– Om ti år er ambisjonen at UiO skal ha minst tusen betalende studenter

Da regjeringen høsten 2023 innførte betaling for studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits, sank søkertallene betraktelig. Dette kommer tydelig fram i en handlingsplan som universitetsdirektøren presenterte for universitetsstyret i oktober.

Statistikk over internasjonale masterstudenter fra land utenfor EØS-området viser et fall i antall søkere til de engelskspråklige mastergradene, og tilsvarende fall i antallet studenter som møter opp ved studiestart. (Tabellen under er gjengitt i handlingsplanen)

Oversikten over studenter som møtte opp ved masteropptak inkluderer i 2024 seks studenter som har fått fritak fra å betale studieavgift eller mottok stipend via NORSTIP. (Oversikt fra Studieavdelingen ved UiO) Dvs at 32 av studentene som møtte ved masteropptak i 2024, er betalende studenter.

Skal dekke de reelle kostnadene

At søkertallene har gått ned er ikke overraskende, mener viserektor for utdanning Bjørn Stensaker.

– Når Sverige og Danmark innførte betaling for globale studenter, brukte man et par år på overgangen. I Norge innførte vi dette over natta, konstaterer han.

Globale studenter er betegnelsen Stensaker bruker på studentene utenfor EØS-området.

– Nå har vi ikke annet valg enn å gjøre det beste ut av det, bemerker han.

Å gjøre det beste ut av det, handler primært om to ting, ifølge Stensaker.

– Nå må vi bygge en attraktiv profil og studieportefølje slik at vi stiller sterkere i konkurransen om de selvfinansierte studentene. Samtidig må vi sørge for at dette ikke utelukkende blir en ordning for velstående personer, poengterer han.

Å senke prisene for å bli mer konkurransedyktig, er ikke et alternativ. Viserektoren for utdanning viser til at Kunnskapsdepartementet har bestemt at studieavgiftene skal dekke de reelle kostnadene.

Det finnes en nasjonal stipendordning for studenter fra land utenfor Europa, men denne er slik Stensaker beskriver det, utilstrekkelig. 

Les mer i Universitas: * Millioner i ubrukt stipend

En annen måte å få til en sosial profil på, er imidlertid å få inn så mye penger fra de betalende studentene at det gir rom til å subsidiere noen studenter.

Stensaker forteller at det er en ambisjon at UiO om åtte til ti år skal ha minst tusen betalende studenter. Dette vil kunne gi rom for å subsidiere minst hundre studenter, mener han.

Stensaker ser også for seg at næringslivet vil kunne være med å finansiere noen av de internasjonale studentene. Dette gjelder spesielt innenfor områder hvor det i dag er mangel på arbeidskraft.

En rikere læreopplevelse

– Hvorfor er det et mål å få flere globale studenter?

– Vi mener at studenter får en rikere læreopplevelse i et globalt klasserom. Ambisjonen vår er å ha en kombinasjon av norske, europeiske studenter og globale studenter, svarer Stensaker.

Hvordan UiO skal lykkes i å øke antallet betalende studenter fra 32 i dag, til minst 1000 i løpet av relativt få år, har universitetsledelsen en plan for. Det er denne planen som ble lagt fram for Universitetsstyret i oktober.

Flere nordiske universiteter som UiO kan sammenligne seg med har satset på internasjonal rekruttering og lykkes med det. Det er derfor grunn til å anta at UiO har potensial til å gjøre det samme, blir det påpekt i handlingsplanen.

Mål om engelskspråklige bachelorprogrammer

– Nå må vi se på studieporteføljen vår, understreker Stensaker.

Det er primært de engelskspråklige studieprogrammene som er aktuelle for de globale studentene.  Det har vist seg, påpeker Stensaker, at studentene har litt andre studiepreferanser når studiene ikke er gratis. Flere velger yrkesrettede studier innenfor for eksempel fag som jus, økonomi og IT.

– Vi vil se på hvordan vi kan få flere arbeidslivsrettede studieprogrammer, samtidig som vi er opptatt av å bevare vår identitet som et akademisk breddeuniversitet, poengterer han.

UiO har i dag 68 engelskspråklige studieprogrammer fordelt på årsenheter og masterprogrammer, men ingen engelskspråklige bachelorprogrammer. Dette vil universitetsledelsen gjøre noe med.  

– Vi har et mål om at vi i løpet av de neste årene skal opprette minst tre tverrfaglig yrkesrettede bachelorprogrammer, opplyser Stensaker.

Som eksempel nevner han Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som har planer om et tverrfaglig bachelorprogram med teknologiprofil.

Kandidater som har både teknologi-, økonomi- og kulturforståelse, vil være attraktive for private selskaper, tror Stensaker.

Ønsker en langt bedre integrering

– Er programmene våre attraktive nok for kresne internasjonale studenter? Det er spørsmålet vi må stille, sier Stensaker og presiserer at dette handler om både innhold, pris og kvalitet. At UiO gjør det bra på internasjonale rangeringer, betyr også litt, mener han.

Stensaker understreker at studieavgiftene i Norge ikke er spesielt høye sammenlignet med en del andre land.

Skal UiO lykkes i å bli et attraktivt studiested for globale studenter, er det dessuten viktig å se på hvordan studentene trives i hverdagen.

– Vi ønsker å få til en langt bedre integrering av de internasjonale studentene i studiemiljøet på UiO, understreker han.

Stensaker håper også å få til en god dialog med Studentsamskipnaden i Oslo, slik at et visst antall studentboliger kan reserveres for globale studenter.

Regjeringen må stille opp

- Hvordan vil dere markedsføre studiene ovenfor betalende studenter?

Stensaker påpeker at mange universiteter bruker mye penger på reklamekampanjer. Noen bruker også agenter til å rekruttere studenter for eksempel i India. Men dette er ikke veien å gå for UiO, mener han.

– Regjeringen har bedt oss om å ta betalt for studiene våre. Da må den også hjelpe oss med å profilere oss på et stort globalt utdanningsmarked, sier han og legger til:

– Her har vi mye å hente på å profilere oss samlet som et land som har god kvalitet på studietilbudet. 

Uniforum har møtt to betalende studenter, filippinske Mark Lester Reyes og amerikanske Vashti Larsen.

Det er broren som betaler

Mark Lesther Reyes tar en engelskspråklig master i biovitenskap med spesialisering innenfor marinbiologi og limnologi.

Det er to viktige årsaker til at han søkte om opptak på Universitetet i Oslo. At han har familie i Norge, to søstre og en bror, er en av årsakene.

Den ene søsteren bor i Bergen, den andre i Lillestrøm. Da Reyes storebror kom til Norge, fikk han bo hos søsteren i Lillestrøm. Storebroren var utdannet sykepleier fra Filipinene, og planen hans var å søke jobb som dette i Norge, forteller Reyes.

Det viste seg imidlertid å være vanskelig å få autorisasjon. Broren la derfor en ny plan. Han fikk jobb som hjelpepleier, og brukte fritiden til å ta de fagene han trengte for å komme inn på medisinstudiet i Oslo.

Broren fullførte profesjonsstudiet mens det fortsatt var gratis. Hadde han begynt å studere medisin i år, ville det ha kostet ham 531 000 kroner for studieåret 2024-2025 og 551 000 kroner årlig fra studieåret 2025-2026.  

Nå er det Reyes som nyter godt av gjestfriheten til søsteren i Lillestrøm. Studiepengene er det broren som betaler. Masterprogrammet i biovitenskap koster 276 000 kroner dette studieåret og 286 000 kroner for neste studieår. I tillegg krever UDI at utenlandske studenter ved inngangen av hvert studieår må ha 151 000 kroner stående på en norsk bankkonto som skal dekke levekostnader. Også disse pengene er det Reyes bror som betaler.

– Jeg er svært takknemlig for hjelpen fra både broren min og søsteren min, understreker Reyes.

– Alle er eksperter på sine felt

Den andre grunnen til at Reyes ønsket å studere i Norge, er det han beskriver som den høye kvaliteten på studieprogrammet.

– Da jeg studerte på Filipinene, hadde jeg én foreleser per emne. Her møter du gjerne flere, og alle er eksperter på sine felt, påpeker han.

– Det er spennende å studere biologi i et land som satser på forskning, legger han til.

Reyes skal skrive masteroppgave om genforandringer hos torsk i farvannene rundt Lofoten, og gleder seg til å reise nordover for å ta prøver.

Reyes berømmer også hjelpsomheten til studieadministrasjonen på instituttet.

På spørsmål om det er noe han synes er utfordrende, nevner han at emnene på programmet han tar, kun har én eksamen per semester. Fra Filipinene er han vant til å ha flere deleksamener.

– Her må du kunne hele pensum når du går opp til eksamen, konstaterer han.

Utfordrende å bli kjent med nordmenn

Å bli kjent med nordmenn er også utfordrende, synes han, men én norsk medstudent er blitt en god venn. 

– Jeg har også fått en tysk venn, røper han og forteller at denne vennen har gitt ham en fiskestang i presang og lært han å bruke den. Å fiske med stang er blitt en ny hobby.

Reyes forteller at han er veldig glad i å gå tur og være ute i naturen. Det er det mange muligheter til i Norge, konstaterer han.

Det kalde klimaet i Norge, skremmer ikke filippineren.

– Jeg gleder meg til å få oppleve ordentlig vinter med snø for første gang, sier han.

– Jeg har ikke rom for å feile 

Reyes er fornøyd både med studieprogrammet og livet i Norge generelt, men røper at den økonomiske situasjonen tynger han. Ved siden av studiene jobber han i en dagligvareforretning. Målet er å tjene så mye at pengene som skal dekke levekostnadene, kan stå urørt på kontoen når neste studieår begynner. 

Han er svært engstelig for å gjøre det dårlig på eksamen.

– Jeg har ikke rom for å feile. Jeg er nødt til å få gode karakterer, slik at jeg så raskt som mulig kan komme meg ut i jobb og begynne å betale tilbake pengene broren min har lagt ut, 

– Det koster mye mer å studere på Berkeley

Amerikanske Vashti Larsen er i gang med masterprogrammet Health Economics, Policy and Management på Det medisinske fakultet.

Larsen som i vår avsluttet en bachelor i psykologi og nevrobiologi på Berkeley, har lenge hatt et ønske om å studere i Europa.

– I tillegg til å søke om opptak på UiO, søkte jeg om opptak på studieprogrammer i Sveits, Danmark, Nederland og Frankrike, forteller hun.

At valget til slutt falt på UiO, skyldes dels at ønsket å bo i nærheten av den norske kjæresten som hun møtte da hun studerte på Berkeley, men først og fremst at tidsfristen UiO gir til å akseptere eller avslå tilbudet om studieplass, er svært kort, forteller hun.

En del universiteter rakk Vashti Larsen ikke en gang å få svar fra, før studieavgiften til UiO måtte betales. 

– Hadde det ikke vært for kjæresten min, hadde jeg nok valgt et universitet i Frankrike, røper hun, og begrunner det med at hun snakker litt fransk.

Masteren i helseøkonomi koster 200 000 per år. Både studieavgiften og pengene som skal dekke levekostnadene i Oslo, er det Larsens foreldre som betaler.

– Jeg hadde aldri kunnet studere i Norge uten hjelpen fra foreldrene mine, erkjenner Larsen.

Foreløpig er hun litt usikker på om kvaliteten på studieprogrammet holder samme høye kvalitet som masterprogrammene på Berkeley.

– Det koster mye mer å studere på Berkeley, men ut fra det jeg det jeg har erfart så langt, gjenspeiler kostnadene kanskje kvaliteten på studiene, sier hun.

Ikke så mye kontakt med norske studenter

Også Vashti Larsen forteller at hun trives i Oslo.

I likhet med filipinske Reyes trekker hun fram nærheten til naturen. 

– Jeg er glad i å gå tur, og jeg gleder meg veldig til vinteren, for jeg elsker å gå på ski, sier hun.

Også Vashti Larsen har fått en ny hobby i Norge.

– Jeg har lært å strikke, forteller hun.

Gjennom sin norske kjæreste er Larsen blitt kjent med mange nordmenn, men som Reyes syns hun ikke det er så lett å bli kjent med norske studenter.

– Det er ikke så mye kontakt mellom de norske og de internasjonale studentene. Jeg skulle ønske nordmenn var litt mer åpne, sier hun.

Dette er jo uheldig for alle 

Uniforum ba Bjørn Stensaker kommentere  de to globale studentenes tanker om intgrering i studiemiljøet, samt Vashti Larsens betraktninger rundt kvalitet.

– Det er ganske velkjent at mange utenlandske studenter, både utvekslingsstudenter og de som tar hele grader, synes det er vanskelig å bli kjent med norske studenter. Dette er jo uheldig for alle, poengterer Stensaker.

– Her må det jobbes målrettet fremover. Klarer vi å få skrudd studentmiljøet mer sammen, vil det gi positive ringvirkninger for det akademiske og det sosiale utbyttet av studiene for både de utenlandske og de norske studentene.

– Vi må være tydelig på hva de strengt tatt betaler for

Om kvaliteten på UiOs studieprogrammer, sier Stensaker: 

– Vi vet fra Studiebarometeret at mange norske studenter er veldig fornøyd med den faglige kvaliteten ved UiO. Samtidig er det alltid rom for forbedringer.

Det å komme til et nytt universitet som kanskje har andre tradisjoner for studieopplegg og oppfølging av studentene, er nok krevende. Jeg tror vi kan bli enda bedre til å drive forventningsavklaring, og da spesielt overfor betalende studenter. Vi må være tydelig på hva de kan forvente seg, og hva de strengt tatt betaler for, understreker han.

(Artikkelen er oppdatert med tabell fra Studieavdelingen 19.11.2024)