Arrangør for demonstrasjonen var Palestina-campen sammen med studenter fra Palestina.
Blant appellantene var stipendiat i religionsvitenskap Amna Mahmood, som også var blant initiativtakerne bak underskriftskampanjen for akademisk boikott, som ble levert til rektor Svein Stølen i januar 2024.
– Den akademiske boikotten vi krever er på et institusjonelt nivå og ikke et individuelt nivå. Så den akademiske friheten til enkeltforskere er ikke utsatt, sier Mahmood til Uniforum etter demonstrasjonen.
Hun mener imidlertid at UiO må si nei til nye forskningsprosjekter som involverer israelske universiteter via EUs Horizon-program, da det ifølge henne må regnes som institusjonelle samarbeid.
Demonstrasjonen ble holdt etter den siste debatten i rektorvalgkampen ved UiO utenfor HumSam-biblioteket på Blindern. En gruppe demonstranter gikk også opp på scenen og stilte seg ved siden av rektorkandidatene med et banner under debatten.
Vil kun ha institusjonell boikott
Tidligere har UiO-styret sagt nei til akademisk boikott.
– Som institusjon er det vår oppgave – også styrets – å verne om den enkelte vitenskapelig ansattes akademiske frihet, sa rektor ved UiO Svein Stølen i en artikkel på universitetets nettside etter at styret vedtok sitt boikott-nei.
I artikkelen står det også at UiO ikke har noen overordnede institusjonelle avtaler med israelske universitetet, men styret vedtok ikke å nedlegge forbud mot slike avtaler.
Som Uniforum omtalte da, tok også kandidatene i rektorvalgkampen til orde imot akademisk boikott i den første rektorvalgdebatten.
I likhet med Stølen begrunnet rektorkandidatene dette med hensynet til enkeltforskeres akademiske frihet, men kandidatene gjorde det klart at i dagens situasjon ser de det ikke som aktuelt for UiO å inngå institusjonelle avtaler med universiteter i Israel.
Mahmood mener imidlertid at prosjekter tilknyttet EU-programmet Horizon må regnes som institusjonelle samarbeid når israelske universiteter er involvert.
– De påstår at prosjektene gjennom Horizon-programmet ikke er institusjonelle samarbeid, men det er de. EU-prosjekter styres av samarbeidsavtaler mellom de involverte partene, sier Mahmood.
Hun mener akademisk boikott er en nødvendig konsekvens av de forpliktelsene UiO har som et universitet.
– Hvis man samarbeider med israelske universiteter og ser på dem som hvilke som helst andre utdanningsinstitusjoner, er man i praksis med på å legitimere okkupasjon og apartheid. Vi ønsker at UiO ikke er med på å legitimere menneskerettighetsbrudd og folkemord. Alle akademiske institusjoner har en plikt til å ta avstand fra dette som er basert på prinsipper om forskningsetikk og folkeretten, sier hun.
Appellerer til den enkeltes moral
Hvilke avtaler enkeltforskere går inn i, ser Mahmood som et spørsmål de selv må vurdere.
– Forskerdrevne prosjekter
I et debattinnlegg 15. mars hadde 117 UiO-ansatte et debattinnlegg i Uniforum hvor de oppfordret rektorkandidatene til å svare på flere spørsmål om hvordan de stiller seg til ulike typer samarbeid med israelske universiteter.
Ett av spørsmålene var om det prinsipielle grunnlaget for å ikke inngå nye avtaler med israelske universiteter omfatter prosjekter innenfor rammen av Horizon Europa.
Hanne Flinstad Harbos rektorteam har svart, og de gir følgende begrunnelse for at forskeres involvering i nye prosjekter som er del av Horizon-programmet ikke er å regne som institusjonelle avtaler, etter deres vurdering:
– På spørsmål hva slags status EU-forskning i Horisontprogrammet har, er Team Harbos synspunkt at dette først og fremst er forskerdrevne prosjekter som – når de kommer gjennom nåløyet – krever at lærestedene stiller opp som sikkerhet for de forpliktelser som prosjektet medfører. Etter vårt syn er denne type prosjektsamarbeid noe annet enn generelle brede samarbeidsavtaler som inngås på institusjonelt nivå.
De fastholder at en institusjonell boikott vil innskrenke den akademiske friheten. Dersom de blir valgt, vil imidlertid Harbos rektorat utrede hvordan UiO skal forholde seg til institusjonelle samarbeidsavtaler framover.
Logg inn for å kommentere