Studentene til Omid Mirmotahari kan spille seg gjennom pensum

– Navnet på dataspillet er i år  IN1020 - Universet. Studentene som spiller sammen i små grupper, skal reise rundt i Universet og redde planeter fra undergangen. For å klare det må de løse oppgaver som krever at de kjenner og forstår pensum, og de må kombinere ulike deler av pensum, forklarer førsteamanuensis Omid Mirmotahari.

På IN1020, det obligatoriske innføringsemnet i informatikk for førsteårsstudenter, får samtlige studenter i høst velge om de vil levere inn individuelle, obligatoriske oppgaver eller delta i spillet.

Kursleder Omid Mirmotahari er spent på hvor mange av de rundt 800 påmeldte studentene som vil velge spillet. I 2022 testet de et spill på penn og papir. Da han i 2023 lanserte den første digitale piloten, meldte 210 studenter seg. Av disse ble 74 tilfeldige trukket ut som deltakere.

I 2023 het spillet Natt på IFI, og målet var å hjelpe en gruppe studenter som var blitt innelåst på instituttet. 

Tilbakemeldingene fra de 74 som deltok i fjor, var overveiende positive kan Mirmotahari  fortelle.Studentene deltok i grupper, og selv de svakeste gruppene klarte å prestere på et nivå godt over det som kreves for å bestå kurset. 

"Regnet med at oppgavene på pilotprosjektet ville være hakke over vanlig obligatoriske oppgaver, og det stemte. Men det betyr ikke at det var mer frustrerende eller slitsomt å gjøre dem. Tvert om, ettersom at de er, ifølge min oppfatning, mye mer interessante", konkluderte en av studentene i sin evaluering av Natt på IFI.

– Det skal litt til for å vippe meg av pinnen

På UiOs årsfest 2. desember vil Omid Mirmotahari bli tildelt UiOs utdanningspris for sin utforskende tilnærming til utdanning og nye forskningsbaserte og studentaktive læremetoder.

At Mirmotahari har innført spillifisering for å øke engasjementet blant studentene og fremme studentaktiv læring, blir trukket spesielt fram i begrunnelsen. Mirmotahari beskrives dessuten som en dedikert, innovativ og populær foreleser.

– Det jeg er mest glad for, er at det er studentene i Fagutvalget ved Institutt for informatikk som har fremmet mitt kandidatur, kommenterer den fornøyde prisvinneren.

– At studentene har brukt sin verdifulle tid til å skrive en søknad, setter jeg enormt stor pris på. Jeg er ikke kjent for å være ydmyk, og det skal litt til for å vippe meg av pinnen, men dette gjorde meg oppriktig rørt og ekstremt ydmyk, erklærer han.

«Omid digger å undervise»

Lovordene sitter løst når tidligere deltakere på innføringskurset evaluerer undervisningen til Omid Mirmotahari. Mange av tilbakemeldingene er gjengitt i Fagutvalgets begrunnelse.

«Omid digger å undervise», konstaterer en student. 

Mange berømmer kurslederen for hans evne til å forklare vanskelig stoff på en pedagogisk og enkel måte: «han velger å gå den ekstra milen for at alle skal henge med».

– Jeg er opptatt av å få fram sammenhengene. Hvorfor trenger dere dette? Hva kan dere bruke dette til? Dette er spørsmål jeg mener det er viktig å stille studentene, kommenterer Mirmotahari.

Ordet morsom dukker også opp i mange tilbakemeldinger: «Imponerende å gjøre 0 og 1 så gøy at man ler» skriver en student.

Mirmotahari innrømmer at han har et mål om at studentene skal le i hvert fall en gang i løpet av en forelesning. Han røper at han forbereder noen vitser, men mest av alt forsøker han å bruke historier og assosiasjoner. Vi får også vite at han improviserer mye. «Han er veldig kreativ», skriver en student, og viser til den gangen Mirmotahari sammenlignet kona med kretser.

Omsorg og omtanke er også ord som går igjen. En av studentene formulerer det slik: «Mirmotahari er en foreleser som utelukkende ønsker det beste for sine studenter, fra første forelesning til de sitter i Silurveien 2. på eksamensdagen».

– Jeg fikk blod på tann

Hovedpersonen gleder seg over den positive omtalen, men ikke helt uhemmet.

– Dette er et obligatorisk emne med to timer forelesning. Med over 800 påmeldte studenter, tilsvarer den samlede tidsbruken hver uke nesten et årsverk. Da skylder vi studentene å jobbe for at kurset blir så bra som mulig, bemerker han.

For det er det som er hensikten med tilbakemeldingene, understreker han, at de skal hjelpe ham å gjøre kurset og undervisningen stadig bedre.

Trolig er han hakket mer opptatt av pedagogiske virkemidler enn de fleste andre forelesere.

– Da må jeg gå tilbake til videregående, sier Mirmotahari, når vi ber han fortelle litt om utspringet for denne interessen.

Men først litt om bakgrunnen hans. Mirmotahari var seks år da han kom til Norge fra Iran i 1986. Storebroren var ti år, og foreldrene visste at regimet hadde begynt å verve smågutter til hæren.

– Mamma hadde en bror i Norge, og det ble bestemt at vi skulle reise til onkel og bo hos ham en stund, forteller han.

Snart kom morens søster og hennes familie etter. I noen måneder var de 13 stykker i onkelens hus i Bærum, før begge foreldrene fikk seg jobb, og de flyttet ut.

Omid Mirmotahari forteller at han fant seg godt til rette og trivdes på skolen i Norge, men da han begynte på videregående endret det seg.

–  I tredje klasse var jeg skolelei, jobbet lite, gjorde sjelden lekser, og karakterene raste, forteller han.

Da gav foreldrene ham et valg. Enten begynner du å studere etter videregående, og vi dekker kost og losji, eller så finner du deg en jobb og flytter hjemmefra 18. august.

Mirmotahari valgte å begynne å studere. Han var så vidt innom matematikk, før han fant ut at han heller ville studere informatikk. Men det var først da han i andre klasse tok et kurs som handlet om sammenhengene i informatikkfaget, at han virkelig fikk blod på tann som han selv sier.

– Foreleseren som underviste i faget var svært dyktig, og jeg ble veldig inspirert.

Med nyvunnen entusiasme gikk Mirmotahari løs på studiene. Han tok til og med noen ekstra kurs, og hadde da han var ferdig med cand.mag. graden, allerede halvparten av studiepoengene han trengte til hovedfaget. Det fullførte han året etter med karakteren 1,1. To år senere hadde han også en doktorgrad i boks.

Og det handlet ikke bare om fag. Omid Mirmotahari gikk helhjertet inn for alle deler av studentlivet. Han var med på å starte og ledet i flere år dagen@ifi, det største studentdrevne heldagsarrangementet ved UiO. Som student, grunnla og ledet han også studentforeningen MIKRO. Og da gjennomføringen av Kvalitetsreformen skulle forberedes på IFI, var det Mirmotahari som satt som studentrepresentant i faggruppen.

– Jeg pleier å si at jeg er litt supermann

Doktorgraden hans var innenfor feltet nanoelektronikk, men i ettertid har forskningen hans endret retning. De siste femten årene har han arbeidet stadig mer i det han beskriver som skjæringspunktet mellom informatikk, pedagogikk og psykologi.

– Jeg er opptatt av hvordan studentene lærer og hvordan man kan måle hva de lærer, forteller han.

Sammen med kolleger på IFI og forskere på Det utdanningsvitenskapelige fakultet har han blant annet forsket på «Hverandre vurdering». Mirmotahari har også fått oppmerksomhet for sitt arbeid med å utvikle et system for automatisk tilbakemelding ved oppgaveinnlevering og eksamen.

Les mer i Khrono: * Fremtidens sensur er her 

Med midler fra Strategisk koordineringsgruppe for IT i utdanning (SK-ITU) skal han de neste to årene samarbeide med forskere på Det matematisk- naturvitenskapelige, Det juridiske og Det teologiske fakultet om prosjektet Automatisk tilbakemelding og AI-basert læring (ATAL) .  

På instituttet er han også kjent for sitt engasjement for rekruttering og formidling. Det er mange arrangementer hvor Mirmotahari har en hånd med i spillet, og han blir ofte invitert til å holde foredrag. Tidligere har han blant annet vært med på å arrangere Sommerskole i robotikk og First Lego league for barn. At han var blant dem som stod på for å få UiO med på The Gathering, kan også nevnes.

Som pappa til en jente på fem og en gutt på tre år, går det i ett også på hjemmefronten. Å leke med barna, beskriver han som det morsomste han gjør.  

– Det hender kona lurer på hvem som egentlig er barnet i huset, spøker han.

– Jeg pleier å si at jeg er litt supermann, svarer Mirmotahari og ler litt, når vi lurer på hvordan han får tiden til å strekke til.

– Jeg har en enorm arbeidskapasitet når jeg er motivert og jobber med noe jeg syns er gøy, og det meste jeg arbeider med er veldig gøy, men det er mye morsomt jeg har lyst til å gjøre som jeg ikke rekker også, presiserer han.

– Studenter som er motiverte, lærer bedre

Når Utdanningsprisen skal deles ut 2. september er det Mirmotaharis undervisning som står i sentrum.

Helt siden studietiden har han høstet anerkjennelse for sin innsats for å styrke studentenes læringsmiljø. I fjor oppnådde han dessuten hedersbetegnelsen meritert utdanner på UiO.

Les mer i Titan: * Omid Mirmotahari utnevnt til merittert utdanner 

I høst skal han i tillegg til å undervise på IFI, dessuten lede et kurs i Universitets- og høgskolepedagogikk på Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

På IFI har han undervist studenter på flere årskull, men det aller morsomste røper han, er å undervise på innføringskurset for førsteårsstudenter.

– Jeg er veldig opptatt av å gi førsteårsstudentene motivasjon og mestringsfølelse, sier han, for er det noe han er helt sikker på, så er det at studenter som er motiverte, lærer og presterer bedre.

En av de tingene han har gjort, etter at han overtok ansvaret for kurset for sju år siden, er å ta i bruk et mentimeter. Dette er et studentresponssystem som brukes for å gjøre forelesningene mer interaktive.

– Noen bruker mentimeter primært til spørsmål og quiz. Vi bruker det også som presentasjonsverktøy, forteller han.

Under forelesningen kan studentene stille spørsmål anonymt via PC eller mobil. En moderator, ofte hans medansvarlige for kurset, professor Yngvar Berg, siler ut spørsmål som ikke er reelle. For det hender noen spør hva som er favorittfargen hans og slike ting. De øvrige spørsmålene tar Mirmotahari opp på storskjermen og besvarer fortløpende eller i bolker.

– Det er ikke så lett å stille spørsmål når det er flere hundre mennesker i salen. Vi ser at studentene stiller mange flere spørsmål når de får være anonyme.

I gjennomsnitt svarer han på rundt 80 spørsmål i løpet av disse forelesningene.

– Undervisningsledelsen var skeptisk

Med utviklingen av dataspillet IN1020 - Universet har Mirmotahari tatt enda et innovativt skritt.

– Undervisningsledelsen ved instituttet var i utgangspunktet skeptisk til idéen, røper han.

Blant kollegene på instituttet og hos fakultetsledelsen var entusiasmen imidlertid større. Med utviklingsmidler fra fakultetet kunne Mirmotahari engasjere studenter til å være med å videreutvikle spillet. 

Da han våren 2024 søkte etter to studenter, fikk han over 30 søknader.

– Det var så mange sterke søkere. Jeg endte opp med å ansette fem stykker i stedet for to. I tillegg meldte det seg seks stykker som ønsket å jobbe med dette gratis, forteller Mirmothari. Tre internasjonale studenter finansiert gjennom IAESTE EUs praksisprogram for studenter, har også jobbet på prosjektet.

Spillet fungerer fordi det motiverer studentene til å lære pensum. At mange studenter opplever at de lærer mye av spillet, skyldes også at læringseffekten er størst når tilbakemeldingene kommer underveis i  læringsprosessen, mener han.

«Ved å se undervisning, vurdering og læringsmiljø i sammenheng fremmer Omid Mirmotahari nye pedagogiske virkemidler», konstaterer priskomiteen.

– Kanskje kan vi lansere UiO - universet

Hva han skal bruke prispengene til, har han ikke rukket å tenke så mye over, men trolig vil han bruke pengene til å lønne studenter til å fortsette å videreutvikle IN1020 - universet, og som han sier, til å komme med bidrag inn i undervisningen. Han håper også at andre fagdisipliner vil bli med i Universet.

– Kanskje kan vi lansere UiO – universet, sier han.

At studentene har spilt en viktig rolle i utviklingen av spillet, er viktig for ham å få fram.

– Studentene er så tett på det det er de lærer. De klarer bedre enn meg å se hvor skoen trykker, poengterer han.

Til middagen på årsfesten kan han utenom kona, ta med ytterligere to personer. Mange velger å invitere foreldre eller andre nære slektninger. Mirmotahari vil i tillegg til sin tidligere veileder og kollega professor Yngvar Berg, ta med en av studentene som har vært med på å utvikle spillet.

– Det var helt mislykket

- Kan du gi oss noen eksempler på negative tilbakemeldinger fra studenter? undrer vi til slutt.

– Før vi tok i bruk mentimeteret prøvde vi oss med twitter. Det var helt mislykket, innrømmer Mirmotahari.

Han forteller at det gjerne er noen få som syns det kan det kan bli litt vel oppstykket med alle mentimeterspørsmålene som skal besvares.

– Her forsøker jeg å være litt proaktiv, sier han og minner om at han har holdt dette kurset mange ganger. Mentimeteret har gitt ham en god pekepinn på hva de fleste studentene synes er vanskelig. 

En tilbakemelding han har tatt til seg, handler mer om kroppsspråket hans

– Jeg går gjerne litt rundt når jeg foreleser. Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at det kan være litt slitsomt, sier han og forsikrer at han nå prøver å stå litt stille innimellom, selv om det ikke alltid faller ham helt naturlig.

– Jeg har så mye energi.

Les intervjuene med vinnerne av UiOs priser for 2024: 

* Forskningsprisen: Dei jaktar på den første gravitasjonsbylgja etter Big Bang

* Pris for yngre forskere: Emily Burger forebygger kreft

* Formidlingsprisen: – Plutselig har det blitt mye mindre kontroversielt å være meg