Håper St. Petersburg-senteret kan reddes

UiO-professor Jan Ivar Bjørnflaten var helt sentral da Det norske universitetssenteret i St. Petersburg ble opprettet for nøyaktig 20 år siden. Nå advarer han mot å avvikle driften før det er klart om russiske myndigheter i det hele tatt reiser sak mot senteret.

DRAMATISK: – Hvis senterets juridiske problemer viser seg å være løsbare, er avviklingen en dramatisk beslutning, sier professor og tidligere senterbestyrer Jan Ivar Bjørnflaten. Foto: Nils Martin Silvola

– Det er et stort tap og veldig, veldig synd. Senteret har vært og er viktig, både for studenter og for etablering av kontakt mellom norske og russiske forskere. Legges det ned nå, kommer aldri noe slikt tilbud tilbake igjen, sier professor Jan Ivar Bjørnflaten til Uniforum.

HF-dekan og styreleder for Det norske universitetssenteret i St. Petersburg, Arne Bugge Amundsen, fortalte i forrige uke til Uniforum at styret har vedtatt å anbefale en styrt avvikling av senteret i løpet av året.

Det har vært en vanskelig tid for senteret, som både har fått norske studenter beordret ut av landet og er blitt utsatt for razzia fra russiske myndigheter. Forholdene rundt avtalen med Baltisk Teknisk Statsuniversitet «Voenmekh», som har utstedt visuminvitasjoner til norske studenter på vegne av senteret, ble brått svært usikre. Etter flere måneders venting er det fremdeles ikke avklart om det reises sak fra russisk side, eller hva anklagene i en eventuell sak retter seg mot.

En endelig avgjørelse om senterets skjebne ligger nå i hendene til rektorene ved de fire samarbeidende universitetene.

20-årsjubileum

Det er ganske nøyaktig 20 år siden Bjørnflaten deltok på åpningen av senteret, og han tilbrakte to år som senterets første bestyrer mellom 1998 og 2000.

Professoren i slaviske språk tok initiativ til et norsk universitetssenter i Russland kort tid etter Sovjetunionens kollaps i 1991. Da det ble klart at HF-fakultetet ved UiO skulle være motor for prosessen, med UiT og UiB som samarbeidspartnere og medeiere, ledet Bjørnflaten fra 1994 den nasjonale komitéen for opprettelse av universitetssenteret. Senere har også NTNU kjøpt seg inn.

– Det var nok en helt annen stemning å jobbe i enn vi fornemmer i dag. Historien hadde snudd, vi var på vei inn i en ny epoke. Også russerne var opptatt av god kontakt med utlandet, og det føltes som å jobbe i medvind, forteller Bjørnflaten, som husker energisk støtte fra HF-dekaner som Sivert Langholm, Bjarne Hodne og Even Hovdhaugen, samt daværende UiO-rektor Lucy Smith. Også Utenriksdepartementet bidro med støtte.

Kongelig åpning

Den offisielle åpningen av senteret ble holdt 28. mai 1998, i leide lokaler i bydelen Smol’nyj. Et marineorkester spilte, mens selve åpningen ble foretatt av Kong Harald selv. Uniforum var med den store UiO-delegasjonen som var til stede på åpningen, med rektor Lucy Smith i spissen, og kunne blant annet melde at Bjørnflaten hadde fått ordnet med asfaltering av gaten utenfor senterets lokaler et par dager før Kongen ankom.

– Senteret kan gjøre det lettere for norske forskere å knytte kontakter med russiske forskningsmiljøer, sa Kong Harald i åpningstalen.

Nettopp dét mener Bjørnflaten også senteret har klart å gjøre.

– Nå ser det ut som dette møtestedet, et vindu mot både øst og vest, blir lukket. Det er jo i overensstemmelse med utviklingen vi ser i russisk politikk, så sånn sett er ikke problemene senteret nå har fått, så veldig overraskende, sier professoren.

Fakismile fra Uniforum juni 1998.

– Dramatisk avgjørelse

Bjørnflaten er tydelig på at han mener det utgjør et stort tap hvis senteret må stenge dørene for godt.

– Ja, særlig med tanke på alt arbeidet, all tiden og alle ressursene som er lagt ned i dette arbeidet. Selv viet jeg jo store deler av nittitallet til det, forteller Bjørnflaten.

Han understreker at han ikke kjenner utfordringene ved senteret i detalj, men håper alle steiner blir snudd før kroken endelig settes på døren. Han tror også det kan være avgjørende å skaffe god juridisk hjelp i Russland.

– Det virker for meg som man kanskje er litt vel raskt ute med å gå inn for avvikling før man vet hva anklagene eventuelt er. Kanskje det er et lite problem som kan løses i minnelighet, og kanskje det man tror er et problem, viser seg å ikke være så stort likevel. Man kunne tenkt seg at en slik beslutning ble satt på vent til disse juridiske uoverensstemmelsene eventuelt ble løst, sier Bjørnflaten, og legger til:

– Hvis de juridiske problemene viser seg å være løsbare, er avvikling en dramatisk beslutning.

Emneord: Russland, Internasjonalisering Av Nils Martin Silvola
Publisert 15. mars 2018 15:37 - Sist endra 15. mars 2018 15:37
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere