I mai valgte studentene nytt studentparlament ved UiO.
En åtte år lang tradisjon med Venstrealliansen som klare valgvinnere er brutt, og den store vinneren var den nye valglisten Lista. Da det nye parlamentet skulle velge leder, gikk de imidlertid for uavhengig representant Milad Rezvan.
Som leder er det rollen hans å legge til rette for diskusjon og gjennomføre politikken som blir vedtatt av Studentparlamentet i fellesskap.
Hvilke saker som blir prioritert, bestemmer Studentparlamentet på Handlingsplanseminaret senere i september. Men noen standpunkter står likevel fast.
– Selv om vi ikke har vedtatt den nye politikken, vil vi forsvare mye av det som alltid har vært viktige prinsipper i studentpolitikken og her på universitetet i Oslo, sier Rezvan.
Disse standpunktene er i stor grad de samme som var grunnen til at Rezvan begynte å engasjere seg i studentbevegelsen.
Begynte med Palestina
Da Uniforum treffer Rezvan i Studentparlamentets hovedkvarter, Villa Eika, forteller han at det som først brakte ham inn i studentpolitikken var arbeidet for Palestina.
– Da jeg ble med i studentpolitikken, var det hovedsakelig gjennom engasjementet for Palestina, forteller han.
Det var også der det politiske engasjementet startet, da han vokste opp på Jessheim og Eidsvoll.
Den gang som nå hadde Rezvan en uavhengig rolle.
– Jeg ble med på initiativer og prosjekter i ungdomspartier og organisasjoner, men var aldri innmeldt.
Palestinas situasjon er fortsatt noe Rezvan engasjerer seg sterkt for, og da Uniforum spør hva han mener er det viktigste som er oppnådd gjennom studentpolitikken, framhever han UiOs forhold til konflikten.
– Vi vil fortsette kampen for akademisk boikott. Men selv om vi ikke har fått vedtatt det, mener jeg signalene vi har fått, og framskrittene vi har gjort, er såpass ordentlige at jeg vil kalle det ganske gode gjennomslag. De har lovt at UiO ikke skal gå inn i noen nye samarbeidsavtaler med israelske institusjoner.
Rezvan påpeker at Studentparlamentet også mener enkeltforskere må stå fritt til å inngå samarbeid med hvem de vil, og at når de snakker om en boikott handler det om samarbeid på institusjonelt nivå.
Uenigheten har imidlertid i stor grad handlet om hvordan institusjonelle samarbeidsavtaler skal defineres. Forskere ved UiO får støtte gjennom EU-ordningen Horisont Europa som også Israel er en del av, og bidrar til å finansiere. Studentparlamentet er blant dem som har ment dette må defineres som et institusjonelt samarbeid, og omfattes av en boikott, mens ledelsen ved UiO ikke mener det.
Les også: Demonstrerte for Israel-boikott: Den akademiske friheten til enkeltforskere er ikke utsatt
Universitet for alle
Den andre hjertesaken for Rezvan i studentpolitikken, er at alle UiOs studenter skal få den tilretteleggingen de trenger. At alle skal ha rett på god tilrettelegging, er også en sak han framhever som grunnleggende for Studentparlamentet.
Dette engasjementet er også en sentral grunn til at han har valgt å studere spesialpedagogikk.
– Det er viktig for meg hvordan vi gjør breddeuniversitetet, eller folkeuniversitetet, så inkluderende som mulig. Hvis man har klart videregående skole og fått godkjent studiekompetanse, skal man kunne ta en universitetsutdanning, konstaterer han.
Han poengterer at betydningen av en funksjonsnedsettelse ofte kommer an på hvor godt samfunnet legger til rette.
– For eksempel, dårlig hørsel hadde ikke vært en funksjonsedsettelse i timen på universitetet hvis foreleseren brukte mikrofon. For da hadde personen hørt på linje med alle andre.
Rezvan opplever at UiO gjør en seriøs innsats for å legge til rette, men at det fremdeles er en lang vei å gå før alle får den tilretteleggingen de har behov for.
Som et illustrerende eksempel nevner han en nylig brannøvelse på Det samfunnsvitenskapelige fakultet, hvor det kom fram at man manglet en plan for hvordan rullestolbrukere skal evakueres. I juni skrev Universitas om hvordan Tobias Teksem, som bruker rullestol, ble møtt av en kant på en halv meter da han skulle evakueres fra studentpuben U1 under øvelsen.
– De måtte bare sette ham igjen, fordi man hadde ingen rutiner for hvordan personer i rullestol skulle evakueres. Det er jo kjempeproblematisk.
Dessuten mener han at studenter kan gjøre mer både for å legge til rette i studiehverdagen til enkeltstudenter, og for at studentene det gjelder, lettere skal få tilretteleggingen de trenger.
– Spesielt ved studiestart er det alt for mye å få med seg, og i tillegg må de som har lærevansker for eksempel søke om tilrettelegging. Noen ganger tar det kjempelang tid før du får svar, og noen steder må man fortsatt søke om tilrettelegging hvert år selv om de sliter med noe som følger dem livet ut.
Han påpeker at når tilrettelegging mangler, er det ikke alltid på grunn av vond vilje.
– Det er ikke alltid like lett å sette seg inn i behovene til personer med funksjonsnedsettelser, når man ikke har dem selv. Derfor er det viktig at de blir hørt og får si hva de trenger.
Forsvar for akademisk frihet
Rezvan er også opptatt av at universitetene må få beholde sin selvstendighet, og han reagerer sterkt på utspillene som har kommet fra blant annet flere Høyre-politikere om at noen studier og fagfelt får for mye penger. Dette har han skrevet et debattinnlegg om i Universitas.
I juni sa Høyre-Erna Solberg at hun mener for mange studerer samfunnsvitenskap og humaniora.
– Alle kan ikke være humanister eller samfunnsvitere. Ja, vi trenger noen med disse utdanningene, men vi lurer også en del ungdommer inn i studier som ikke gir relevante jobber, sa Høyre-leder Erna Solberg i et intervju med Aftenposten da.
Uniforum omtalte at daværende prorektor for utdanning ved UiO, Bjørn Stensaker, var sterkt uenig i utspillet.
Stortingsrepresentant for Høyre Peter Frølich har dessuten spurt om det ikke er «litt for mange tullestudier i Norge», som Khrono har omtalt.
– Det er på siden av hva som er politikk, rett og slett. Og det går imot hva som har vært konsensus hittil, konstaterer Rezvan.
Les også: Går i rette med Solbergs påstander om at studentene blir lurt
Har tro på samarbeid med Hennums rektorat
Selv om studentpolitikerne slettes ikke alltid har vært enige med ledelsen ved UiO, opplever Rezvan at studentene blir hørt.
– Samarbeid betyr ikke alltid enighet, men jeg tror hele institusjonen tar studentdemokratiet på alvor, sier han.
Hvor godt Hennums rektorat involverer studentene, mener han det er for tidlig å si – i og med at Hennum først tiltrådte i høst. Men han mener det som har skjedd så langt, er lovende.
– Vi har jo hatt diskusjoner med dem i løpet av rektorvalgkampen, og så langt ser det veldig bra ut, sier han.
Rezvan mener det har stor betydning for studentenes mulighet til å medvirke at UiO har valgt rektor, i motsetning til blant annet NTNU som har ansatt rektor.
– I likhet med meg er Ragnhild Hennum valgt, og til og med studentene har stemt henne inn. Hun fikk også et flertall blant studentene. Det tror jeg hun setter pris på, og jeg tror hun skjønner alvoret.
Når det gjelder hvor gode enhetene rundt på UiO er til å involvere studentene, mener Rezvan det er store forskjeller.
Les også: Dette mener studentparlamentet må gjøres for å gi studentene mer innflytelse
Logg inn for å kommentere