UiO-professor tilfreds med å bli frikjent for forskningstyveri

Det var i går Uniforum meldte at en prisbelønt medisinprofessor ved UiO er blitt frikjent av Forskningsetisk utvalg for anklager om forskningstyveri. Selv om forskeren som har anklaget medisinprofessoren for forskningstyveri, ikke får medhold i utvalgets nye behandling av saken, kaller Forskningsetisk utvalg saken en lærepenge for UiO.

Saken mellom klager og innklagede er en konflikt om medforfatterskap til to vitenskapelige artikler, artikkel 1 publisert i 2008 og artikkel 2 publisert i 2009. Klager mener at innklagede har utvist brudd på god vitenskapelig praksis ved å ikke la henne stå som sisteforfatter på artikkel 1 og ved å ekskludere henne fra forfatterlisten på artikkelen, og ved både å unnlate å informere henne om publisering av artikkel 2 samt å utelate henne fra artikkelens forfatterliste.

Da saken var oppe i Forskningsetisk utvalg ved UiO i 2009 gav utvalget en mannlig medisinprofessor medhold i at anklagen mot ham var grunnløs, uten å vurdere klagerens dokumentasjon.

I juni 2016 skrev Uniforum om den kvinnelige klagerens kamp for å få en ordentlig vurdering av saken.

UiO-ledelsen avgjorde i september i fjor at anklagen måtte opp til ny behandling i Forskningsetisk utvalg. Rapporten som nå foreligger, støtter ikke kvinnens anklager, selv om den kommer med hard kritikk av behandlingen hun har fått både fra det tidligere Forskningsetiske utvalg og fra Universitetet i Oslo.

– Ikke skyldig i tyveri

Likevel er den viktigste konklusjonen at medisinprofessoren blir frikjent for anklagene om tyveri. – Vi har gjort en veldig grundig vurdering og har kommet fram til et sammensatt resultat. Men det er riktig å si at han ikke er skyldig i tyveri, bekreftet Forskningsetisk utvalgs leder Anne Inger Helmen Borge overfor Uniforum i går.

– Tilfreds

Den konklusjonen er den anklagede medisinprofessoren fornøyd med.

– Jeg har lest uttalelsen fra Forskningsetisk utvalg og er tilfreds med de konklusjonene utvalget har kommet frem til. Jeg tar de andre kommentarene de har i saken til etterretning, skriver han til Uniforum i en epost. Mer vil han ikke si om saken.

– Alvorlige svikt i behandlingen

Kvinnen som leverte inn klage på medisinprofessoren har ingenting imot å komme med sine synspunkter på innholdet i den 14 sider lange rapporten. Hun er ikke fornøyd med avgjørelsen til Forskningsetisk utvalg.

– FU (Forskningsetisk utvalg.Red,merk) har tilsynelatende gjennomført en grundig behandling, men dersom man ser mer nøye på materialet er det igjen åpenbare alvorlige svikt i behandlingen. Det er klart at jeg er svært skuffet og misfornøyd med at FU igjen gjør en lite troverdig behandling av denne saken og underkjenner min dokumentasjon på mange sentrale punkter. Dette på tross av fokuset det har vært på saken og UiO-ledelsens forsikring om at all dokumentasjon skal realitetsbehandles, sier hun til Uniforum.

– Hva er du minst fornøyd med?

– FU skriver i sin konklusjon: "Det var en alvorlig saksbehandlingsfeil at klagers dokumentasjon ikke ble vurdert grundigere og av sakkyndige. Utvalget beklager dette". Utvalget skriver videre: "Klagers dokumentasjon ble imidlertid ikke vurdert av en fagperson med spisskompetanse på det aktuelle forskningsområdet" og i neste øyeblikk: "Forskningsetisk utvalg har ikke oppnevnt nye sakkyndige i forbindelse med sakens gjenåpning fordi utvalget har et medlem med spisskompetanse innenfor biomedisin". Her er det en tydelig svekkelse fra formuleringen "spisskompetanse på det aktuelle forskningsområdet" til "spisskompetanse innenfor biomedisin", uttrykker hun til Uniforum i en epost.

– Neglisjerer mine bidrag og funn

Etter hennes mening har eksperten oversett hennes bidrag og funn i den aktuelle artikkelen.

– Om artikkel 2 uttaler eksperten i FU seg allikevel svært spesifikt og ned til detaljnivå om de ulike figurene, metodene og teknologien som er brukt i det publiserte arbeidet – for deretter å neglisjere betydningen av mine bidrag og konseptuelle funn. Han overser glatt at flere av figursettene i arbeidet er identiske med mine – og hevder i stedet at mine funn allerede er publisert. Han oppgir også navn på en ingeniør, som skal ha bidratt inn i ett bestemt figur panel, uten at vedkommende er medforfatter på publikasjonen. Denne informasjonen finnes ikke i sakspapirene til FU. Det kan altså se ut som om FU har brukt påklagedes vurderinger som sine egne. Dette er i så fall svært alvorlig, synes hun.

Klageren viser også til en sak om mulig forskningsfusk som ble omtalt i NRK Brennpunkt for et par år siden.

