Nedre Blindern 2040: Konferansesenter, forskerhotell og luksusrestaurant?

– Min drøm er at UiO blir et enda åpnere og mer inkluderende universitet – og da kan Nedre Blindern bli nøkkelen, sier rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo (UiO).

Prosjektet på Nedre Blindern omfatter ti bygg, på totalt 145 000 kvadratmeter. Når kjemi og farmasi flytter, blir nesten 40 000 kvadratmeter ledig. Allerede før bevilgningen til Livsvitenskapsbygget er i boks, er Eiendomsavdelingen i gang med å planlegge hva de skal bruke lokalene til når kjemi og farmasi flytter. De åpner for å diskutere de store linjene.

«Slik Eiendomsavdelingen leser situasjonen, har UiO nå anledning til å ta en strukturell diskusjon om hvordan UiO på et overordnet nivå skal utvikle seg i framtiden», står det i Eiendomsavdelingens notat «Status Utredningsprosjekt Nedre Blindern 2040».

Alle vil inn

«Signalene vi mottok under oppstartsseminaret, gikk entydig i retning av å anbefale oss å tenke modig, ekspansivt, helhetlig og optimistisk på vegne av UiO», skriver Eiendomsavdelingen.

Eiendomsavdelingen har spurt alle fakultetene hvordan de synes Nedre Blindern skal brukes. Fire fakulteter ser for seg at deres institutter, som enten er spredd over flere hus eller holder til i leide lokaler, kan flytte inn. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) har allerede sterk tilhørighet til området, i tillegg ser både Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV), Det humanistiske fakultet (HF), Det medisinske fakultet (Med) Nedre Blindern som en mulighet for sine institutter.

Ønskene stopper ikke der. MN ser også for seg muligheten for å få inn en videregående skole, og er allerede i kontakt med Utdanningsetaten i Oslo om å utrede et felles prosjekt. SV ønsker seg et konferansesenter med arealer for undervisning og utleie. Studentparlamentet ønsker seg lokaler for digital eksamen. Det har også kommet forslag om å bygge om et av husene til en eksklusiv restaurant og etablere forskerhotell.

– Utviklingen av Nedre Blindern gir oss en unik mulighet til å skape en campus som er mer levende enn den vi har i dag, også etter vanlig arbeidstid, sier Ottersen til Uniforum.

Utfordrende med fredede bygg

Innen 2040, når Nedre Blindern er ferdig, fyller Blindern campus 100 år, og UiOs tre eldste bygg står nettopp på Nedre Blindern. De er fra 1930-tallet og er fredet. Det vil si at også hele eller deler av interiøret skal bevares. Resten av bygningene og store deler av utearealene er kategorisert som verneverdige av Oslo kommune.

• Blindern kan bli freda

«Alle disse historisk viktige bygningene, samt arkitekt Sverre Pedersens plan for Blindern, tilfører prosjektet tidsdybde og stor historisk betydning», skriver Eiendomsavdelingen.

Å rehabilitere gamle, fredede bygg er ikke billig, konstaterer Eiendomsavdelingen. Ottersen håper derfor at myndighetene ser på rehabiliteringen av Nedre Blindern som en nasjonal oppgave, ikke en lokal sak for UiO. 

– Oppgaven blir å presentere et faglig prosjekt som peker utover UiO. Derfor er det veldig viktig ikke først og fremst å tenke bygg, men å tenke på aktiviteten Nedre Blindern skal romme, sier Ottersen.

• Staten åpner for å gi Nedre Blindern til kirken

– Vent med romplan

Selv om fakultetene er bedt om å melde inn sine behov, mener arkitekt og tidligere assisterende universitetsdirektør Inger Stray Lien at det er altfor tidlig å starte fordelingen av arealer til enkeltbrukere.

– Det er største feilen man kan gjøre i tidlig fase, sa hun under oppstartseminaret.

MatNat har vært blant pådriverne for å komme tidlig i gang med planleggingen, ifølge dekan Morten Dæhlen, også for å ha tid til å jobbe med konseptet før arbeidet med innplassering starter.

– Vi er knapt nok ute av startgropen på dette prosjektet, sier Dæhlen til Uniforum.

Eiendomsavdelingen forventer å jobbe med å utrede og planlegge Nedre Blindern fram til 2020, men en anbefaling av ulike alternativer skal være klar allerede høsten 2018.

– Det blir veldig, veldig spennende dette her. Det er stor entusiasme og interesse i mange miljøer over hele Blindern for å skape noe nytt for UiO, og så skal vi være veldig åpne i den prosessen, sier Dæhlen.

Han mener at dette er et av de mest spennende prosjektene for UiO i et ti-femtenårs perspektiv, fordi det er så store arealer. Uansett hvem som skal inn i bygningene, er Dæhlen mest opptatt av at området skal bli et nytt og moderne læringsmiljø for studenter.

– Vi kommer ikke til å gjøre noe som ikke er så studentvennlig som vi klarer å få til, sier Dæhlen.

