- Er det her man blir ingeniør?

Uniforum nr. 02 1998

Universitetet i Oslo hadde i år to informasjonsskranker på utdanningsmessen Ung 98 på Sjølyst-senteret. Den ene gjaldt det generelle studietilbudet, den andre reklamerte for universitetets tilbud i etter- og videreutdanning og fjernundervisning. Begge hadde et jevnt tilsig av utdanningssøkende i alle aldrer.

AV MARIT HAMMERSMARK

TEGNER OG FORTELLER: Tom Atkinson ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet tegner og forteller for en lydhør, blivende student. (Foto: Kirsten Faustino)

Forventningsfull summing preger den store hallen. Busslaster av skoleklasser fra hele østlandsområdet kommer inn hele dagen og sprer seg jevnt ut over lokalet. I år er det 400 utstillere som reklamerer for sine respektive læresteder. En rekke av disse er fra utenlandske, mest engelsktalende, læresteder. Siden Norge ikke er medlem av EU, må norske studenter betale høyere studieavgifter ved EU-universiteter enn landets egne studenter. Derfor er norske studenter en ettertraktet målgruppe for mange utenlandske universiteter.

HVOR VANSKELIG ER DET å KOMME INN På UNIVERSITETET?

UiOs studentstand er plassert sentralt til venstre ved inngangspartiet til utstillingen. Hvert av fakultetene er representert med studiekonsulenter, og det er en masse brosjyrer for de ulike tilbudene som universitetet har å by på. Utstillingsplassen som universitetet har fått tildelt, er kanskje ikke den mest spennende, så det kunne nok vært gjort noe mer ut av den for å trekke folk.

- De fleste henvendelsene går på opptaksregler og oppbygging av akademiske grader, forteller Hilde Olsen, konsulent ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet (UV-fakultetet).

- Ja, medisinstudiet har fått nye opptaksregler i år, og de står greit forklart i et 52-siders hefte, smiler Leyla Sayed og Ane Kvello, andreårs medisinstudenter, som begynner å bli litt søvnige etter å ha svart på de samme tingene i åtte timer.

- Folk er forvirret over de nye opptaksreglene, naturlig nok. Heldigvis fins det en kortversjon på bare en side.

HVA SPøR DE OM?

- Får dere mange rare spørsmål?

- Enkelte har liten forståelse for universitetssystemet, men de fleste er målrettede. Mange har hørt om universitetet fra foreldrene eller fra eldre søsken. Skoleelevene stiller stort sett greie spørsmål, men det blir mye arbeid når far kommer anstigende rett fra jobb med dress og slips, og skal finne ut av alt for junior, sier Ragnhild Wangen, konsulent ved studieseksjonen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

- Folk lurer på hva man blir etter endt universitetsutdanning, noe som ikke alltid er like lett å gi et klart svar på. Spørsmålene går også på om studentene kan regne med å få jobb etterpå, forklarer Hilde Olsen.

HVORFOR OSLO?

Vi stopper en av de mange potensielle studentene og spør om hvorfor hun har tenkt å velge universitetet i Oslo, fremfor for eksempel universitetene i Bergen eller Trondheim.

- Jeg kommer fra Vinstra og har tatt pedagogikk grunnfag. Når jeg nå skal fortsette, er det naturlig for meg å velge Oslo igjen, både fordi det er det universitetet som ligger nærmest mitt hjemsted, og fordi mange av mine venninner fra Vinstra har bosatt seg og studerer her.

LIVSLANG LæRING

Ikke alle er så heldige at de har mulighet til å studere ved et universitet på heltid. For alle som vil studere ved siden av jobben, fins det mange muligheter i regi av universitetet. Folk kan nå lære ved en kombinasjon av Internett, video, satellitt, tv-programmer, samlinger og forelesninger ved universitetet. På årets stand for etter- og videreutdanning og fjernundervisning ved Universitetet i Oslo var det spesielt stor interesse for informatikk og andre teknologiske fag, samt organisasjon og ledelse, opplyser seksjonssjef ved UNIVETT, Berit Johnsen.