14. april avslo Forskerforbundets hovedstyre å støtte den oppsagte middelalderprofessoren Arnved Nedkvitnes anke til Høyesterett.
Fagforeningen støttet saken økonomisk både i tingretten og lagmannsretten. Når de så avslo videre støtte etter dette, ble det begrunnet med at hovedstyret oppfattet lagmannsrettens dom som generelt mer klargjørende enn tingrettens dom på feltet vitenskapelig ansattes ytringsfrihet.
Her er Nedkvitne og advokaten Vidar Strømme uenige med Forskerforbundet. Og fordi de anser at saken har såkalt prinsipiell interesse, har Strømme og advokatfirmaet Schjødt sagt seg villige til å føre saken for Høyesterett uten salær. Hvem som betaler motpartens salær dersom Nedkvitne skulle tape, er likevel fremdeles uklart.
I dag sender Nedkvitne et brev til Forskerforbundets hovedstyre, der han ber dem omgjøre avslagsvedtaket på det kommende styremøtet 16. juni.
Eksperter anbefalte støtte
Det var heller aldri noen selvfølge at Forskerforbundet skulle bistå Nedkvitne økonomisk i lagmannsretten.
Da han søkte fagforeningen om støtte til å anke tingrettsdommen, fikk han først uformell beskjed om at de mente saken ikke hadde prinsipiell interesse, og at den derfor ikke var støtteverdig. Flere reagerte på dette, og i forkant av hovedstyrets behandling av støttesøknaden, sendte tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, stipendiat Anine Kierulf og jusprofessorene Jan Fridthjof Bernt, Anne Robberstad og Henning Jakhelln et brev til Forskerforbundet der de krevde at saken ble anket. I brevet skrev de at tingrettsdommen var uklar, og at den ikke behandlet spørsmålet om hva den akademiske ytringsfriheten innebærer.
Nedkvitne-saken
* Arnved Nedkvitne begynte som professor i middelalderhistorie ved UiO i 1994.
* 16. juni 2008 vedtok styret ved Det humanistiske fakultet å avskjedige ham. 24. februar 2009 opprettholdt Universitetsstyret avskjedsvedtaket med ni mot to stemmer.
* Universitetet mener den tidligere professoren har brutt tjenestemannslovens § 15 og dermed ”krenket sine tjenesteplikter”.
* Med økonomisk støtte fra Forskerforbundet tok Nedkvitne saken til Oslo tingrett i januar 2010. Kravet var å få avskjedsvedtaket kjent ugyldig. UiO vant på alle punkter.
* Fortsatt med økonomisk støtte fra Forskerforbundet tok han saken videre til lagmannsretten i januar 2011, men tapte også der.
* Anken til Høyesterett ble postlagt 5. april. Ni dager senere avslo Forskerforbundets hovedstyre å støtte anken økonomisk.
I brevet Nedkvitne sender i dag, viser han til at Forskerforbundet i fjor uttalte til pressen at uttalelsene fra den tunge, juridiske ekspertisen var avgjørende for at hovedstyret valgte å støtte anken til lagmannsretten.
Prinsipielle spørsmål
I Forskerforbundets vedtak om å støtte Nedkvitne i lagmannsretten, het det at ”Hovedstyrets begrunnelse for vedtaket er at saken anses å være av prinsipiell karakter. Det gjelder både i forhold til grensene for forskeres ytringsfrihet/akademiske frihet og i forhold til forholdsmessigheten av en så vidt alvorlig reaksjon som avskjed.”
Argumentet Nedkvitne kommer med i dagens brev, er at lagmannsretten unnlot å svare på de spørsmålene hovedstyret tidligere mente ville være av interesse for deres medlemmer. Han viser til at lagmannsretten verken tok stilling til ytringsfriheten og EMK artikkel 10, eller om hvorvidt domstolene har rett til å foreta en forholdsmessighetsvurdering av avskjedsvedtaket.
Avgjøres før sommeren?
Det er ikke bare det økonomiske som gjør at den tidligere professoren mener fagforeningens avslag på å støtte anken, er problematisk
– Ved først å si at saken har prinsipiell interesse, og deretter si at lagmannsrettens avgjørelse er klargjørende nok for Forskerforbundet, har Forskerforbundet levert Høyesteretts kjæremålsutvalg et argument for å avvise saken for Høyesterett, skriver han i dagens brev.
Når kjæremålsutvalget har beslutningen klar, er uvisst, men Nedkvitne opplyser til Uniforum at han håper å få avgjørelsen før sommeren.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere