Agder-forsker blir gransket for rekordstor publisering

En forsker ved Universitetet i Agder har publisert over 100 forskningsartikler i året. Nå blir han gransket av Det nasjonale publiseringsutvalget.

STOR VITENSKAPELIG PRODUKSJON: Den nå utviste UiA-forskeren publiserte over hundre vitenskapelige artikler i 2013 og 2014.

Foto: flickr.com/Henrik Jagels

Den utviste professoren Hamid Reza Karimi ved Universitetet i Agder (UiA) var både i 2013 og 2014 medforfatter på godt over 100 forskningsartikler, noe ingen andre forskere i Norge er i nærheten av. Nå skal publiseringene hans undersøkes av Det nasjonale publiseringsutvalget i Universitets- og høgskolerådet (UHR), skriver Dagens Næringsliv (DN).

Sandnes: Kan være mulig

Professor Frode Eika Sandnes, som inntil august ifjor var prorektor for forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sier til Khrono at det kan være mulig å publisere så mye som Karimi har gjort, men at han likevel er skeptisk til omfanget.

— Gitt riktige omstendigheter så tror jeg det er mulig, og jeg har hørt om personer som presterer på dette nivået, sier han.

Karimi er utvist fra Norge fordi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener at han har forsket på høyhastighets kryssermissiler til fordel for det kinesiske forsvaret sammen med kinesiske forskere. Tingretten opphevet utvisningen i høst, men PST har anket vedtaket til lagmannsretten.

Les også: Agder-forskere vant mot PST

Professor Sigbjørn Sødal ved Institutt for økonomi, som forøvrig stilte som rektor ved UiA mot dagens rektor Frank Reichert ved valget ifjor og tapte valget med bare fem stemmer, varslet i følge DN allerede for to år siden om det han oppfattet som urovekkende høy publisering fra Karimi.

Frank Reichert var dekan ved Fakultet for teknologi og realfag, der Karimi er ansatt, inntil han tiltrådte som rektor i januar i år.

Skal undersøkes

Nå skal Karimis omfattende publisering undersøkes nærmere av Det nasjonale publiseringsutvalget.

Vidar Røeggen, som er sekretær for utvalget, sier til DN at publiseringskanalene som forskeren har benyttet skal gjennomgås, for å se om det er grunnlag for å revurdere deres status som vitenskapelige publiseringskanaler.

De fleste av Karimis artikler er publisert i såkalte «open access»-tidsskrifter tilknyttet det egyptiske forlagshuset Hindawi. Forlaget utgir 438 akademiske tidsskrifter, og ifølge DN er listeprisen per publisering 2000 dollar.

— Vi har noen fremragende forskere i Norge som publiserer mye. Men de ligger langt bak den aktuelle forskeren i antall årlige publiseringer. Når Det nasjonale publiseringsutvalget ser slike utslag i materialet som det her er snakk om, utløser det automatisk en gjennomgåelse av de aktuelle publiseringskanalene og deres rutiner for å se om det kan være grunn til å revurdere kanalens status, sier Røeggen til DN.

Karimi selv sier at det store antallet publiseringer skyldes hardt arbeid, dyktighet og sterk vitenskapelig forskningsevne. I en epost som hans advokat Arild Humlen har videreformidlet til DN skriver han at han har samarbeidet suksessfullt med forskere fra mange land, ikke bare kinesiske. Han viser også til at «open access»er en internasjonalt akseptert publiseringsplattform, som norske myndigheter også støtter.

Spørsmål om forskerens rolle

Da utvisningssaken mot Karimi var oppe i tingretten ifjor kom det fram at professorens rolle i stor grad har vært å «revidere og forbedre artiklenes lesbarhet» i de fem forskningsartiklene som lå til grunn for at PST ville ha ham utvist.

DN har spurt Karimis advokat Arild Humlen om ikke dette betyr at professoren i stor grad bare har vært korrekturleser og kontrollør og således ikke har utført noen egen forskning, men Humlen svarer at det er Karimis «egen forskning og kompetanse som har satt ham i stand til å være garantist for det matematiske grunnlaget og som gjør at forskerne ville ha ham med som medforfatter».

Ifølge professor Ole Gjølberg ved NMBU kvalifiserer ikke denne typen bidrag til å være medforfatter. Han viser til Vancouver-konvensjonen, som stiller opp kriteriene for medforfatterskap ved publisering av forskning. Der står det blant annet at medforfattere skal ha hatt et vesentlig bidrag i planlegging og design av prosjektet eller deltatt i datainnsamling/analyse/tolkning av data.

Mener det kan være mulig

Frode Eika Sandnes gir mulige forklaringer på at det kan være mulig for en forsker å publisere så mye som Karimi har gjort.

