NUPI-forskere om russisk razzia: – Situasjonen er strammet inn

Tilfeldighetene ville det slik at to forskere ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) besøkte Det norske universitetssenter i St. Petersburg tidlig i desember, den samme uken som senteret brått opplevde nærgående oppmerksomhet fra russiske myndigheter.

5. desember ble det gjennomført en razzia ved senteret, og flere datamaskiner ble beslaglagt. Tre dager senere fikk 18 norske og svenske studenter brått beskjed om at de måtte forlate landet innen tre dager, ellers ville de bli deportert. Det var Universitas som først skrev om tildragelsene ved senteret.

Både studenter og ansatte har beskrevet en usikker og ubehagelig situasjon. Myndighetene lanserte selv datoen 3. januar som en frist for mer info om hvorvidt det kommer til å bli ført noen sak mot senteret, og hva anklagene i saken kommer til å gjelde, men fristen har kommet og gått uten at det har kommet noe nytt.

Universitetssenteret eies av universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim. Det er UiO som administrerer den daglige driften, og HF-dekan Arne Bugge Amundsen er senterets styreleder.

– Nervøs stemning

– Det var definitivt en nervøs stemning som hersket ved senteret denne uken, beskriver NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski. Han besøkte senteret i dagene etter razziaen, men før immigrasjonspoliti troppet opp for å avhøre og sende hjem studentene.

Samme dag som razziaen i St. Petersburg ble nordmannen Frode Berg pågrepet av sikkerhetspolitiet FSB i Moskva. Den pensjonerte grenseinspektøren er nå siktet for spionasje.

Godzimirski har forsket på russisk sikkerhets- og utenrikspolitikk ved NUPI i en årrekke. Han tror ikke det er hensiktsmessig å sette de to hendelsene i for sterk sammenheng.

– Det er klart det er lett å tenke seg noe sånt, men jeg tror dette er to forskjellige saker som tilfeldigvis sammenfaller i tid. Begge kan være uttrykk for nye trender i russisk utenrikspolitikk, med mye større oppmerksomhet rundt rollen internasjonale aktører kan spille innad i Russland. Det sittende regimets største frykt er et opprør som kan styrkes og styres fra utlandet, og dermed øker mistenkeliggjøringen av andre stater. Situasjonen er strammet inn, sier Godzimirski.

Han tror universitetssenteret og studentene er blant noen mer eller mindre tilfeldige ofre for utenlandsskepsisen og lokale forhold i St. Petersburg.

– Andre miljøer i St. Petersburg har blitt utsatt for lignende behandling, vi hørte blant annet om et japansk senter som skal ha opplevd samme type oppmerksomhet. Det er muligens en ivrig byråkrat som her ser en mulighet til å markere seg. Formelt sett var det bekymringsmelding fra en borger som igangsatte aksjonen, men hva det betyr er et åpent spørsmål. I et system med mangel på transparens blir slikt mulig å tolke på mange måter, sier Godzimirski.

      • Les også: Anar ikkje grunnen for razzia – kan ende med bot på 150 kroner

– Trist hvis tilbudet stanses

Også seniorforsker Helge Blakkisrud ved NUPI var til stede ved senteret den aktuelle uken før jul. Han støtter Godzimirskis analyse om at de to Norge-relaterte hendelsene 5. desember kan være uttrykk for en generell holdningsendring, uten sammenheng med hverandre.

– Det er en økende skepsis mot alt som kan oppfattes som utenlandsk påvirkning eller forsøk på innblanding i russisk politikk, sier Blakkisrud.

Han mener det er helt åpent hva utfallet kan bli for universitetssenteret når Russlands statsapparat igjen er aktivt etter julefeiringen denne uken.

– Det er klart at det vil være veldig trist for norsk-russiske relasjoner hvis dette tilbudet blir stanset. Dette har vært en god og trygg måte å gjøre norske studenter kjent med Russland på.

Blakkisrud har selv jobbet ved senteret tidligere, og opplyser at planen er at han skal gå inn i en II-stilling som førsteamanuensis der fra februar. Som alt annet ved senterets virksomhet, er planen mer åpen akkurat i øyeblikket.

      • Les også: Fristen er ute, men russiske myndigheter er tause