Samle UiO om tverrfaglige satsinger heller enn fakulteter?

– Vi kan se for oss Nedre Blindern som en «hub» for tverrfaglighet med bærekraft som overordnet tema, sa rektor Ottersen da han innledet på oppstartseminaret for planleggingen av Nedre Blindern tidligere i år.

Ifølge Eiendomsavdelingens oppsummering av seminaret var det «en sterk stemning for og vilje til samarbeid mellom fakulteter og institutter, og vi ble oppfordret til å se ut over den tradisjonelle, fakultære organiseringen av universitetet».

Ottersen trekker den historiske linjen tilbake til Peter Rokseth, som ønsket de humanistiske fagene opp til Øvre Blindern.

– Rokseth var klar på at Blindern måtte være en campus hvor de forskjellige fagene snakket sammen, hvor det var genuin tverrfaglighet og der de forskjellige kulturene møttes. Det ble jo ikke helt slik, konstaterer Ottersen.

Eiendomsavdelingen skisserer to ulike spor for UiO og bygningene på Nedre Blindern. Enten kan målet være «fakultær konsolidering», med fokus på samlokalisering av institutter på samme fakultet. Eller så kan prosjektet brukes til en geografisk og faglig reorganisering av universitetet rundt de tverrfaglige satsingene. De åpner for løsninger med «mye sprengkraft».

«Det er derfor rektor og styret må definere hvor mye sprengkraft som skal legges til Nedre Blindern i den framtidige fornyingen av institusjonen UiO», skriver Eiendomsavdelingen.

Dekan Dæhlen er positiv til mer oppmerksomhet om de tverrfaglige satsingene.

– Mange av samfunnets utfordringer er tverrfaglige, sier han.

Men Dæhlen er også en tilhenger av tradisjoner, og påpeker at universitetet har lang tradisjon for at fakultetene er grunnsteinen i organisasjonsstrukturen.

– Det skal man være forsiktig med å røre ved, men vi kan også organisere oss på tvers, sier han.

– Jeg tror framtidens arbeidsformer blir mer dynamisk, fakultetene vil spille en stor rolle, men med mye mer dynamikk, sier Dæhlen.

Mulig base for UiO:Energi

Slik som den tverrfaglige satsingen UiO:Livsvitenskap sannsynligvis får et eget område på Gaustad fra 2023, vurderes det å gjøre Nedre Blindern til UiO:Energi sitt område.

– For UiO:Energi vil det jo være flott hvis man kan få en samling av disse forskningsmiljøene, sier konstituert direktør i UiO:Energi, Vebjørn Bakken, til Uniforum.

Bakken viser til Senter for materialteknologi, som er en del av satsingen. I dag hører ulike forskermiljøer til både i Kjemibygningen og i Forskningsparken. Han mener at det ikke bare er en barriere for samarbeid, men det er også dyrt og upraktisk.

– Nå må vi i stor grad duplisere og ha de samme instrumentene flere steder, sier Bakken.

Dekan Dæhlen er også styreleder for UiO:Energi, han er opptatt av å utrede UiOs rolle for å skape et bærekraftig samfunn.

– Begrepet «bærekraft» har festet seg, men konseptet vi skal jobbe etter, er ikke ferdig tenkt. Det arbeidet har knapt nok startet, sier Dæhlen.

Derfor mener Dæhlen at det er for tidlig å konkludere hvilken rolle bærekraft og UiO:Energi skal få, også fordi mye vil skje i vitenskapen innen 2040.

Ottersen skryter av at den nylig publiserte evalueringen av humanistisk forskning i Norge viser at HF står sterkt, og mener at det kan bli enda sterkere dersom det kan få tverrfaglig fotfeste nedenfor Blindernveien.

– Slik jeg ser det, må målet være å bygge en campus som fremmer tverrfaglighet og som gjør at HumSam-fagene og naturfagene kan møtes oftere og mer intenst enn de gjør i dag, sier Ottersen.

– Og for all del: Det behøver ikke være noen motsetning mellom tverrfaglighet og fakultetsstruktur, avslutter Ottersen.

Avhenger av bevilgning til Livsvitenskapsbygget

For at rehabiliteringen skal kunne starte, må UiO få penger til å bygge Livsvitenskapsbygget på Gaustad. Ottersen er skuffet over at bevilgningen ikke kom i revidert nasjonalbudsjett for 2017.

• Revidert 2017: Kuttbudsjett for universiteter og høyskoler

– Jeg er selvsagt svært skuffet, men jeg forventer at budsjettbehandlingen sikrer at bevilgningen kommer på statsbudsjettet for 2018. Vi har fått positive signaler om det, sier Ottersen.

• Slik blir livsvitenskapsbygningen
• Regjeringen gir klarsignal for bygg for livsvitenskap på UiO

Dæhlen er også optimistisk før statsbudsjettet i oktober. Han legger til at UiO ikke har blitt bedt om å utrede mer.

– Det betyr at vi har levert det vi skal, så nå er det opp til regjering og storting å gjøre vedtaket.