Alt handler om kjemi

Allsidig, leken, nyskapende og nysgjerrig og med bred appell. Superlativene er mange når juryen begrunner tildelingen av Formidlingsprisen 2011 til Kjemisk institutt ved instituttleder Svein Stølen.

Ikke minst berømmes instituttet for sin evne til å utnytte et stort antall ulike kanaler, og det er mange eksempler å vise til.

Kjemi formidles gjennom skolebesøk, radio- og TV-programmer, nettsider, bøker, foredag og utstillinger. 

Instituttet deltar på arrangementer som Astrofestivalen, Forskningstorget, Geologiens dag, Granittrock, Naturfagskonferansen, Barnas Verdensdager, KjemiOL og Norway Cup etc. etc.

Alltid på agendaen

– Det viktigste er at vi har mange ivrige medarbeidere som er flinke til å formidle. Selv de travleste av de travle stiller opp, påpeker instituttleder Svein Stølen.

Priskomiteen berømmer ham spesielt for å ha bidratt til å legge opp strategier og bygge en infrastruktur rundt formidlingen.

– Kjemisk institutt har drevet med formidling i mange år. Min innsats har først og fremst bestått i å samle og samordne den eksisterende aktiviteten og sette den i system, kommenterer han.

Stølen forteller at instituttet også har fordelt noen roller. Det er i år FNs internasjonale kjemiår, og professor Einar Uggerud ved instituttet har tatt ansvaret for å lede gjennomføringen av tiltak i forbindelse med dette.

Han trekker også fram tekniker Øystein Foss, som tar imot skoleklasser og jobber med skolebesøk og er involvert i en rekke av instituttets formidlingsaktiviteter.

Instituttet er ifølge Stølen blitt klarere på hvilke målgrupper det ønsker å nå med de ulike aktivitetene, og tydeligere på hva det ønsker å oppnå i hvert enkelt tilfelle.

Og målgruppene spenner bredt. Professor emeritus Arvid Mostad har vært på barnehagebesøk og demonstrert hvordan stoffer blander seg og væsker skifter farge. Selv skal instituttlederen i november holde foredrag for pensjonister.

– Det er også viktig at vi har dette konstant på agendaen. Ved å snakke mye om formidling, gjør vi det lettere for våre ansatte å prioritere å bruke tid på formidlingsaktiviteter, poengterer han.

Et imageproblem

I juryens begrunnelse for tildelingen av prisen legges det også vekt på at Kjemisk institutt bidrar til å endre folks oppfatning av kjemi som et tungt og vanskelig fag.

– At kjemi regnes som et tungt fag, er en internasjonal utfordring, vedgår Svein Stølen.

– Vi har vært litt for eksklusive. Det er viktig at vi tar tilbake en plass i det totale markedet og formidler at kjemi handler om mye mer enn forurensende kjemikalier, sier han.

Gjennom utstillingen Kjemi i livet på Rådhusplassen i sommer forsøkte instituttet nettopp å synliggjøre at kjemi handler om mye mer enn forurensende kjemikalier. På UiOs klimafestival i mai demonstrerte instituttet hvilke teknologiske løsninger kjemifaget kan by på for å for å løse globale miljøutfordringer.

– Vi driver med så mye spennende. For meg er det en gåte at vi ikke har flere studenter, bemerker Stølen.

Rekruttering som drivkraft

Instituttet har de siste årene hatt problemer med å rekruttere dyktige studenter, men instituttlederen mener trenden nå er i ferd med å snu.

– Kjemisk institutt har fortsatt for få studenter, men vi er på riktig vei. Målet er at vi hvert år skal ta inn femti studenter på kjemiprogrammet. I år har vi ca. førti. Totalt er dette en økning i forhold til i fjor, og ikke minst er det gledelig at det nå er flere som har kjemifaget som hovedinteresse og førsteprioritet, påpeker Stølen.

Han beskriver grensen mellom formidlingsaktiviteter rettet mot å rekruttere flere studenter, og tiltak for å forbedre studentenes psykososiale arbeidsmiljø, som flytende.

