Staten åpner for å gi Nedre Blindern til kirken

Kulturdepartementet vurderer å gi statseide Opplysningsvesenets fond til kirken. Fondet eier tomtene som flere UiO-bygninger står på.

I dag har UiO festet 46 dekar fra Opplysningsvesenets fond og betaler ni millioner kroner året i leie. I tråd med at statskirken har opphørt, vuderer Kulturdepartementet vurderer å omorganisere fondet. Justisdepartementet har kommet fram til at Opplysningsvesents fond tilhører staten, og at når stat og kirke skilles, kan fondet i sin helhet tilfalle kirken. Eiendommene blir dermed ikke solgt, men gitt til kirken, skriver nettstedet fritanke.no.

Kulturdepartementet har bedt lovavdelingen i Justisdepartementet om å utrede Opplysningsvesenets fond.

Kirken kan overta fondet

1. januar i år ble Den norske kirke et eget rettssubjekt og dermed har det blusset opp en ny diskusjon om eierskapet til fondet. Fondet er basert på kirkeeiendommene, og siden 1996 har det vært lovfestet at fondets avkastning skal gå til kirken.

I dag har fondet et eget forvaltningsorgan som er underlagt Kulturdepartementet, men Kulturdepartementet bekrefter til Uniforum at de er i startfasen av en stortingsmelding om fondet.

– Arbeidet er i en tidlig fase, og det er for tidlig å si noe mer om tidspunkt (for ferdigstillelse red anm). Dette vil bli sett i sammenheng med arbeidet med helhetlig lov for tros- og livssynsfeltet, sier Marius Bakke i Kulturdepartementet til Uniforum.

Selve fondet ble opprettet i 1814, og allerede året etter oppsto det diskusjoner om hvem som eier fondet, kirken eller staten. Denne diskusjonen har blusset opp igjen etter at statskirken ble opphevet. Lovavdelingen i Justisdepartementet har gått gjennom diskusjonene om eiendomsretten til fondet, og kom i mars i år til samme konklusjon som før; «staten har eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond».

I den samme utredningen kommer Justisdepartementet også fram til at fondet kan overføres til kirken. «Etter vårt syn er det i utgangspunktet rettslig adgang til å overføre eiendomsretten til Den norske kirke. I forlengelsen av dette vil det også gi liten mening å opprettholde et krav om at formuesmassen må holdes rettslig atskilt fra annen formue tilhørende Den norske kirke», står det.

Prestegårdene står sentralt i Opplysningsvesenets fonds eiendommer, men til sammen forvalter fondet rundt en million dekar land. Nesten 90 prosent av de 600 eiendommene er skog og utmark, men det er også rundt 8000 festetomter. Da kongen overtok den katolske kirkens eiendommer ved reformasjonen på 1500-tallet, ble både prestegårder og jordbrukstomter statens eiendom.

Nedre Blindern gård kom inn i kirkegodset da gården ble Vestre Aker prestegård i 1856, og det er deler av denne tomten UiO fester.

Festeavtale siden 1920

I 1920 vedtok Stortinget å bygge nye universitetsbygninger på Blindern. For å få til det måtte staten kjøpe 60 dekar fra Aker kommunes eiendom på Marienlyst og 140 dekar av gårdbruker Arnesens eiendom Øvre Blindern, i tillegg til «den fornødne grunn av Vestre Akers prestegård». Dette var bakgrunnen for at soknepresten i Vestre Aker den 2. juli 1920 festet bort en parsell på om lag 34 dekar på Vestre Aker prestegård til «Universitetet». Samme år ble avtalen utvidet med 13 nye dekar.

I kontrakten mellom soknepresten og departementet står det at avtalen ikke kan sies opp.

UiOs eiendomsdirektør, John Skogen, bekrefter at avtalen gjelder inntil partene eventuelt blir enige om å endre den.

– Rettslig sett vil det ikke innvirke på avtalen om vår avtalepart, Opplysningsvesenets fond, eies av staten eller av Den norske kirke, kommenterer Skogen til Uniforum.

Les mer om konflikten mellom UiO og Opplysningsvesenets fond i 2014

1/3 av fondet gikk til universitetet i 142 år

I 1814 vedtok Eidsvollsmennene en egen grunnlovsparagraf om at kjøpesummer og inntekter fra eiendommene bare skulle brukes til «Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme». I 1821 ble det lovfestet hvordan inntektene skulle forvaltes. «De årlige renteinntektene til fondet skulle fordeles med 1/3 til «det Norske Universitet» (i dag Universitetet i Oslo) og 2/3 til «Oplysningsvæsenets Understøttelses-fond» (Understøttelsesfondet)», står det i Justisdepartementets utredning.

Ifølge Kunnskapsdepartementets jubileumsskrift var det stor strid om fondet skulle gå rett inn i riksbanken eller brukes til å sikre gratis utdanning for embedsmennene, og paragrafen ble vedtatt mot et stort mindretall.

– Dette var datidens oljefond, og det var viktig å få låst disse pengene til utdanning, sier historiker Kim Gunnar Helsvig til Uniforum.

«Grunnloven var dypt forankret i opplysningstidens idealer og garanterte gjennom § 106 materiell sikkerhet for utbygging av universitet og skoler. Opplysning og utdanning skulle på denne måten ikke kunne nedprioriteres til fordel for mer øyeblikkelige materielle interesser», har Helsvig skrevet i 1814-2014 Kunnskapsdepartementets historie.

Da universitetet ble opprettet, var inntektene fra dette fondet det eneste tilskuddet av betydning ut over bevilgningene fra staten, ifølge Historien om Universitetet i Oslo av John Peter Collett.

Utbetalingene til UiO opphørte i 1963, ifølge fondets nettsider. Justisdepartementet bekrefter også at fondet ikke lenger støtter utdanningsformål. «For tiden ivaretas bare ett av de to hovedformålene («geistlighetens beste», vidt forstått). Det er konstitusjonelt akseptabelt.», skriver Justisdepartementet.

Emneord: eiendom, Blindern, forvaltning, kirken Av Julia Loge | julia.loge@uniforum.uio.no
Publisert 31. mai 2017 15:14 - Sist endra 31. mai 2017 15:14

Det var jo for så vidt betryggende at dette handlet om tomter, og ikke innebar at kirken skal blande seg inn i selve virksomheten på Nedre Blindern: forskning og undervisning i fysikk, kjemi, farmasi, pedagogikk mm. Skjønt pedagogikken har jo en viss tilknytning til kirken, bl a gjennom de første skolelovene og Pontoppidan.

Har man vurdert et mulig makeskfte, slik at kirken gir slipp på f eks farmasi, og overtar tomta til den gamle Jernbaneskolen, der teologi nå holder til - i bygninger som i sin tid utdannet for det brede spor? Siden det i teologien egentlig er det smale spor som er idealet, kunne kirkelig eierskap til tomta virke som en motvekt.

Karl Øyvind Jordell - 1. juni 2017 11:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere