Regjeringen ønsker mer internasjonal utdanningsforskning

I regjeringens nye «Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene» står det at «kartlegginger av norsk utdanningsforskning har pekt på at feltet er for lite internasjonalt rettet» og «Det må bli mer vanlig at norske lærerutdannere publiserer internasjonalt».

Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la fram strategien, sa at han lærerutdanningene må styrke både den praktiske delen av utdanningen og den teoretiske delen.

«Forskningsmiljøene, inkludert lærerutdanningene, deltar i liten grad i internasjonale nettverk. De har lite internasjonalt samarbeid om utdanningsforskning, og mesteparten av publiseringen foregår på norsk», står det i strategien.

Mer internasjonal forskning

«Forventningene til forskningen i lærerutdanningene er derfor stigende, særlig når det gjelder å finne svar på hva som fungerer best i undervisnings- og læringssituasjoner. Det er behov for mer empirisk forskning, mer fagdidaktisk forskning og mer forskning som inkluderer effektstudier, intervensjonsstudier og eksperimentelle studier», står det i strategien. Samtidig står det at lektorprogrammene og PPU er mer åpne mot internasjonal faglitteratur enn utdanningene for lavere trinn.

Regjeringen er tydelig på at de forventer sterkere internasjonale samarbeid, mer EU-finansiert forskning, flere publiseringer i høyt anerkjente internasjonale tidsskrifter og samtidig at institusjonene skal støtte opp under mindre forskningsprosjekter som barnehager og skoler selv tar initiativ til. I strategien trekkes det også fram at det er aktuelt å rekruttere forskere fra andre land.

Derfor vil regjeringen styrke utdanningsforskningen i Norges forskningsråd og innføre en ny innovasjonsordning for at forskere, skoler og skoleeiere kan samarbeide om å prøve ut og evaluere ulike tiltak.

– Ressursen spises opp underveis

Morten Ørbeck, leder i Nasjonalt råd for lærarutdanning (NRLU), mener at mer midler som skal fordeles gjennom søknader, er en lite effektiv måte å fordele ressurser på. Han skulle ønske pengene heller ble kanalisert gjennom de ordinære, resultatbaserte ordningene. 

– Veldig mye av ressursen spises opp av transaksjonskostnader i søknadsprosessen og utvelgelsesprosessen, sier Ørbeck til Uniforum.

Han frykter også at pengene går til de som er flinkest til å skrive søknader, ikke de som trenger midlene mest.

– Hvis målet er å ha en lik kompetanse og muligheter i utdanningen i hele landet, så vil dette fort kunne skape ulikheter som ikke er ønskelige, utdyper han.

Han er også kritisk fordi mer søknadsbasert tildeling gir en uforutsigbar ressurssituasjon for institusjonene, som kan gjøre det vanskelig å bygge opp kunnskap over tid.

– Alle taper på det, veldig mye bindes til prosessen, og når ikke fram til den kvalitetshevingen vi er ute etter å oppnå, avslutter han.

Lærerutdanningsskoler etter modell fra UiOs universitetsskoler

Et hovedgrep i strategien er at det skal etableres nasjonale rammer for partnerskap mellom lærerutdanningene og skoleeierne, slik at de samarbeider om «lærerutdanningsskoler».

Til nå har institusjonene selv tatt disse initiativene. Universitetsskolene til UiO og UiT trekkes fram som eksempler på hvordan universitetsskoler styrker praksisopplæringen, mens NTNU har styrket forskningssamarbeidene med sine to universitetsskoler.

Grunnskolelærerutdanningene får 44,5 millioner kroner i friske midler til å utvikle slike samarbeid, og Røe Isaksen forsikrer at departementet allerede er i gang med å dele ut midlene.

Prioriterer grunnskolelærerutdanningene

Strategien skal handle om alle lærerutdanningene, men avtroppende leder i Pedagogstudentene, Silje Marie Bentzen, påpekte at den i stor grad omtaler grunnskoleutdanningen.

– Det er viktig og riktig å prioritere grunnskoleutdanningene, men ikke overse resten, advarte Bentzen i sitt innlegg da strategien ble lagt fram.

Strategien tar særlig opp lektorprogrammet i ett punkt: «I tillegg til rekruttering av nye studenter vil det være viktig å arbeide for bedret gjennomføring, slik at flest mulig faktisk kommer ut i læreryrket. Dette gjelder alle lærerutdanningene, men kanskje særlig de integrerte lektorutdanningene, hvor frafallet har vært relativt høyt.»

• Les mer: Ikke én lektor å miste