– Vi ser at vi ved å trekke studentene med i rekrutterings- og formidlingsaktiviteter, bidrar til et bedre studentmiljø. Samtidig er et godt studentmiljø viktig for rekruttering av nye studenter, poengterer han. 

– Målet om å rekruttere flere studenter, er en viktig drivkraft, men vi har også en forpliktelse til å formidle vår kunnskap til publikum, legger han til.

Formidling på nettet

Skal Stølen trekke fram en formidlingsaktivitet han er spesielt stolt over, nevner han gjerne periodesystemet.no, et nettsted om grunnstoffene.

– Dette er et nettsted som har mange treff og som benyttes mye av både lærere og elever i ungdomsskolen og den videregående skolen. Webløsningen er laget av Jon Vedde, men vi var i alt 30 personer involvert i prosjektet, forteller han. 

Han setter også pris på samarbeidet med NRK som har funnet sted de siste årene.

– Informasjonsmedarbeider Jonas Lange var den som kom opp med ideen om å lage innslag for radio, men vi hadde litt problemer med å få gjennomslag hos NRK. Vi fikk høre at kjemi var et vanskelig tema, minnes han.

Men da periodesystemet ble lansert gjennom en utstilling i Galleri Sverdrup i 2008, kom Nitimen på besøk. Svein Stølen forteller at neste skritt ble en serie om grunnstoffer i det samme programmet. Siden ble det flere innslag blant annet i radioprogrammet Verdt å vite.

Hvorfor lukter tær vondt?

Et av hans egne høydepunkter i radioen, er serien Sommerkjemi i reiseradioen Her tok han opp temaer som hvorfor tær lukter vondt, og hvorfor blir eplekjøttet brunt når du deler opp eplet?

– En morsom utfordring i denne serien var at innslagene skulle vare i maks ett minutt, minnes han.

Han forteller at erfaringene fra Reiseradioens sommerkjemi, gav ham ideen til En cocktail av kjemikalier, en populærvitenskapelig bok om kjemikaliene rundt oss.

Hvorfor brenner brennmaneter og hvorfor svir ikke barnesjampo i øynene, er eksempler på temaer som behandles. Stølen forteller deg også hvordan du kan steke biffen slik at den ikke blir seig og hvorfor noen batterier, som batteriet i mobiltelefonen, kan lades opp, mens andre, som batteriet i røykvarsleren, bare må kastes.

Kjemi i politiske beslutninger

– Hva ser du som den største utfordringen for formidlingsarbeidet de neste årene? undrer vi.

– Skal vi løse utfordringene verden står overfor, er kjemi helt vesentlig. Det er derfor viktig at kjemikere tas med på råd når politiske beslutninger knyttet til for eksempel energiutvikling og miljøvern skal tas, svarer kjemiprofessoren.

– Her må vi gjøre en innsats. Skal vi få større gjennomslag, må vi bli flinkere til å komme på banen i drøftingene av sentrale, aktuelle problemstillinger i samfunnet, sier han og trekker fram spørsmålet om framtidig CO2-lagring som eksempel.

– Her føler jeg at agendaen i litt for stor grad settes av personer som ikke skjønner hele problemstillingen. Jeg oppfatter at norske politikere er opptatt av å knytte dette til eksisterende industri, men utfordringene knyttet til CO2-lagring vil være så store, at det kreves radikalt nye løsninger. Det er derfor ikke sikkert at forskningen rundt dette bør knyttes til eksisterende industri, mener han.

 Velfortjent pris

– Er du overrasket over prisen? spør vi til slutt.

Svein Stølen svarer at han er svært glad, men ikke veldig overrasket.

– Vi har så mye å være stolte av. Jeg synes vi har gjort en god innsats gjennom mange år. Ikke minst har vi lyktes i å skape en sterkere fellesskapsfølelse på instituttet. Denne prisen har vi fortjent, sier han.