Norge på riktig vei mot god utdanning for alle

Norge er blant de beste i verden på å gi skolegang til alle. – Utdanning er den beste måten å sikre fremtiden på. Vi lykkes på mye, men har fortsatt utfordringer vi må løse, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

REALFAG:: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen samtaler med elever på  Tromsdalen videregående skoles petroleumslinje om realfag.

Foto: FlickR/Kunnskapsdepartementet

Norge gjør det bedre enn de andre OECD-landene når det gjelder hva elevene sitter igjen med og hvor mange som går i barnehage. Norge utmerker seg også når det gjelder sosial utjevning. Det går fram av Education at a Glance 2017 (EaG), som  er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder hvor mye vi bruker på skole, hvor mange som tar utdanning og hva elevene lærer. Nytt i år er hvor langt OECD-landene er på vei for å nå FNs bærekraftsmål om god utdanning til alle. Ifølge rapporten fra 2017 er språk- og tallforståelsen blant voksne nordmenn godt over snittet i OECD.

– Det er godt å få bekreftet at Norge gir god utdanning til alle, uansett bakgrunn. Samtidig viser rapporten at vi har lagt de store politiske musklene bak de riktige sakene: Tidlig innsats, bedre lærere og å få flere ut skoleporten med fullført eksamen, sier kunnskapsminister Torbjørn  Røe Isaksen i en pressemelding.

Les et sammendrag av rapporten her (PDF). 

Flest jenter fullfører

Fremdeles knytter det seg utfordringer til hvor mange norske elever som fullfører videregående opplæring. Ifølge EaG 2017 er 89 prosent av norske 18-åringer i videregående opplæring, noe som er høyere enn snittet i EU og OECD. Samtidig viser rapporten at kun tre firedeler av elevene kommer seg gjennom videregående innen normert tid pluss to år, mens snittet i OECD ligger på 80 prosent. 

 – Mye går riktig vei, men vi har fremdeles en vei å gå. I juni kom tall fra SSB som viste det høyeste tallet for gjennomføring siden målingene startet for 17 år siden, sier kunnskapsministeren.

 Samtidig understreker Røe Isaksen at mye gjenstår.

 – At ikke flere fullfører videregående er alvorlig, og vi må se dette i sammenheng med tidlig innsats i barnehage og skole. Vi leter alltid etter mer effektive tiltak for å hjelpe de som sliter mest.  

Det er flest jenter som fullfører i samtlige land, men når det gjelder hvor mange som blir ferdig på normert tid, utmerker Norge seg med over 10 prosentpoeng forskjell mellom kjønnene. Regjeringen satt i august i år ned et utvalg for å få mer kunnskap om hvorfor jentene gjør det bedre enn guttene på skolen.

– Vi har ikke et generelt gutteproblem, men det er en utfordring at guttene er overrepresentert på flere negative statistikker. Dette er en problemstilling det er viktig at vi arbeider intenst med i årene som kommer, sier Røe Isaksen. 

For få tar realfag

Det er flere som tar utdanning i Norge enn OECD-snittet for alle aldersgrupper. Og av alle studentene, begynner litt flere enn hver femte på et studie innen matematikk, naturvitenskap eller teknologi. Norge ligger her under OECD-gjennomsnittet på 27 prosent, og bak land som Sverige og Finland.

 –  De siste ti årene har vi heldigvis sett en solid økning av studenter som sikter seg inn mot realfag. Samtidig bør det bekymre oss at et land tuftet på realfagskunnskap fremdeles sliter med svak rekruttering til fysikk og matematikk. Vi må vise at realfag åpner dører til spennende studier og gir gode jobbmuligheter, sier Røe Isaksen.

 Kvinneandelen i høyere utdanning har økt jevnt de siste årene. Også her fullfører kvinner studiet i større grad enn menn. Kvinner er imidlertid stadig underrepresentert i realfagene.

 − Det vil fortsatt være behov for teknologer og realister i årene som kommer. Vi må tenke nytt for å løse viktige samfunnsutfordringer. Da må vi også klare å få kvinnene med, sier kunnskapsministeren.


Dette sier Education at a Glance 2017 om Norge:

  • Deltakelse i utdanning i Norge er litt høyere enn OECD-snittet for alle aldersgrupper opp til 40 år. For voksne over 40 år ligger Norge på OECD- snittet.  87 prosent av unge i aldersgruppen 15-19 år i Norge er i utdanning, gjennomsnittet i OECD er 85 prosent.
  • 89 prosent av norske 18-åringer er i videregående opplæring. Dette er høyere enn snittet i EU og OECD, men lavere enn i Finland og Sverige hvor 95 prosent av 18-åringene fortsatt er i videregående opplæring.
  •  Andelen innbyggere i alderen 25-64 år med mastergrad er lavere og andelen med bachelor er lavere enn OECD-gjennomsnittet. Andelen unge som forventes å ta en mastergrad er 39 prosent og andelen som forventes å ta en bachelor er 17 prosent. Dette er omtrent som OECD-snittet, men lavere enn snittet i de andre nordiske landene.
  • Norge er blant landene som har de høyeste utgiftene per elev i grunnutdanningen ( 50 prosent over OECD-gjennomsnittet). I høyere utdanning bruker vi ca 20 prosent mer enn gjennomsnittet i OECD.
  • Norge har høy barnehagedeltakelse på alle alderstrinn, men vi skiller oss fortsatt ut ved at en stor andel av to åringene går i barnehage. 91 prosent av norske toåringer går i barnehage. Bare Island har høyere dekningsgrad for toåringer.
  • 73 prosent av dagens unge forventes å begynne på en høyere utdanning i løpet av livet, mens 46 prosent forventes å fullføre en grad. Tilsvarende tall for OECD er 66 prosent og 49 prosent.
  • I gjennomsnitt vil 12 prosent av dagens unge i et OECD-land fullføre en kort fagskoleutdanning i løpet av livet. For Norge er tallet 5 prosent.
  • Mindre enn halvparten av alle i aldersgruppen 18-24 år er under utdanning, og 41 prosent er sysselsatt. Andelen sysselsatte er betydelig høyere enn i de øvrige nordiske landene, og også høyere enn OECD-gjennomsnittet.

    Dekningsgrad i barnehage og skole 1-6 år, i Norge (2015):

    Dekningsgrad i barnehage og skole 1-6 år, i Norge (2015):
    Kilde: EaG 2017, tabell C2.1

     Sammendrag av de norske resultatene finner du her.

    Hele rapporten kan du lese på OECDs nettsider.

Emneord: Utdanningspolitikk, Utdanning
Publisert 12. sep. 2017 15:02 - Sist endra 12. sep. 2017 15:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere