Ny forskerlinje skal lokke informatikkstudenter før næringslivet tar dem

I samarbeid med Forskningsrådet har UiO utformet planer for en forskerlinje ved Institutt for informatikk (Ifi). På en lansering denne uka, med fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim som celeber gjest, kunne instituttet fortelle at forskerlinjen skal testes ut fra høsten 2018.

Håpet er at flere informatikkstudenter, som ofte rekrutteres til næringslivet allerede før studiet er unnagjort, skal få øynene opp for forskning.

– Vi ser at det er en it-bonanza der ute. Våre studenter signerer gjerne kontrakter ett år før studiet er ferdig. Med en linje som dette vil vi vekke en nysgjerrigper eller -kari så tidlig som mulig i studieløpet, og gi dem smaken på forskning, sa professor Kristin Braa under presentasjonen.

Fem forskerlinjepiloter

Helt siden 2002 har det eksistert forskerlinjer for medisinstudenter i Norge. Nå setter fire norske læresteder i gang med testversjoner – piloter – av nye forskerlinjer. Ifølge Forskningsrådet er intensjonen at alle linjene skal settes i gang i løpet av 2018.

Planene omfatter i tillegg til informatikk ved UiO også psykologi profesjon ved Universitetet i Tromsø (UiT), ingeniørvitenskap ved NTNU og rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB). Veterinærmedisin profesjon ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås har hatt en forskerlinje siden 2014.

     • Les også: Informatikkstudium ved UiO landets mest attraktive

Slank versjon ved UiO

Forskerlinjen ved UiO skal etter planen ta opp 8-10 studenter i deres femte semester av bachelorstudiet. Studentene skal innlemmes i aktive forskningsmiljøer ved instituttet, produsere en oppgave og følges opp av en veileder som også skal følge studenten i arbeidet med masteroppgave.

Sett i forhold til de fleste andre planlagte linjepilotene er modellen for UiOs linje nærmest en billigversjon: Den foreslåtte modellen ved UiT og NMBU utgjør 120 studiepoeng i tillegg til det ordinære studiet, og forlenger studiet med et helt år. Det ønskes også stipender i hundretusenkronersklassen til hver student.

Forskerlinjen ved Ifi på UiO utgjør til sammenligning ingen ekstraordinære studiepoeng, men blir et alternativ for studenter i det femte semesteret som uansett er et «utviklingssemester» uten obligatoriske emner. Det deles heller ikke ut stipender til studentene som tas opp på linjen.

– Lavterskelmodell

Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet tror den slanke modellen kan vise seg å friste informatikkstudenter.

– Det er viktig å ikke gjøre terskelen for høy. Det tenkte vi mye på da vi innførte linjene for medisin, som jo forlenger studiet med ett år. Her har man valgt en lavterskelmodell uten forlenget studietid, og så høster vi erfaringer fra hvordan det går.

Kristin Braa påpeker at informatikkstudiet allerede inneholder forskningsarbeid i form av en masteroppgave, til forskjell fra flere av de andre studiene som nå får forskerlinje.

– Vi har valgt å ikke endre på studieprogresjonen. De andre linjene legges jo til profesjonsstudier. Hos oss får studentene bruke ett semester på å møte forskning og lage en liten forskningsoppgave for å komme i gang og vekke interessen.

– Blir det mulig å gjøre seg fristende nok for studenter på terskelen til lønnsbonanza?

– Ja, det tror jeg. Hvis vi klarer å vekke nysgjerrighet og vise at dette er både gøy og relevant for dem, så tror jeg at det kan fenge.

Et uttalt håp for forskerlinjen ved informatikk er også at det kan settes av øremerkede ph.d.-stipender til studenter med forskerlinjen bak seg.