Kirkelig avslutning på jubileumshelgen

Fredag 2. september er det 200 år siden kong Frederik VI besluttet at Norge skulle få eget universitet. UiO markerer datoen med en fire dager lang jubileumshelg, fra 1. til 4. september. Blant arrangementene er en storslagen 200-årsfest på Blindern fredag kveld, åpne hus i sentrum på lørdagen og festmøte i Universitetets aula fredag ettermiddag.

Den offisielle markeringen av helgen avsluttes søndag med en gudstjeneste i Slottskapellet. Teologidekan Trygve Wyller skal holde prekenen, og H.K.H Kronprins Haakon vil være til stede.

Hvorfor gudstjeneste?

Det var Kong Haakon som i sin tid tilbød ”Den akademiske gudstjeneste” å flytte fra Gamle festsal til Det kongelige slotts kapell. Og her har mange av Oslos kristne studenter møttes til gudstjeneste i mer enn hundre år.

Men hvorfor skal en kristen gudstjeneste avslutte en jubileumsmarkering ved et universitet der langt fra alle er verken kristne eller religiøse?

Rektor Ole Petter Ottersen forklarer det slik:

– Jubileumshelgen inneholder en gudstjeneste fordi det er en 100 år gammel tradisjon ved UiO å feire gudstjeneste i Slottets kapell. Kongehusets ønske fra Kong Haakons tid var å stille Slottets kapell til disposisjon for UiOs studentmenighet og UiO i sin alminnelighet. UiO skal være tolerant og flerreligiøst, og dette er det fullt mulig å kombinere med det å markere tilhørighet til en tradisjon forstått på denne måten.

– Er og forblir en sekulær institusjon

– Strider jubileumsgudstjenesten på noen måte mot UiO som sekulær institusjon?

– UiO er og forblir en sekulær institusjon. De fellesverdier som det sekulære UiO forvalter, vil anerkjennes og verdsettes gjennom denne gudstjenesten, mener Ottersen.

Han understreker at det sekulære ikke er en avvisning av det religiøse, men noe som innebærer å gi plass til alle tros- og livssyn.

– Dette understrekes i invitasjonsbrevet, der vi skriver at Universitetet i Oslo er et mangfoldig fellesskap basert på respekt for ulike religioner og trosuttrykk, sier UiO-rektoren.

Åpent for alle

– Men er det riktig å gi fellesarrangementer ved universitetet en kristen ramme? Eller er avslutningen på jubileumshelgen ikke ment som et fellesarrangement, men kun som et arrangement for statskirkelige kristne?

– Gudstjenesten er åpen. Noen er spesielt invitert, men ellers kan alle komme. Slik er det på gudstjenestene i Slottskapellet som studentprestene står for, og slik er det nå. Dette er altså ikke et arrangement kun for statskirkelige kristne.

– Jeg mener at mangfold godt kan sikres gjennom arrangement med en tydelig eier og ikke bare gjennom fellesarrangementer der eierskapet ofte kan bli utydelig, poengterer Ottersen.

Ville ha mangfoldsgudstjeneste

Det er studentprestene ved UiO som har ansvaret for gjennomføringen av gudstjenesten. Opprinnelig ønsket studentprest Inger Anne Naterstad å danne en mer mangfoldig ramme rundt arrangementet enn det likevel blir.

– Ønsket vårt var å tegne det tros- og livssynsmangfoldet og de faglige tradisjonene UiO representerer, og som vi feirer gudstjeneste i. Derfor ville vi ved innledningen til gudstjenesten lese tekster fra ulike religiøse tradisjoner som deler syn på det å søke kunnskap og fellesskap, forteller hun.

– Til vanlig på disse gudstjenestene integrerer vi ikke hellige tekster fra andre tradisjoner. Men vi ville gjøre det denne gangen, for å synliggjøre og bekrefte den konteksten UiO gir og som denne gudstjenesten står i, forklarer presten.

– Det er vel også mange ateister blant UiOs studenter og ansatte?

– Ja, men også ateister kan finne igjen ting som er viktige for dem selv i hellige tekster, påpeker Naterstad.

Biskopen sa nei

Før Naterstad og kollegene rakk å sette i gang arbeidet med å velge ut disse tekstene, fikk de imidlertid beskjed fra biskop Ole Christian Kvarme, som selv deltar under gudstjenesten, om at ideen var uaktuell. Etter biskopens ønske blir det i stedet en mer tradisjonell gudstjeneste.

– Har du forståelse for biskopens standpunkt?

– Vi ville tegne virkeligheten og den konteksten studentene lever i. Men vi aksepterer hans ønske om å feire dette som en tradisjonell gudstjeneste, sier studentpresten.

Se programmet for jubileumshelgen 1. til 4. september