Bred støtte til fortsatt øremerking av midler til Ibsensenteret

Representantene i HFs fakultetsstyre kunne ikke vært klarere i diskusjonen om mulig endring av innretningen med øremerkede midler til Ibsensenteret.

DISKUSJON: HF-dekan Arne Bugge Amundsen og fakultetsstyret diskuterte hele fakultetets fordelingsmodell, inkludert ordningen med øremerkede midler til Ibsensenteret.

Foto: Ola Sæther

Senterleder Frode Helland gikk tidligere denne uka ut i Aftenposten med sin bekymring for at fjerning av de øremerkede millionene til Ibsensenteret i praksis ville bety en avvikling. Det er for øvrig samme konklusjon som en arbeidsgruppe som gjennomgikk senterets finansiering i 2016, kom til.

HF-dekan Arne Bugge Amundsen har avvist at det på noen måte er snakk om avvikling av senteret, og uttalte i fakultetsstyremøtet fredag at han synes det er uheldig at fakultetsledelsens motiver trekkes i tvil.

– Det er uheldig at det reises spørsmål om det finnes en hemmelig plan for avvikling. En slik plan finnes ikke. Å si opp folk med faste stillinger er heller ingen del av problemstillingen her, sa dekanen.

Tydelig støtte

Både senterlederen og flere andre fra Ibsensenteret møtte opp for å høre fakultetsstyret diskutere saken fredag, og fikk kanskje en raskere avklaring enn ventet, siden det ikke skal fattes vedtak om finansieringen av senteret før i juni.

Samtlige av representantene som deltok i diskusjonen, viste nemlig tydelig støtte til den eksisterende innretningen med at Ibsensenteret tildeles rundt 5,6 millioner øremerket, i stedet for et mulig alternativ med at et institutt overtar ansvaret for finansieringen.

Den nasjonale betydningen av senterets arbeid gikk igjen som argument for at øremerking fortsatte burde være løsningen, selv om et hovedprinsipp for fordelingsmodellen fra 2009 har vært at minst mulig av tildelingen til instituttene skal være øremerket.

– Jeg er tilbøyelig til å ta rapporten fra arbeidsgruppen veldig alvorlig, og er i utgangspunktet bekymret for å gå imot konklusjonen der, innledet representant Bjørn Ramberg, og fikk støtte fra Gjertrud Flermoen Stenbrenden:

– Det er visse ting som er av så stor nasjonal betydning at det bør tenkes strategi på et høyere nivå enn instituttene. Arbeidsgruppen har sett på flere scenarier, og kommer med en klar konklusjon, så det er underlig for oss å skulle se bort fra den. På spørsmålet om det er rimelig å beholde øremerking, vil jeg si ja, sa Flermoen Stenbrenden med tilslutning fra de andre representantene som uttalte seg.

– Full pott fra begge kanter

Dekan Bugge Amundsen oppsummerte diskusjonen ved å notere seg at støtten til øremerking er enstemmig, men la til:

– Da gjenstår spørsmålet om studieplass- og resultatfinansiering på toppen. Det synes jeg også er en komplisert materie: Da er det ikke bare at man øremerker midler, men at de også skal kunne delta i konkurransen som alle andre gjør. Jeg synes det er en problematisk konstruksjon, fordi man på en måte får full pott fra begge kanter, sa dekanen.

Denne problemstillingen blir behandlet når styret skal fatte vedtak om finansieringen i juni. 

I rapporten fra arbeidsgruppen oppgis det at studieplassmidlene til senteret har variert mellom 300 000 og 400 000 kroner årlig , mens resultatmidlene har variert mellom 600 000 og 900 000 kroner årlig.

Senteret ble opprettet i 1991, som samarbeidsprosjekt mellom UiO og Nasjonalbiblioteket. Siden 2010 har senteret vært lagt inn under Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).

Emneord: Ibsensenteret, HF, Fakultetene Av Nils Martin Silvola
Publisert 20. apr. 2018 15:15 - Sist endra 20. apr. 2018 15:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere