. Nå har vi satt sammen et utvalg som i første omgang skal se hvor vi står hen, og hva skal vi gjøre. I begynnelsen vil vi konsentrere oss om de enhetene ved UiO hvor det er flest midlertidig ansatte.

Han mente at en av årsakene til at det er så mange midlertidig ansatte, er at pengestrømmen har endret seg.
- Før gikk store deler av overføringene rett til universitetene, nå er det konkurranseutsatt. Det har vi ikke helt klart å forholde oss til i personalpolitikken, sa Stølen.

- Det er for lite ambisiøst å bruke ett og et halvt år på nedsette et utvalg til å jobbe med dette når når ledelsen har lovet å prioritere det. Det er for mye prat, og for lite action. I mellomtiden så betaler en stor gruppe unge forskere prisen, kommenterte Lind.

Midlertidige ansettelser - nødvendig dynamikk

Tidligere leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese,  fakultetsprofessor Nils Christian Stenseth, mente derimot at det er naturlig at midlertidigheten er stor i akademia.

- Forskeryrket er et prestasjonsyrke. Det er yrke der en må ha høye ambisjoner og må prestere. Skal UiO være et toppuniversitet, må det være rom for midlertidighet.  

Han argumenterte for en modell med faste ansettelser på eksterne midler. De som ikke greier å få inn dette, må se seg om etter noe annet.  

- Om vi gir fast ansettelse til alle som er i midlertidige stillinger, så blokkerer det for at nye krefter kommer inn. Mobilitet og dynamikk er i seg selv viktig. Det å hente inn folk nasjonalt eller internasjonalt, gjerne for mer enn fire år, for at de så går ut igjen i andre jobber. Det skaper nettverk og nye impulser inn til miljøet – og det bringer våre impulser ut.

Er det noe galt med kulturen i akademia? - Mange tenker at den eneste måten å få seg en jobb er å bite seg fast og bli, denne holdningen må vi endre på, sa forskningsdekan ved MN-fakultetet Finn-Eirik Johansen (nr 3 f.v)

Endte opp med å diskutere den akademiske kultur

- Det er en kultur i akademia for å sette seg selv i en særstilling som jeg tror ikke er så sann lenger, sa områdedirektør i Forskningsrådet, Anders Hanneborg

Debatten endte opp med å diskutere kulturen i akademia; en litt fastløst kultur som dyrker seg selv og glemmer at det finnes en attraktiv verden utenfor med mange jobbmuligheter. Der holdningen ikke uvanlig er at de som ikke vil bli professorer, de er det noe galt med.

Her syntes alle paneldeltakerne å være enige om at det er store utfordringer å ta tak i. Lind påpekte at mange med doktorgrad ikke føler seg kompetente til å ta spranget ut av akademia. Spesielt føler de med post doc seg usikre på hvordan de kan få jobber, de er rett og slett for spesialiserte. En post doc fra salen bekreftet dette ved å si at hun hadde søkt på jobb etter jobb, men ikke fått napp.

Stølen vil bedre karriereveiledningen

- God karriereutvikling for yngre forskere – det er noe av det viktigste rektoratet skal angripe. Det må skapes tydelig karriereveiledning for å jobbe i akademia, men også for de som vil  ut av akademia, sa  Lind. Ifølge undersøkelsen de gjorde i 2016 har nemlig 83 prosent av doktorgradskandidatene ikke fått karriereveiledning.

Stølen kommenterte den manglende karriereveiledningen i etterkant av debatten. 
- Vi er oppmerksom på denne utfordringen, og har satt igang et arbeid sentralt. Vi vet at det jobbes aktivt med denne problemstillingen ved flere av universitetets ulike enheter. 


Helga Aune, som leder lovutvalget som skal gjennomgå regelverket for universiteter og høgskoler det neste halvannet året, avsluttet debatten.

- Jeg er post doc, og var selv oppi førtiårene før jeg fikk min første faste jobb, så temaet har jeg forståelse for.

Hun ba alle som har noe på hjertet om å komme med forslag og ideer på nettsiden til utvalget.


 

Av Lisbet Jære
Publisert 4. okt. 2018 16:50 - Sist endra 5. okt. 2018 13:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere