Ibsen til Wergeland

Motstanden til tross. Senter for Ibsen-studier har flyttet fra Observatoriet og inn i Henrik Wergelands hus på Blindern. – Nå må vi legge flyttekonflikten bak oss, oppfordrer senterleder Frode Helland.

UUNGÅELIG FLYTTEPROSESS: – At vi skal flytte har vært bestemt i ti år. Nå må vi gjøre det beste ut av det, mener leder for Senter for Ibsen-studier, professor Frode Helland.  

Foto: Ola Sæther

På utsiden av bygningen er det foreløpig ingen ting som vitner om at Senter for Ibsen-studier er flyttet inn.
– Vi skal snart få opp et skilt, sier senterleder Frode Helland, i ferd med å rydde bøker ut av pappesker.

Det er hektisk flytteaktivitet i de nye lokalene i andre etasje i Henrik Wergelands hus. Senteret deler korridoren med fakultetets AV-tjeneste, men det er bare midlertidig.

– Til høsten flytter AV-tjenesten ut, og da får vi minst like stor plass som før, forsikrer han og gir oss en liten omvisning. I biblioteket er det foreløpig plass til fire gjesteforskere. For tiden har senteret en forsker fra Bangladesh og en norsk forsker på besøk. Kommer det flere enn fire, er det en lesesal i første etasje som også kan brukes, dvs. til AV-personellet flytter ut og det blir bedre plass.

Medieomtalt flytteprosess

Flyttingen av senteret har møtt stor motstand blant flere av senterets forskere. Den har fått mye oppmerksomhet i mediene. Saken er blitt tatt opp i Stortingets spørretime, og kulturministeren ble så sent som etter innflyttingsdagen 15. januar overrakt et opprop med krav om et selvstendig norsk Ibsen-senter.

Hvordan er det å flytte under slike omstendigheter? undrer vi.

– Det er ikke ideelt, men at senteret skulle ut av Observatoriet ble bestemt for ti år siden. Det er noen ulemper, men også mange fordeler med lokalisering på Blindern, svarer Helland.

Han trekker fram den geografiske avstanden til Nasjonalbiblioteket som en ulempe, og viser til at senteret har måttet levere tilbake deler av Ibsen-materialet som Nasjonalbiblioteket deponerte i lokalene i Observatoriet.

– Men vi har fortsatt en betydelig samling, hevder han og forteller at senteret blant annet har bygd opp et arkiv som består av 230 store permer med artikler om Ibsen og hans verker fra Ibsens samtid og fram til i dag. Han vil også bruke noe av budsjettet til å kjøpe inn litteratur.

Senteret har fått en god avtale med Nasjonalbiblioteket, ifølge senterlederen.

– Våre forskere og gjesteforskere vil fremdeles har full tilgang til bibliotekets Ibsen-samling. Nasjonalbiblioteket vil dessuten prioritere digitaliseringen av Ibsen-materialet, sier han og tilføyer at det betyr at en forsker om noen år kan sitte i Calcutta og studere Nasjonalbibliotekets Ibsen-samling. Da vil problemet med avstand være ute av verden.

Organisatorisk flytteprosess

– Vi flytter også organisatorisk ved at vi går inn i linjen og blir en enhet under Institutt for lingvistiske og nordiske studier, påpeker Helland.

Han mener senteret har fått en god avtale med universitetet.
– Vi skal være en autonom enhet innenfor instituttet, og vi fortsetter med samme budsjett og med løfte om litt større bemanning.

Det engelskspråklige masterprogrammet Ibsen Studies skal videreføres. Ikke minst studentene vil nyte godt av nærheten til fasilitetene og miljøet på Blindern, ifølge Helland, som ser nærheten til fagmiljøene på Blindern som den største fordelen med flyttingen.

– Jeg har savnet å være en del av et større miljø. Du får ikke den samme kontakten når du er avhengig av å ringe og gjøre avtaler, som du får når du stadig møtes ansikt til ansikt i gangen og i kantina.

UHELDIG FLYTTEPROSESS: – Vi har tapt det dokumentasjonssenteret som Senter for Ibsenstudier i følge formålsparagrafen var ment å skulle være, uttaler professor Vigdis Ystad.

Et tapt dokumentasjonssenter

Professor Vigdis Ystad ved senteret er blant dem som til siste dag har kjempet imot flyttingen til Blindern.

– Innser du nå at slaget er tapt?

– Vi har tapt det dokumentasjonssenteret som Senter for Ibsen-studier ifølge formålsparagrafen var ment å skulle være. Vi har også tapt en klart markert geografisk plassering. Vi vil ikke lenger være like tilgjengelige i publikums bevissthet.

Det største problemet, ifølge Ystad, er av senteret nå mangler bibliotekets store boksamling og de audiovisuelle opptakene. Hun tror ikke digitalisering av de trykte kildene vil løse problemet.
– En digital kopi er aldri tilfredsstillende. En forsker må ha dokumentet eller gjenstanden i hånden. Et bilde av den er ikke tilstrekkelig, sier hun.
– Vi ville aldri ha greid å fullføre prosjektet Ibsens samlede skrifter i tide, om vi ikke hadde hatt direkte adgang til det samlede materialet i Observatoriet, legger hun til.

Ubesvarte spørsmål

Vigdis Ystad har fortsatt mange ubesvarte spørsmål.
– Vi hadde ventet å bli tatt med på faglige råd, og vi ville funnet det naturlig at universitetsledelsen hadde informert oss om hvordan de prioriterer bruken av Observatoriet. Vi vil dessuten gjerne vite hvorfor forhandlingene om en plassering på Nasjonalbiblioteket ikke er sluttført.

På spørsmål om hun ser noen fordeler ved å være på Blindern, svarer Ystad at hun selvsagt er glad for det kollegiale fellesskapet der. Hun tror også studentene vil nyte godt av kontakten med andre studenter.

– Men for teaterfolk, Ibsen-forskere og et interessert publikum vil det eneste naturlige heretter være et opphold på Nasjonalbiblioteket, sier hun.

 

 

 

Emneord: Ibsensenteret Av Grethe Tidemann
Publisert 21. jan. 2010 13:06 - Sist endret 21. jan. 2010 14:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere