– Norsk næringsliv deltar i en global konkurranse om de klokeste hodene, slo Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, fast på frokostmøtet i Domus Bibliotheca onsdag 15. januar.
I Norge rapporterer seks av ti bedrifter at de mangler kompetanse. Det tilsvarer 42 OOO personer, og tallet har aldri vært høyere, kunne hun konstatere. Den demografiske utviklingen med en aldrende befolkning tilsier at problemet vil øke. I Norge står dessuten om lag 700 000 personer utenfor arbeidslivet, minnet Hauglie om.
En stor andel blir i Norge
– Skal vi dekke Norges kompetansebehov i framtiden, trenger vi internasjonale studenter, understreket Hauglie og viste til at en stor andel av de utenlandske studentene velger å bli i Norge etter studietiden. En undersøkelse Hauglie refererte, viste at 65 prosent av de internasjonale studentene var i lønnet arbeid i Norge året etter at studiet var avsluttet.
Hauglie kunne også slå fast at studieavgiften som ble innført fra høsten 2023, har gjort det langt mindre attraktivt for studenter fra land utenfor EØS-området å komme til Norge.
– Norge mangler en helhetlig nasjonal strategi for hvordan vi skal lykkes i å tiltrekke oss flere internasjonale studenter, påpekte Hauglie.
Et viktig skritt på veien vil ifølge Hauglie være å gjøre visumreglene enklere. Å tilrettelegge for mer kontakt mellom arbeidsliv og utenlandske studenter er også viktig, mente hun.
– Det vil ikke lykkes uten stipender
Handelshøgskolen-BI er den institusjonen som har høyest andel internasjonale studenter. At dette virker positivt inn på studiemiljøet både faglig og sosialt, er det ingen tvil om, ifølge BI-rektor Karen Spens.
Spens som tidligere var rektor ved Hanken School of Economics i Helsingfors, fortalte hva finnene gjør for å få flere internasjonale studenter.
– Det er i Finland en bred enighet om at det er viktig med internasjonale studenter og internasjonal arbeidskraft, slo BI-rektoren fast.
Å lykkes med å få internasjonale talenter, forutsetter stipender, understreket hun. Finske høgskoler og universiteter får penger til dette både fra landets myndigheter og fra næringslivet.
Spens beskrev hvordan man i Finland har utviklet et program hvor man kobler internasjonale studenter med bedrifter. Programmet inkluderer både praksisplasser og mentorer. I tillegg til at studentene gjennom denne ordningen får god kjennskap til finsk kultur, ser man at de fleste studentene som deltar i ordningen, blir ansatt i selskapet de ble koblet med.
Også i Sverige er man kommet lenger enn i Norge, kunne Spens konstatere.
Hun understreket betydningen av samarbeid mellom norske institusjoner innenfor høyere utdanning. Skal institusjonene lykkes i å nå fram med sine synspunkter og ønsker hos norske myndigheter, er det viktig å opptre helhetlig, understreket hun
Forkortet behandlingstiden til tre dager
Øyvind Såtvedt, næringssjef i Oslo kommune, presiserte at det ikke bare dreier seg om en global konkurranse. Norske byer og regioner konkurrerer også om kompetanse.
Såtvedt fortalte om hvordan Oslo kommune samarbeider med næringsliv, utdanninginstitusjoner og andre aktører i Osloregionen om kampanjer og prosjekter rettet mot å tiltrekke internasjonale talenter.
I likhet med Anniken Hauglie i NHO, la Såtvedt stor vekt på betydningen av å forenkle regelverk og byråkrati rundt arbeids- og oppholdstillatelser.
– I Oslo og Viken mangler 40 prosent av selskapene ingeniørkompetanse og 24 prosent av selskapene IT-kompetanse, opplyste Såtvedt.
Oslo kommune har deltatt i et pilotprosjekt hvor man ved hjelp av appen Digital lommebok forkorter ventetiden for arbeidstillatelser for ikke-EU-borgere. Målet er å redusere ventetiden for nyansatte fra 37 uker til bare 3 dager. Sammen med UiO har Oslo kommune allerede testet ut programmet i praksis på ni forskere og 44 studenter, kunne Såtvedt fortelle.
Også direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, understrekte behovet for å utvikle en mer tydelig politikk når det gjelder internasjonale studenter.
HK-direktoratet har fått i oppdrag fra departementet å utrede to mulige stipendordninger. Den ene er NORSTIP-ordningen som allerede er satt i verk. Den andre muligheten er det Skule omtalte som strategiske stipender, dvs. stipender rettet mot å rekruttere de beste hodene.
Det trenger ikke nødvendigvis være Kunskapsdepartementet som finansierer disse stipendene, presiserte Skule som så for seg at både Næringslivet og institusjonene kan bidra.
Også statssekretær Signe Bjotveit i Kunnskapsdepartementet erkjente at det er viktig å rekruttere internasjonale studenter om Norge skal hevde seg i den globale konkurransen om kompetanse.
– Landet vårt har mye å tilby, slo Bjotveit fast og trakk fram både unike naturopplevelser og den særegne norske kulturen.
– Omstillingen vi er inne i vil kreve en mer målrettet og strategisk tilnærming til rekruttering av internasjonale studenter, poengterte Bjotveit.
Hun roste UiO for den nye handlingsplanen for internasjonalisering av utdanning. I tillegg til å være ambisiøs, inneholder planen flere konkrete og målrettede tiltak, poengterte statssekretæren.
Les mer i Uniforum: – Om ti år er ambisjonen at UiO skal ha minst tusen betalende studenter
– Det er på institusjonsnivå det viktigste arbeidet blir gjort, understreket hun..
Bjortveit kunne ikke love at departementet vil sette igang et arbeid med å utvikle en nasjonal strategi for økt rekruttering av internasjonale studenter med det første.
Hun kunne heller ikke love at departementet vil bevilge penger til strategiske stipender i tillegg til NORSTIP-stipendene rettet mot studenter ved samarbeidsinstitusjoner i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Hva myndighetene gjør for å forenkle søknadsprosedyrene for internasjonale studenter og internasjonal arbeidskraft, kunne Bjotveit heller ikke si noe om.
Det Bjotveit imidlertid kunne love, var at hun ville bringe deltakernes synspunkter videre til Kunnskapsdepartementet.
Logg inn for å kommentere