– Jeg har blitt informert om at noe tilsvarende skjedde i Roya Sabetrasekh-saken som var oppe i Brennpunkt. Sakspapirene viste at FUs vurdering egentlig kom fra påklagede, peker hun på.

– Uttalelsen fra FUs ekspert står også i sterk kontrast til tre uttalelser fra andre molekylærbiologer med spisskompetanse utenfor UiO-systemet, som bekrefter at mine bidrag er vesentlige og opplagt kvalifiserer til medforfatterskap, legger klageren til.

– Fikk ikke være medforfatter på eget bidrag

Hun mener Forskningsetisk utvalg også har støttet medisinprofessoren i å utelate henne som medforfatter i artikkel 1.

– Om artikkel 1 støtter FU påklagede i at han kunne ekskludere meg som medforfatter med henvisning til Vancouver-reglene. Men Vancouver-reglene er ment å skulle sikre medforfattere at de får lest igjennom siste versjon før et arbeid publiseres, og ikke til å ekskludere en av de mest sentrale medforfatterne.

– Jeg var førsteforfatter på dette arbeidet inntil påklagede foreslo jeg kunne være sisteforfatter – mot at en stipendiat fikk være førsteforfatter. Dokumentasjonen min viser at mine bidrag, som er fargelagt i artikkelen, utgjør mer enn 50 % av arbeidet – kanskje helt opp mot 70 %, understreker hun.

Klageren mener at verken påklagede eller de andre medforfatterne i de to artiklene har behøvd å redegjøre for og dokumentere sine bidrag til FU.

– Alvorlig systemsvikt

Det mest positive hun ser i rapporten fra Forskningsetisk utvalg er at den blant annet dokumenterer systemsvikt og dårlig forskningsledelse ved UiO når det gjelder konfliktløsning.

– FU innrømmer alvorlig systemsvikt i forrige behandlingsrunde og at UiO må være langt mer aktive i forskningsetikkarbeidet. FU er også sterkt kritisk til forskningsledelse ved UiO i forhold til konfliktløsning. Dette kom også opp i forrige runde uten at det tilsynelatende ble gjort noe med. FU stadfester også at uenighet om forfatterlister skal orienteres skriftlig til tidsskrift og at telefonisk kontakt er uakseptabelt. Men igjen gjenstår det å se om dette får noen konsekvens for systemet, forskningsetikkarbeidet og forskningsledelse ved UiO, påpeker hun overfor Uniforum.

– Hvorfor tror du at du ikke fikk medhold i utvalget?

– Dette skyldes at FU underkjenner min dokumentasjon på mange sentrale punkter og unnlater å involvere eksperter med spisskompetanse på det aktuelle fagområdet. Jeg kan ikke se at dette er i tråd med prorektors opprinnelige bestilling.

– Regelrett overkjørt

– Hvordan har du det nå?

– Igjen føler jeg håpløshet og redsel for et system som ikke fungerer. Jeg blir regelrett overkjørt.

– Vil du gå videre med saken eller er dette et endelig punktum?

– Jeg må gå videre med saken og sørge for at rektor varsles om den manglende saksbehandlingen. UiO står igjen i fare for å begå en alvorlig saksbehandlingsfeil dersom ikke min dokumentasjon blir realitetsbehandlet og vurdert av personer med «spisskompetanse på det aktuelle forskningsområdet», for igjen å bruke FUs formulering. Forskningsombudet ba opprinnelig rektor om en ekstern granskning av saken, og i lys av den nye saksbehandlingen, synes det nå påkrevd.

– Hvilke deler av anklagene mot medisinprofessoren vil du gå videre med?

– De samme som tidligere da jeg anser disse for ikke å ha blitt behandlet forsvarlig.

Dette er hovedkonklusjonene i rapporten fra Forskningsetisk utvalg:

Utvalget kan prøve om forskningsleders vurdering av kvaliteten på en medarbeiders arbeid er gjort i samsvar med god forskningsetisk praksis. Utvalget er av den oppfatning at i det dette tilfellet var vitenskapelige hensyn og andre hensyn knyttet til prosjektfremdrift og IPR-status som ble lagt til grunn for vurderingen av kvaliteten i arbeidet. Utvalget har ikke mandat til å overprøve slike vurderinger.

Det var en alvorlig saksbehandlingsfeil at klagers dokumentasjon ikke ble vurdert grundigere og av sakkyndige. Utvalget beklager dette.

Utvalget kan ikke se at de to innklagede artiklene inneholder plagiat i forskningsetisk forstand.

Les resten av konklusjonene  i denne Uniforum-artikkelen

Uniforums tidligere dekning av saken:

*  Kjent medisinprofessor beskyldt for forskningstyveri
*  Anklage om forskningstyveri: All dokumentasjon bør vurderes
*  Anklage om forskningstyveri: Ikke nødvendig å vurdere klagerens dokumentasjon

* – Ledere vegrer seg for å klandre en fremtredende professor
* – Forskningsombudet: UiO må gjenåpne saken
* Tidlegare prorektor: – UiO bør oppretta ein ekstern granskingskommisjon

* UiO-ledelsen gjenopptar anklage om forskningstyveri

* Gir Uniforum æra for at sak om forskningsjuks blir gjenopptatt

* UiO frikjenner anklaget medisinprofessor