— Det kan gjelde forskning av den typen som foregår på CERN, blant annet på partikkelakseleratorer, der det kan være 100 forfattere på hver artikkel og forfatterne samlet sett bidrar med mange artikler. Dette er veldig spesielt pga at mange er involvert i eksperimenter - dette er ikke tilfellet her. Artiklene hans har cirka 2-3 forfattere per stk, sier Sandens i en epost til Khrono.

Frode Eika Sandnes sier at forskere med veldig mange phd-studenter også kan komme opp i stor publisering.

— Jeg kjenner personlig flere i utlandet som har over 30 phd-studenter, pluss enda flere masterstudenter organisert i hierarkier som har gode systemer for å publisere resultater forløpende. Hovedveilederen får navnet med på alt. Det tror jeg ikke er tilfellet her - UiA har ikke slike forskere med slike ressurser, sier Sandnes.

En annen forklaring han ser er at det kan ha samlet seg opp arbeider.

— Publisering er ujevnt og man kan oppleve ketchup-effekten der alle arbeidene man har slitt med å få ut over tid plutselig blir publisert samtidig. Det er vanskelig å vurdere i dette tilfellet, sier han.

— Dette ispedd litt talent og litt hell. Noen forskere skyter gullfuglen, legger han til.

Er likevel skeptisk

Når dette er sagt er Frode Eika Sandnes likevel litt skeptisk til at det er mulig å publisere så mye som Karimi har gjort, blant annet fordi han er en relativt ung forsker med en phd fra 2005. 

For 2015 har Frode Eika Sandnes funnet «bare» 27 publikasjoner på Karimi.

— Dette er en vanskelig sak - han kan være ekstremt flink og beskyldes av misunnelige forskere, og han kan ha tatt snarveier. Jeg synes at han ikke bør henges ut før man har eventuelle konkrete bevis på uredelighet, og han burde også få kunne forklare selv hvordan han har fått det til, sier Sandnes.

UiA vil ha ham tilbake

Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen ved Universitetet i Agder sier at Karimi har brukt matematiske modeller på ulike datagrunnlag, noe som har dannet grunnlaget for en bred artikkelproduksjon. Hun forteller at universitetet undersøkte professor Karimis artikkelproduksjon i 2012, og at det ikke ble funnet noe da som tilsa at han ikke hadde fulgt allmenne regler for publisering.

Viserektor ved UiA, Stephen Seiler skriver i et innlegg i Agderposten at Karimi har vist en enestående evne til hardt arbeid og aktiv publisering, og at de er mange ved universitetet som frykter at alt oppstyret rundt ham skal føre til at Karimi ikke kommer tilbake når rettsprosessen om utvisningen er over.

Av de UiA-ansattes 466 fagfellevurderte tidsskriftpubliseringer i 2014, sto Karimi, sammen med i all hovedsak kinesiske medforfattere, for 130, skriver DN. Den høye antallet publikasjoner har gitt universitetet 1,5 millioner kroner i publiseringsinntekter hvert av årene 2013 og 2014.

Advarer mot kartell

Leder for Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU, Morten Breivik, påpeker overfor DN at forskere er mer opptatt av den såkalte h-indeksen enn av publiseringspoeng. H-indeksen viser hvor mye forskernes publiseringer blir sitert av andre forskere.

Les også:

Breivik viser at det har oppstått siteringskarteller blant forskere, der de bestemmer seg for å publisere mye sammen og sitere hverandre selv om mange av dem har gjort veldig lite på mange av artiklene.

— På denne måten får de publisert mye og oppnår mange siteringer på kort tid, sier han til DN.

DN skriver at Karimi har en h-indeks på 32 og har hatt en svært kraftig økning i siteringer fra under 400 i 2012 til nær 1600 i 2014.

Frode Eika Sandnes har også tatt det han kaller en overfladisk sjekk av hvor mange siteringer Karimi har, og har funnet at han har mye siteringer, men ikke ekstremt mye. Han sier at han ikke har grunnlag for på si at dette er resultat av noen kartellvirksomhet.

— Det sies at publiseringskarteller eksisterer - jeg sitter selv med en følelse av det, men ingen vil vel innrømme at de er del av det, og det er vanskelig å bevise. Et litt lukket fagmiljø kan fremstå med kjennetegnene av et kartell, selv om det er helt legitim aktivitet, sier Sandnes.

Avviser kartellvirksomhet

Karimi selv avviser på det sterkeste at han er involvert i siteringskartell.

— Det er utenkelig å kunne gjennomføre publisering av høyt anerkjent forskning basert på kartellavtaler med den hensikt å øke forskernes h-indeks. Jeg er dypt uenig i slike beskyldninger, og dette vil dessuten ikke være mulig med mitt omfattende samarbeid med forskere fra hele verden, sier han til DN.

Emneord: Etikk, Forskning, Forskningspolitikk, Internasjonalisering Av Helge Larsen/Khrono
Publisert 27. jan. 2016 19:00 - Sist endra 29. jan. 2016 10:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere