Frykter flere åpne landskap

På universitetsstyremøtet tirsdag 14. mars skal styret vedta et forslag til ny internhusleieordning.

Målet er å gjøre det mer gunstig for enhetene å spare plass. Dermed skal det også utvikles en arealnorm for Universitetet i Oslo. I forslaget står det «For kontorarbeidsplasser vil også en diskusjon av cellekontorer versus landskap inngå i arbeidet».

– Veien er kort til kontorlandskap

«Flere åpne landskap er ikke formålet med arealeffektiviseringsprosjektene», presiserte universitetsledelsen da de møtte fagforeningene til diskusjon.

Men Asle Fredriksen i fagforeningen Parat ved UiO er ikke overbevist.

– Hele fokuset i styresaken er arealbesparelser og insentiver for å spare plass. Det står ingenting om å sikre godt arbeidsmiljø for de ansatte. Når det er plass og penger som skal spares, er erfaringen at veien er kort til kontorlandskaper, sier Fredriksen til Uniforum.

Han trekker fram det nye Livsvitenskapsbygget, der det er planlagt store kontorlandskapsavdelinger.

Parat ønsket helst at det skulle stå tydelig i forslaget at ny internhusleieordning ikke skal være et løp mot kontorlandskap.

– Jeg anbefaler å få med i vedtaksteksten at det også må tas hensyn til arbeidsmiljø og studiemiljø, ikke bare arealbesparelser.

Arbeidsplassutforming

– Den tiden er over da du lager enorme kontorlandskap med pulter på rekke og rad, svarer eiendomsdirektør John Skogen.

Han sier til Uniforum at man må se på hele arbeidsplassutformingen, ikke en snever diskusjon om cellekontorer eller landskap. Han legger også til at denne diskusjonen ikke er knyttet til internhusleien, men til hvordan nye prosjekter planlegges.

– Administrativt ansatte, som trenger mer informasjonsflyt, kan ha større eller mindre åpne landskap, mener Skogen.

Han viser også til at det varierer fra fag til fag hvordan de ansatte bruker kontorene. For noen fag vil lab-arbeidsplassen være vel så viktig, mens andre som forsker trenger den dype konsentrasjonen i enerom.

Leier rom for 250 millioner årlig

I dag eier UiO ca. 472 000 kvadratmeter. I tillegg leier universitetet 115 000 kvadratmeter og betaler 250 millioner kroner årlig for å leie denne plassen. Til sammen er det 587 000 kvadratmeter, eller 26 000 rom.

Ifølge styrepapiret kan UiO spare 60 millioner kroner årlig i husleie dersom de greier å bruke fem prosent mindre plass. Dette er penger som eiendomsdirektøren ser for seg heller kan brukes til forskning og utdanning.

Ulike priser

Forslaget anbefaler en modell med to eller tre ulike priser. Det er også dette dekanmøtet ønskee. Da vil det bli én pris for leide arealer, én pris for arealer som er i god stand og én for de som er i dårligere stand. Dermed vil administrasjonen i Lucy Smiths hus, som har tilstandsgrad 1,4, betale mindre enn SV-fagene i Eilert Sundts hus, som har tilstandsgrad 1,1.

– Den nye ordningen ser ut til å være lettere å forholde seg til, og det er godt at det ikke skal påvirke budsjettene til enhetene i første omgang, selv om det vil endre seg over tid, sier Fredriksen i Parat.

I dag beregnes internhusleien per rom, ikke per kvadratmeter, og det skilles ikke mellom tilstanden til bygningene, skillet går mellom kontor, lab og kjeller.

Prisvekst ved oppussing

På grunn av prisforskjellen mellom høy og lav tilstandsgrad vil større oppussingsprosjekter og rehabilitering føre til økt husleie.

I forslaget trekkes Farmasibygningen fram som eksempel. Den har en tilstandsgrad på 1,7. Målet for UiOs bygninger er tilstandsgrad over 1,2, og en rehabilitering vil heve standarden til over det, og dermed føre til økt husleie. Med priseksemplene i forslaget vil husleien øke fra 8,7 millioner årlig til 12,1 millioner. Dermed står det i forslaget at «man må legge til grunn at det alltid legges opp til arealeffektivisering ved totalrehabiliteringer, slik at denne reelle økningen blir lavere».

For Farmasøytisk institutt er dette likevel ikke en aktuell problemstilling, fordi de skal flytte over til det nye Livsvitenskapsbygget før det eventuelt skjer en rehabilitering av den gamle Farmasibygningen.